Polarblåvinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Polarblåvinge
Agriades glandon aquilo, hann
Agriades glandon aquilo, hann
Vitenskapelig(e)
navn
:
Plebeius glandon
(de Prunner, 1798)
Norsk(e) navn: Polarblåvinge
Hører til: blåvinger,
Lycaeninae,
glansvinger,
dagsommerfugler
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: kalkrike sydvendte fjellområder
Utbredelse: Nord-Amerika, Asia, Europa
i fjellet i Norge

Polarblåvinge (Plebeius glandon) er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hannen har lys skifergrå farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller kant (frynser) ytterst, og et smalt mørkere svart (sømlinje) innenfor. Diskal-flekken er tydelig. Vingeundersiden er ganske lik hos begge kjønn.

Hunnen har mørkere brungrå farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller kant (frynser). Vingeundersiden er lik hos begge kjønn.

Vingespennet er mellom 20 og 24 millimeter. Alle vingeundersidene er grå med hvite store og mindre flekker. Flere av flekkene har mørk kjerne, og bakvingen har en antydning til en rød-orange flekk. Diskal-flekken er liten og mørk. Ved vingeroten utbrer et svakt blågrønt fargefelt seg.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er lyst brunsvart hos hunnen og mer gråblå hos hannen. Den har lite hår på oversiden. Undersiden har lys gråhvit hårbekledning.

Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt.

Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.

Indre organer[rediger | rediger kilde]

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver[rediger | rediger kilde]

Egget er gult, rundt og ganske flatt.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grågrønn like etter overvintringen. Senere endrer den farge til mer grønn med en mørk rygglinje. Den har fargetegninger i hvitt og rødt. Undersiden er flat, mens oversiden er hvelvet. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Puppene er først grønn, senere mer brunlig. Den er bønneformet, urørlig og de ligner plantedeler som frø eller lignende. Puppen kan ligge under løse steiner.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Polarblåvinge finnes i fjellområder med basiske bergarter, over 700 moh. I Finnmark kan arten finnes helt ned til havnivå. Arten foretrekker sydvendte lokaliteter med bart berg (svaberg) eller ur, som tidlig blir snøfrie om våren.

Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra juli til begynnelsen av august. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Larvene[rediger | rediger kilde]

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring.

Larven lever som plantespiser, trolig på rødsildre.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader . Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Polarblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Polarblåvinge finnes bare i fjellet Norge i Rondane, Dovre og nord østover til Herjedalen i Sverige Den finnes i isolerte forkomster bare i fjellet over 800 moh i Europa og Asia.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger Fauna Europaea[1] )

Det er uklarheter omkring hvorvidt polarblåvinge er identisk med Agriades aquilo Boisduval, 1832, eller om det er to arter. I nyere litteratur angis polarblåvinge å være utbredd i fjellet i Norden og østover til Asia, mens Agriades aquilo er utbredt i Alpene i det sydlige Europa.

  • sommerfugler (Lepidoptera)
    • gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
      • familie glansvinger (Lycaenidae)
        • delgruppe Lycaeninae
          • blåvinger (Polyommatini)
            • Polarblåvinge – (Plebeius (Agriades) glandon (de Prunner, 1798) )
            • Synonymer:
            • = aquilo Boisduval 1832
            • = nevadensis Zullich 1928
            • = orbitulus Esper 1800
            • = zullichi Hemming 1933

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, Lycaeninae

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]