Artur Axmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Artur Axmann
Arthur Axmann.jpeg
Født 18. februar 1913
Hagen
Død 24. oktober 1996
Berlin
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser German Order, Goldenes Parteiabzeichen der NSDAP

Arthur Axmann (til venstre), riksungdomsfører og leder for Hitler-ungdommen i det nazistiske Tyskland 1940-1945, sammen med storadmiral Karl Dönitz og gutter fra Marine-HJ ombord på skoleskipet «Horst Wessel» i november 1943

Artur Axmann (født 18. februar 1913 i Hagen i Tyskland, død 24. oktober 1996 i Berlin) var en ledende nazistisk embedsmann som ble leder for Hitler-Jugend.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Axmann forhøres under Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig. Foto fra oktober 1947.
«Riksungdomsføreren besiktiger artilleriskolen i Jüterbog hvor utsnitt av artilleriets tjeneste og innsats ble vist ham. Bildet viser grovt skyts. 23. juli 1943
Fra venstre: Kvinnelederen Gertrud Scholtz-Klink, SS-lederen Heinrich Himmler, Hitlers stedfortreder Rudolf Hess, riksungdomsfører Baldur von Schirach og hans etterfølger Artur Axmann gjør nazihilsen under et Hitler-Jugend-arrangement i Berlin februar 1939.

Artur Axmann, ynngstemann av fem søsken, vokste fra tre års alder opp i bydelen Wedding i Berlin. Der arbeidet faren som forsikringsansatt frem til sin død i 1918.

Han begynte på skolen i 1919, og ble i 1921 overført til en eliteklasse på grunn av sine fremragende evner. I 1922 fikk han et stipent til å begynne på en Oberrealschule.

I november 1928 trådte han inn i Hitler-Jugend (HJ), og ble kort etter HJ-fører for bydelen Wedding. Han ble med i ledelsen av Hitler-Jugend i 1932.

Ved Universitetet i Berlin studerte han økonomi, stats- og rettsvitenskap. Etter at moren ble arbeidsløs i 1931 avbrøt han studiet for å arbeide for familiens underhold. I september 1931 ble han medlem av NSDAP (Mitgliedsnummer 629507) og ble i 1932 kalt til et verv i riksledelsen av HJ, og overtok organisasjonen av bedrifts- og yrkessskolecellene.

Karriere i det nazistiske Tyskland[rediger | rediger kilde]

Fra mai 1933 var Axmann områdefører og leder av Riksungdomsledelsens sosiale embede. I november 1934 overtok han ledelsen av HJ i Berlin og i juli 1936 ble han leder for Reichsberufswettkampf.

Han tjenestegjorde som soldat på vestfronten under annen verdenskrig i 1939/1940, og mistet da sin høyre arm.

Den 1. mai 1940 ble han stedfortreder for Hitler-Jugends Reichsjugendführer («riksungdomsfører») Baldur von Schirach, og den 8. august 1940 ble han von Schirachs etterfølger. Han forserte militariseringen av Hitler-Jugend og omdannet HJs Streifendienst (patruljetjeneste) til en rekrutteringsorganisasjon for Waffen-SS. I 1944 ble han dekorert for sin innsats for Det tyske rike.

Under de siste krigsukene kommanderte Axmann sammenraskede elementer fra HJ som del av «Folkestormen» (Volkssturm) i forsvarskampene mot de sovjetiske armeer som rykket frem mot og inn i Berlin. Kort etter Hitlers selvmord i mai 1945 flyktet han sammen med Martin Bormann fra Førerbunkeren i Berlin. Han ble offisielt erklært for død, men levde uoppdaget under dekknavnet Erich Siewert i Mecklenburg. I desember 1945 ble han avslørt i Lübeck og arrestert.

I april 1949 ble Artur Axmann dømt til tre års fengsel, og i august 1958 ble han også dømt til en pengestraff på 35 000 tyske mark for å ha «hisset opp ungdommen».

Annet[rediger | rediger kilde]

Da Artur Axmann besøkte Oslo i 1941, ble det arrangert fakkeltog og stort møte i Colosseum kino 1. februar.[trenger referanse]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]