Hugh Trevor-Roper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hugh Trevor-Roper
Hugh Trevor-Roper (1975).jpg
Født15. januar 1914[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
GlantonRediger på Wikidata
Død26. januar 2003[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (89 år)
Oxford[6]Rediger på Wikidata
Ektefelle Lady Alexandra Haig (1954–)[7][8]Rediger på Wikidata
Far Bertie William Edward Trevor-RoperRediger på Wikidata
Mor Kathleen Elizabeth DavidsonRediger på Wikidata
Søsken Patrick Trevor-RoperRediger på Wikidata
Utdannet ved Christ Church, Charterhouse School, Belhaven Hill School, Merton CollegeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Politiker, moderne historiker, historiker, universitetslærer, journalist, essayist, offiser[9], etterretningsoffiser[9]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927)Rediger på Wikidata
Medlem av Society of Antiquaries of London, British Academy, American Academy of Arts and Sciences, Stubbs SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser Festskrift (1981), Fellow of the Society of Antiquaries, Fellow of the British Academy, Fellow of the Royal Historical SocietyRediger på Wikidata

Hugh Redwald Trevor-Roper, baron Dacre av Glanton, (født 15. januar 1914 i Glanton i Northumberland i England, død 26. januar 2003 i Oxford) var en britisk historiker. Trevor-Roper var professor ved University of Oxford. Han spesialiserte seg på tidlig-moderne britisk historie og det nasjonalsosialistiske Tysklands historie.

Liv og gjerning[rediger | rediger kilde]

Trevor-Roper ble født i Glanton i Northumberland i England, der faren var lege. Han ble utdannet i Oxford i klassisk og moderne historie. I 1940 fikk han publisert et verk om William Laud der han utfordret de rådende oppfatninger omkring Laud.[trenger referanse]

Under andre verdenskrig jobbet Trevor-Roper i Secret Intelligence Service, der han en tid arbeidet med å sikre radiokommunikasjonen, senere med å dekode meldinger fra den tyske kontraspionasjen, Abwehr.

I 1945 tjenestegjorde Trevor-Roper i britisk etterretning og i det okkuperte Tyskland fikk han i oppdrag å undersøke hva som hadde skjedd med Adolf Hitler i krigens sluttfase. Etterretningsrapporten ble til hans mest kjente bok, The Last Days of Hitler, der han beskrev Hitler i hans ti siste levedager.[10] Sovjetiske myndigheter var med vage om hva som hadde skjedd i Berlin.[11] Etter utgivelsen mottok Trevor-Roper dødstrusler fra Stern-banden, som mente Trevor-Roper la for mye vekt på Hitlers karisma, og samtidig fritok det tyske folk.[trenger referanse]

Hovedtemaene i tidlig europeisk historie var for Trevor-Roper intellektuell vitalitet, religionsstrider og avvik mellom protestantiske og katolske stater, hvor de sistnevte var forbigått både økonomisk, politisk og konstitusjonelt.[trenger referanse] Europeisk oversjøisk ekspansjon var en av flere konsekvenser av disse prosessene. Ekspansjon var et hovedelement i tidlig moderne europeisk historie. Her siktet han både til kolonibyggingen og den intellektuelle utvidelsen med reformasjon, nasjonalistisk tenking og opplysningsideene. Hekseforfølgelsene på 1500- og 1600-tallet så Trevor-Roper som en reaksjon mot den gryende veksten i ulike doktriner, som kunne spores tilbake til striden mellom det fornuftsbaserte verdenssynet fremmet av Erasmus fra Rotterdam og andre humanister, rettet mot de åndelige verdiene i reformasjonen.[trenger referanse]

Trevor-Roper uttalte at historie må forstås som kunst og ikke som vitenskap og hevdet at forestillingsevnen var den viktigste nøkkelfaktoren hos en historiker.[trenger referanse] Historien var full av kontingens og fortellingen om fortiden var verken om vedvarende framgang eller om forfall, men utslag av hendelser og særlig av personer sine valg på gjeldende tid.[trenger referanse] Selv om Trevor-Roper erkjente sosiale trender sin påvirkning på historien, var det individuelle handlinger som utgjorde forskjellen.[trenger referanse]

Trevor-Roper foretrakk artikkelen fremfor boka som medium. I sine artikler om sosialhistorie i 1950- og 1960-årene var han under sterk påvirkning fra den franske «Annales-skolen», særlig Fernand Braudel, og gjorde mye for å introdusere Annales-skolen til den engelskspråklige verden.

Trevor-Roper fant i disputten mellom puritanere og arminiere den viktigste grunnen til den engelske borgerkrigen.[trenger referanse] Uenigheten dreier seg om saker som fri vilje kontra predestinasjon, om prekener og betydningen av sakramentene, senere handlet striden om Church of England. Puritanerne ønsket ei desentralisert og mer likeverdig kirke med vekt på lekfolket, mens arminierene ønsket ei ordnet kirke med et fast hierarki med biskoper på toppen og vektlegging på guddommelig rett og frelse gjennom den frie viljen.

