Hugh Trevor-Roper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hugh Trevor-Roper
Hugh Redwald Trevor-Roper
Hugh Trevor-Roper (1975).jpg
Født 15. januar 1914
Glanton, Northumberland, England
Død 26. januar 2003 (89 år)
Oxford, England
Ektefelle Alexandra Henrietta Louisa Howard-Johnston
Barn tre stebarn
Utdannet ved Christ Church, Charterhouse School
Utdannelse Belhaven Hill School Charterhouse School
Yrke Historiker
Nasjonalitet England Engelsk
Medlem av Society of Antiquaries of London, British Academy, American Academy of Arts and Sciences

Hugh Redwald Trevor-Roper, baron Dacre av Glanton (født 15. januar 1914 i Glanton i Northumberland i England, død 26. januar 2003 i Oxford) var en britisk historiker. Trevor-Roper var professor ved University of Oxford, og spesialiserte seg på tidlig-moderne britisk historie og det nasjonalsosialistiske Tysklands historie.

Liv og gjerning[rediger | rediger kilde]

Trevor-Roper ble født i Glanton i Northumberland i England, der faren var lege. Han ble utdannet i Oxford i klassisk og moderne historie. I 1940 fikk han publisert et verk om William Laud der han utfordret de rådende oppfatninger omkring Laud.

Under andre verdenskrig jobbet Trevor-Roper i Secret Intelligence Service, der han en tid arbeidet med å sikre radiokommunikasjonen, senere med å dekode meldinger fra den tyske kontraspionasjen, Abwehr.

I 1945 fikk Trevor-Roper i oppdrag å undersøke Adolf Hitlers død, og motbevise Sovjetunionens påstander om at Hitler var i live. Arbeidet satte ham i stand til å skrive sin mest kjente bok, The Last Days of Hitler, der han beskrev Hitler i hans ti siste levedager. Etter utgivelsen mottok Trevor-Roper dødstrusler fra Stern-banden, som mente Trevor-Roper la for mye vekt på Hitlers karisma, og samtidig fritok det tyske folk.

Hovedtemaene i tidlig europeisk historie var for Trevor-Roper intellektuell vitalitet, religionsstrider og avvik mellom protestantiske og katolske stater, hvor de sistnevte var forbigått både økonomisk, politisk og konstitusjonelt. Europeisk oversjøisk ekspansjon var en av flere konsekvenser av disse prosessene. Ekspansjon var et hovedelement i tidlig moderne europeisk historie. Her siktet han både til kolonibyggingen og den intellektuelle utvidelsen med reformasjon, nasjonalistisk tenking og opplysningsideene. Hekseforfølgelsene på 1500- og 1600-tallet så Trevor-Roper som en reaksjon mot den gryende veksten i ulike doktriner, som kunne spores tilbake til striden mellom det fornuftsbaserte verdenssynet fremmet av Erasmus fra Rotterdam og andre humanister, rettet mot de åndelige verdiene i reformasjonen.

Trevor-Roper uttalte at historie må forstås som kunst og ikke som vitenskap og hevdet at forestillingsevnen var den viktigste nøkkelfaktoren hos en historiker. Historien var full av kontingens og fortellingen om fortiden var verken om vedvarende framgang eller om forfall, men utslag av hendelser og særleg av personar sine valg på gjeldende tid. Selv om Trevor-Roper erkjente sosiale trender sin påvirkning på historien, var det individuelle handlinger som utgjorde forskjellen. Trevor-Roper foretrakk artikkelen fremfor boka som medium. I sine artikler om sosialhistorie i 1950- og 1960-årene var han under sterk påvirkning fra den franske «Annales-skolen», særlig Fernand Braudel, og gjorde mye for å introdusere Annales-skolen til den engelskspråklige verden.

Trevor-Roper fant i disputten mellom puritanere og arminiere den viktigste grunnen til den engelske borgerkrigen. Uenigheten dreier seg om saker som fri vilje kontra predestinasjon, om prekner og betydningen av sakramentene, senere handlet striden om Church of England. Puritanerene ønsket ei desentralisert og mer likeverdig kirke med vekt på lekfolket, mens arminierene ønsket ei ordnet kirke med et fast hierarki med biskoper på toppen og vektlegging på guddommelig rett og frelse gjennom den frie viljen.

Som historiker i engelsk historie ble Trevor-Roper berømt for sine disputter med samtidige historikere som Lawrence Stone og Christopher Hill. Deres materialistiske forklaringer til den engelske borgerkrigen angrep han med entusiasme. Trevor-Roper gikk sterkt i møte med kristensosialisten Richard Tawney, Hill og Stone, som la til grunn at den britiske adelen var på vei oppover økonomisk i hundreåret før den engelske borgerkrigen. For disse historikerne var dette en viktig grunn til borgerkrigen i 1642. Trevor-Roper hevdet at mens folk i embetsposisjon og sakførere ble rikere, opplevde den lave landadelen nedgang, og at det var en årsak til borgerkrigen. Ei tredje gruppe, J. H. Hexter og Geoffrey Elton, hevdet borgerkrigen ikke kom av noen av dem.

Trevor-Roper angrep historiefilosofer som Arnold J. Toynbee og marxisten E. H. Carr, samt kollegaen A. J. P. Taylor for deres oppfatninger om årsakene til den andre verdenskrigen.

År 1979 ble han adlet, og valgte tittelen Baron Dacre av Glanton. Han døde i Oxford i 2003.

Verk på norsk av og om Trevor-Roper[rediger | rediger kilde]

  • Hitlers siste dager, 1948 og 1966
  • Om hekser og heksejakt, 1968
  • Johan Scharffenberg:Folke Bernadotte og det svenske redningskorps 1945: Trevor-Ropers angrep på Bernadotte, 1958

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Archbishop Laud, 1573-1645, 1940.
  • The Last Days of Hitler, 1947.
  • Historical Essays, 1957.
  • "The General Crisis of the Seventeenth Century" pages 31-64 from Past and Present, Volume 16, 1959. online[død lenke]
  • "A. J. P. Taylor, Hitler and the War" side 86-96 fra Encounter, Volume 17, juli 1961.
  • Blitzkrieg to Defeat: Hitler's War Directives, 1939-1945, 1965, 1964.
  • The Rise of Christian Europe, 1965.
  • Hitler's Place In History, 1965.
  • The Crisis of the Seventeenth Century: Religion, the Reformation, and Social Change, and Other Essays, 1967. full text online
  • The Age of Expansion, Europe and the World, 1559-1600, ed. Hugh Trevor-Roper, 1968.
  • The Philby Affair : Espionage, Treason, And Secret Services, 1968.
  • The Romantic Movement And The Study Of History: the John Coffin memorial lecture delivered before the University of London on 17 February 1969, 1969.
  • The Plunder Of The Arts In The Seventeenth Century, 1970.
  • Queen Elizabeth's First Historian: William Camden and the Beginning of English "Civil History", 1971.
  • A Hidden Life: The Enigma of Sir Edmund Backhouse, 1976.
  • Princes and Artists: Patronage and Ideology at Four Habsburg Courts, 1517-1633, 1976.
  • History and Imagination: A Valedictory Lecture Delivered before the University of Oxford on 20 May 1980, 1980.
  • Renaissance Essays, 1985.
  • Catholics, Anglicans and Puritans: Seventeenth Century Essays, 1987.
  • From Counter-Reformation to Glorious Revolution, 1992.
  • Letters from Oxford: Hugh Trevor-Roper to Bernard Berenson. ed. Richard Davenport-Hines. L.: Weidenfeld & Nicolson, 2006 (ISBN 0-297-85084-9).