NS Ungdomsfylking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Medlemmer i NSUF, Nasjonal Samlings barne- og ungdomsorganisasjon før og under krigen, med uniformer og faner i tidstypisk propagandaparade på Karl Johans gate i Oslo under «NSUFs kampdag» 28. september 1941. Kransene ble lagt ned ved statuene av Ibsen og Bjørnson utenfor Nationaltheatret for å hylle de store norske forfatterne.

Nasjonal Samlings Ungdomsfylking, forkortet N. S. Ungdomsfylking og NSUF, var det norske fascist partiet Nasjonal Samlings organisasjon for barn og unge i alderen fra 10 til 18 år før og under andre verdenskrig fra 1933 til frigjøringen våren 1945. NSUF var det norske motstykket til Hitlerjugend, barne- og ungdomsorganisasjonen til det det tyske nazistpartiet.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Ung- og jentehird i NSUF defilerer med senkede solkorsflagg for føreren Vidkun Quisling under «8. riksmøte», partiets landsmøte i Oslo i september 1942.[1]
Unge hirdmenn og -kvinner i NSUF møter Quisling og gjester fra Hitlerjugend under et «førermøte» på NS' førerskole på Jessheim, trolig i 1941 eller 1942.
Unge kvinner i Jentehirden, en organisasjon underlagt NSUF, hilser Quisling under et NS-stevne i Sarpsborg sankthans 1942.

Opprinnelse og utvikling[rediger | rediger kilde]

Nasjonal Samling (NS) sprang ut av Nordisk Folkereisning, en fascistisk gruppe stifta i Oslo i 1931, og ble etablert som politisk parti gjennom en offentliggjøring i Tidens Tegn 17. mai 1933.[2]

Partiets ungdomsorganisasjon ble oppretta allerede i august samme år. Da ble jusstudenten Rolf Jørgen Fuglesang, som seinere ble NS-minister under krigen, landsleder i Den nasjonale Ungdomsfylking, en organisasjon som seinere skifta navn til NS Ungdomsfylking.[3]

NS Studentgruppe, som ble danna i september 1933 og siden omdøpt til Studentfylkingen (NSSF), fikk 200 medlemmer i etableringsåret. NSSF skal ha vært den største aktive politiske gruppa ved Universitetet i Oslo denne høsten.[3]

Fra 1934 fikk NS, opprinnelig i hemmelighet,[4] ytterligere særorganisasjoner, blant annet Unghirden og Guttehirden (NS-speiderne). Partiet, hirdene og de andre gruppene ble organisert strengt militært etter førerprinsippet, direkte inspirert av Hitlers tyske nazistparti.[4]

Etter dårlig resultater i blant annet stortingsvalget 1936, da NS bare fikk to prosent av stemmene, minket medlemstallet, og mye av partiaktiviteten opphørte utover på 1930-tallet.

«Hovedorganisasjonen» og underorganisasjonene fikk imidlertid økt tilslutning, ikke minst blant kvinner og ungdom, etter tyskernes okkupasjon av Norge våren 1940. Ifølge «nyordningen» av 25. september 1940, ble NS eneste lovlige parti i det som ble en ettpartistat der det offentlige skulle «nazifiseres», de vil si styres ideologisk. Partiorganisasjonen ble derfor svært ambisiøs under krigen. Men mangel på folk til stillinger og oppgaver i partiapparat og administrasjon hemmet de planlagte aktivitetene, særlig mot slutten av krigsåra. Ikke minst ble noen tusen unge gutter og menn, som kunne bidratt i dette arbeidet, izteden opptatt som frontkjempere for tyskerne på østfronten.

Organisering og aktiviteter[rediger | rediger kilde]

NSUF var delt inn i undergrupper:

Øverste leder for NSUF var «ungdomsfører» og minister Axel Stang, som også var minister i Quislings regjering. Stabslederne for Unghirden og Guttehirden representerte organisasjonen i Nasjonal Samlings riksledelse. I tillegg hadde man en jentelandsleder for Jentehirden og Småhirden. På fylkesplan hadde man en fylkesungdomsleder for guttene og en fylkesjenteleder for jentene. Organisasjonen var bygget opp etter omtrent samme miliære mønster som Hirden, NS' «elitetropper», med lag, tropp, sveit, fylking og regiment. Lederne hadde samme betegnelser som i Hirden, med tillegg av «ung-».