Som historiker i engelsk historie ble Trevor-Roper berømt for sine disputter med samtidige historikere som Lawrence Stone og Christopher Hill.[trenger referanse] Deres materialistiske forklaringer til den engelske borgerkrigen angrep han med entusiasme. Trevor-Roper gikk sterkt i møte med kristensosialisten Richard Tawney, Hill og Stone, som la til grunn at den britiske adelen var på vei oppover økonomisk i hundreåret før den engelske borgerkrigen. For disse historikerne var dette en viktig grunn til borgerkrigen i 1642. Trevor-Roper hevdet at mens folk i embetsposisjon og sakførere ble rikere, opplevde den lave landadelen nedgang, og at det var en årsak til borgerkrigen.[trenger referanse] Ei tredje gruppe, J.H. Hexter og Geoffrey Elton, hevdet borgerkrigen ikke kom av noen av dem.

Trevor-Roper angrep historiefilosofer som Arnold J. Toynbee og marxisten E.H. Carr, samt kollegaen A.J.P. Taylor for deres oppfatninger om årsakene til den andre verdenskrigen.

I 1979 ble han adlet, og valgte tittelen baron Dacre av Glanton. Han døde i Oxford i 2003.

Verk på norsk av og om Trevor-Roper[rediger | rediger kilde]

  • Hitlers siste dager, 1948 og 1966
  • Om hekser og heksejakt, 1968
  • Johan Scharffenberg:Folke Bernadotte og det svenske redningskorps 1945: Trevor-Ropers angrep på Bernadotte, 1958

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Archbishop Laud, 1573-1645, 1940.
  • The Last Days of Hitler, 1947.
  • Historical Essays, 1957.
  • "The General Crisis of the Seventeenth Century" pages 31-64 from Past and Present, Volume 16, 1959. online[død lenke]
  • "A. J. P. Taylor, Hitler and the War" side 86-96 fra Encounter, Volume 17, juli 1961.
  • Blitzkrieg to Defeat: Hitler's War Directives, 1939-1945, 1965, 1964.
  • The Rise of Christian Europe, 1965.
  • Hitler's Place In History, 1965.
  • The Crisis of the Seventeenth Century: Religion, the Reformation, and Social Change, and Other Essays, 1967. full text online
  • The Age of Expansion, Europe and the World, 1559-1600, ed. Hugh Trevor-Roper, 1968.
  • The Philby Affair : Espionage, Treason, And Secret Services, 1968.
  • The Romantic Movement And The Study Of History: the John Coffin memorial lecture delivered before the University of London on 17 February 1969, 1969.
  • The Plunder Of The Arts In The Seventeenth Century, 1970.
  • Queen Elizabeth's First Historian: William Camden and the Beginning of English "Civil History", 1971.
  • A Hidden Life: The Enigma of Sir Edmund Backhouse, 1976.
  • Princes and Artists: Patronage and Ideology at Four Habsburg Courts, 1517-1633, 1976.
  • History and Imagination: A Valedictory Lecture Delivered before the University of Oxford on 20 May 1980, 1980.
  • Renaissance Essays, 1985.
  • Catholics, Anglicans and Puritans: Seventeenth Century Essays, 1987.
  • From Counter-Reformation to Glorious Revolution, 1992.
  • Letters from Oxford: Hugh Trevor-Roper to Bernard Berenson. ed. Richard Davenport-Hines. L.: Weidenfeld & Nicolson, 2006 (ISBN 0-297-85084-9).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøksdato 27. april 2014
  2. ^ a b Kindred Britain, oppført som Maj. Hugh Redwald Trevor-Roper, Kindred Britain ID I29479
  3. ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p7432.htm#i74311, oppført som Professor Hugh Redwald Trevor-Roper, Baron Dacre of Glanton
  4. ^ Munzinger-Archiv, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Hugh R. Trevor-Roper, Munzinger IBA 00000003606
  5. ^ Autorités BnF, besøksdato 10. oktober 2015, data.bnf.fr
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 31. desember 2014
  7. ^ Kindred Britain
  8. ^ The Peerage person ID p7432.htm#i74311, besøksdato 7. august 2020
  9. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, besøksdato 17. juli 2020, Oxford Biography Index Number 88756
  10. ^ «The 100 best nonfiction books: No 32 – The Last Days of Hitler by Hugh Trevor-Roper (1947)». the Guardian (engelsk). 5. september 2016. Besøkt 12. september 2020. «When hostilities ended, Trevor-Roper found himself in occupied Germany. He was appointed by Dick White, then head of counterintelligence in the British zone, to find out what had happened to Hitler.» 
  11. ^ Buruma, Ian (18. mars 2005). «God and monsters». Financial Times. «Please use the sharing tools found via the share button at the top or side of articles. Copying articles to share with others is a breach of FT.com T&Cs and Copyright Policy. Email licensing@ft.com to buy additional rights. Subscribers may share up to 10 or 20 articles per month using the gift article service. More information can be found at https://www.ft.com/tour. https://www.ft.com/content/69dfc1f6-95e7-11d9-ae9d-00000e2511c8 The first writer to describe Hitler’s end was the British historian, Hugh Trevor-Roper. His book, The Last Days of Hitler, published in 1947, was commissioned by British intelligence in an attempt to demystify the circumstances of Hitler’s demise. The Soviets, who conquered Berlin, were being deliberately vague about it. Trevor-Roper guessed that they were afraid that Hitler’s suicide by shooting would seem too heroic, a soldier’s death, and thus a potential source of glorification. The bunker, they seem to have worried, might easily become a place of pilgrimage. And so the Oxford historian was asked to cast his sober analysis on these matters and make sure that Hitler was truly dead, as a murderous leader and a figure of myth.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]