Volkssturm
Volkssturm eller Der Deutsche Volkssturm («Den tyske folkestormen») var en tysk milits som ble opprettet på ordre fra det nazistiske Tysklands rikskansler og fører Adolf Hitler den 18. oktober 1944, og nedlagt ved andre verdenskrigs slutt. Den militære formasjonen var et siste desperat forsøk på å forsvare tysk territorium mot de alliertes styrker. Alle menn mellom 16 og 60 år som ikke allerede gjorde tjeneste i en annen militær enhet, ble utskrevet. Mot slutten av krigen ble også yngre gutter tatt inn.[trenger referanse]
Historikk[rediger | rediger kilde]
Volkssturm hadde eksistert på papiret siden ca. 1935, men det var først på høsten 1944 at Hitler beordret Martin Bormann til å rekruttere seks millioner menn til Tysklands hjemmeforsvar. Basisenheten var bataljonen, bestående av 642 menn. De fleste av medlemmene var hentet fra Hitlerjugend, eller var personer som tidligere hadde blitt regnet som uegnet for militærtjeneste på grunn av fysiske eller psykiske defekter. Mange av dem var krigsinvalide fra første verdenskrig eller den pågående krigen. Det ble også utskrevet mange som tidligere hadde yrker som var viktige for krigens gang, som jernbaneansatte. Etterhvert som Tysklands infrastruktur raste sammen var det mer presserende å skaffe soldater enn å opprettholde disse stillingene.
Enhetene var underlagt hjemmehæren, som på slutten av 1944 og begynnelsen av 1945 var under SS-sjef Heinrich Himmlers kommando. Den ble senere underlagt Karl Dönitz.
Medlemmene fikk en kort opplæring, som besto av politisk indoktrinering og basisopplæring i våpenbruk. Hovedvåpnene var rifler og Panzerfaust, et tysk antistridsvognvåpen, De avla etter dette ed til Hitler, og ble sendt i kamp. De skulle egentlig brukes til forsvar av sine egne distrikter, men mange ble sendt til viktige frontavsnitt.
Under slaget om Berlin ble store styrker fra Volkssturm satt inn. De hadde dårlig utstyr og lite trening, og sto mot en tall-, utstyrs- og erfaringsmessig overlegen sovjetisk styrke. Særlig de yngste medlemmene, som hadde vokst opp etter NSDAPs maktovertagelse, kjempet med fanatisk mot, og en meget høy andel falt i kampene.
De fleste historikere er enige om at Volkssturm hadde en ubetydelig effekt på krigens gang. I noen mindre områder kunne de ha en betydning, men bare som en forsinkende styrke.
-
Volkssturmsoldat med Panzerfaust, tysk antistridsvognvåpen, i mars 1945 -
Volkssturmsoldat i april 1945 -
Uniformering og grader[rediger | rediger kilde]
Fordi det ikke fantes nok uniformer, besto Volkssturm-uniformen kun av et svart armbind med teksten «Deutscher Volkssturm – Wehrmacht». Dette var minstekravet i Haag-konvensjonen, for at medlemmene skulle kunne anerkjennes som stridende parter. Insigniene var forskjellig antall sølvromber på kragen. Mange av medlemmene hadde uniformer fra andre steder, som Hitlerjugend eller Reichsbahn.
Gradshierakiet i Volkssturm var enkelt og bestod av bare fem grader:
- Volkssturmmann («folkestormsoldat», ingen gradmarkering)
- 1 Gruppenführer («lagfører», må ikke forveksles med Gruppenführer i SA og SS)
- 2 Zugführer («troppsjef»)
- 3 Kompanieführer («kompanisjef»)
- 4 Bataillonsführer («bataljonssjef»)
Kjente medlemmer[rediger | rediger kilde]
- Ernst Tiburzy, mottager av Ridderkorset
- Wilhelm Sitt, mottager av Ridderkorset
- Otto Herzog, mottager av Ridderkorset
- Karl Pakebusch, mottager av Ridderkorset
- Hans Magnus Enzensberger, tysk forfatter født 1929
Se også[rediger | rediger kilde]
- Werwolf, sabotasjeorganisasjon i den tyske motstanden mot slutten av krigen
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Volkssturm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
