Wilhelmstrasse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 52°30′34,5″N 13°23′3,9″Ø

Wilhelmstrasse i 2006, sett mot sør rett ved den britiske ambassaden til venstre
Wilhelmstrasse i 1932, sett mot nord ved Rikskanselliet
Wilhelmstrasse i august 1934, sett mot Rikskanselliet (nr. 77) og utenriksdepartementet (nr. 76) på gatens venstre side. Bygningene flagger på halv stang som følge av Paul von Hindenburgs død

Wilhelmstrasse (tysk: Wilhelmstraße) er en rundt 2,5 km lang gate i Berlin, som særlig er kjent for i sin nordlige del å huse det tidligere tyske regjeringskvartalet.

Løp[rediger | rediger kilde]

Wilhelmstrasse går sørover fra Dorotheenstadt til Unter den Linden ved Pariser Platz og Brandenburger Tor, hvor den dreier svakt sørøstlig gjennom Friedrichstadt i bydelen Mitte og møter Stresemannstrasse ved Hallesches Tor og Landwehrkanal i Kreuzberg i sør.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gaten fikk sitt navn etter Fredrik Vilhelm I av Preussen da han døde i 1740. Området ble utviklet Fredrik Vilhelm I, og gaten hadde blitt anlagt i 1731 med navnet Husarenstraße (Husargaten). En rekke prominente personer bygget sine plasser i tilknytning til gaten, blant dem Kurt Kristoff von Schwerin.

I forbindelse med utbyggingen Friedrichstadt, ble gaten forlenget i nordlig retning forbi Unter den Linden, og den nye forlengelsen hadde først navnet Neue Wilhelmstrasse fram til 1822.

Regjeringskvartal[rediger | rediger kilde]

Gatens nordlige løp og dens nærmeste omgivelser var fram til andre verdenskrigs avslutning Tysklands administrative sentrum og regjeringskvartal, med en rekke departementer og utenlandske ambassader. Navnet Wilhelmstrasse ble derfor brukt som synonym for først den prøyssiske regjeringen, deretter den tyske regjeringen, tilsvarende det engelske Whitehall. Til gaten lå også den åpne plassen Wilhelmplatz.

Gaten, eller den umiddelbare nærhet huset blant annet følgende institusjoner:

Etter andre verdenkrig[rediger | rediger kilde]

Det tidligere Luftfartsministeriet i nr. 81-85 var en av de få bygningene som overlevde krigen, og heter nå Detlev-Rohwedder-Haus. Wilhelmstrasse går i forkant bygningen, Niederkirchnerstrasse til venstre

Ved krigens avslutning ble det meste av bebyggelsen lags gaten ødelagt, og ny bebyggelse ble etter hvert reist. Gaten var imidlertid preget av nærheten til Berlinmuren som kuttet gaten ved Niederkirchnerstrasse, tidligere Prinz-Albrecht-Straße og den nordlige delen ble en del av den sovjetiske okkupasjonssonen, og det tidligere regjerings- og ambassadeområdet ble liggende i Øst-Berlin. Den oppnådde derfor ikke sin tidligere status etter krigen. Lite ble gjort i dette området, annet enn å rydde bygningsrestene før DDR ble opprettet i 1949 med Øst-Berlin som hovedstad. Imidlertid oppfattet DDR-styret det tidligere regjeringskvartalet som rester av den tidligere prøyssiske og nasjonalsosialistiske militarismen, og rev ruinene av de tidligere regjeringsbygningene tidlig på 1950-tallet, og det var fra slutten av 1950-tallet ingen bebyggelse langs Wilhelmstrasse fra Unter den Linden og til Leipziger Strasse, bortsett fra den store bygningen i nr 81-85 som hadde huset det tidligere Reichsluftfahrtministerium, bygget i 1935/36 i utpreget nasjonalsosialistisk arkitektur. Denne ble tatt i bruk som kontorer for den sovjetiske okkupasjonsmakten og for Deutsche Wirtschaftskommission, den øverste administrative ledelsen av den sovjetiske okkupasjonssonen av Tyskland, og deretter av Øst-Tysklands ministerråd og Folkekammeret og flere andre øst-tyske departementer. Som Haus der Ministerien ble det et sentrum for arbeideroppstanden 17. juni 1953.

I 1964 ble den delen som lå i Øst-Berlin omdøpt til Otto-Grotewohl-Strasse, etter den øst-tyske politikeren Otto Grotewohl som døde dette året. Etter Berlinmurens fall fikk hele gaten igjen navnet Wilhelmstrasse.

Men den britiske ambassaden ble gjenoppbygget i Wilhelmstrasse 70-71 mellom 1998 og 2000. Willy-Brandt-Haus, de tyske sosialdemokratenes partihovedkvarter ligger i gatens søndre del, i Wilhelmstrasse 140. Gaten er i dag avstengt av sikkerhetsmessige grunner ved den britiske ambassaden, og er dermed ikke en gjennomfartgate i byen.

Den norske ambassaden lå i nr. 5 fram til de nordiske ambassader i Berlin ble samlet i 1999 i Tiergarten.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]