Ungdomsfylkingen hadde en «Førerskole» på Jessheim, og lag- og troppsførerskoler på flere steder i landet. Flere av de øverste NSUF-lederne hadde bakgrunn fra speiderbevegelsen, og aktiviteten ser ut til å ha vært mer i retning av speidervirksomhet enn politikk. Den nasjonalsosialistiske ideologien ble dog formidlet til medlemmene. Lister over medlemmer tyder på at en betydelig andel var sønner og døtre av NS-medlemmer, og det er dermed tvilsom om så mange ungdommer som ikke på annen måte ville kommet i kontakt med nazismen, ble trukket inn i NS gjennom ungdomsfylkingen.

Fra 1940 var Bjørn Østring landsleder for NSUF, men i 1943 var han iølge NS' årbok isteden ungdomsleder i Fylkesorganisasjon (F.O) 2 Stor-Oslo.

Obligatorisk medlemskap[rediger | rediger kilde]

I februar 1942 ble medlemskap i NS Ungdomsfylking gjort obligatorisk: «Enhver norsk gutt eller gjente skal for sin nasjonale oppdragelses skyld og for å tjene sitt folk og fedreland tjenstgjøre i N.S. Ungdomsfylking. Plikten til ungdomtjeneste begynner 1ste januar det året 10-årsalderen nåes, og opphører 31te desember det år 18-årsalderen nåes.»

Dette var et vedtak som ble motarbeidet av landets lærere. I løpet av noen uker hadde 85 % av landets lærere sendt inn følgende protestbrev

«Jeg finner ikke å kunne medvirke til en oppdragelse av Norges ungdom etter de linjer som er satt opp av NS' ungdomstjeneste, da dette strider mot min samvittighet. Da et medlemskap etter landslederens uttalelser bl.a. pålegger meg forpliktelser til en slik oppdragelse, og det dessuten stilles andre krav som strider mot mine tilsettingsvilkår, finner jeg å måtte meddele at jeg ikke kan betrakte meg som medlem av lærersambandet».

Nærmere en halv million foreldre sendte inn følgende protestbrev: «Jeg ønsker ikke at mitt barn skal delta i NSUF's ungdomstjeneste, da de retningslinjer som er trukket opp for dette arbeidet, strider mot min samvittighet».

Uniformer og merker for Unghirden, Guttehirden, Jentehirden og Småhirden. Uniformene likner på datidens speiderdrakter og er direkte inspirert av Hitlerjugends uniformer i Tyskland. NSUFs solkorsfane hadde grønn bakgrunn. Plansjer fra NS Årbok 1944.

Rettsoppgjør[rediger | rediger kilde]

Quisling og Orvar Sæther, leder av det nazifiserte Norges Lærersamband, blant NSUF-medlemmer. Sankthans 1941.

Medlemmene i NSUF ble i hovedsak ikke strafferettslig forfulgt under rettsoppgjøret på grunn av lav alder, selv om unntak forekom. Under saken mot Axel Stang lå det ham til last at han gjennom NSUF hadde bidratt til å indoktrinere ungdom med nazistiske idealer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jamfør søkbare digitalkopier av Program for Nasjonal samlings 8. riksmøte i Oslo i Oslo 25-27 september 1942 og NS 8. riksmøte (1943)
  2. ^ Nasjonal samlings historiske kamp. Oslo: NS rikspropagandaledelse. 1943. s. 54. 
  3. ^ a b Nasjonal samlings historiske kamp. Oslo: NS rikspropagandaledelse. 1943. s. 62. 
  4. ^ a b Sarpsborg Arbeiderblad 18. mars 1936

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Nasjonal Samling Youth Organization – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons