Hippie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Hippi)
Hopp til: navigasjon, søk
Hippier under Woodstock-festivalen i USA 1969.
Langhårede, barbeinte hippie-ungdommer deler en joint, en marihuanasigarett, i Palm Springs i California i USA i 1969.
En ung hippie rekker en blomst, et symbol på «Flower Power», til en militærpolitimann under en demonstrasjon i USA 1967
En ung mann kledt i stilriktig hippie-utstyr under et Rainbow Gathering-arrangement i Nezhitino i Russland 2005.
Hippievan; en Volkswagen-varebil fra 1960-tallet dekorert med blomstermalerier i datidens psykedeliske mønstre og farger.

Hippie er en betegnelse på en deltaker i hippiebevegelsen, en ungdoms- og protestbevegelse som vokste frem på midten av 1960-tallet som en videreutvikling av beat-generasjonen i USA og Europa. Hippiene, også ofte kalt «blomsterbarna», protesterte mot det materialistiske samfunnet og dets fokus på forbruk. Hippiebevegelsen søkte å utvikle både politiske, åndelige og kulturelle alternativer. Det utgjorde en motkulturell grasrotbevegelse, med alternative ideer, symboler og stiluttrykk.

Hippiene skapte, ofte inspiret av psykedeliske midler som LSD og marihuana, viktige nye kunstneriske uttrykk, spesielt innen rockemusikk.

Ordbakgrunn[rediger | rediger kilde]

Begrepet «hippie» kom fra det engelske ordet «hip». Dette var amerikansk beatnikslang for en person som var «med i tiden». Ordet hippie opptrer i Jack Kerouacs roman På kjøret (On the Road) fra 1957.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

I tillegg til de motkulturelle verdiene, rockemusikken og narkotikaromantikken, var hippiebvegelsen preget av en spesiell visuell stil og fri, fargerik klesdrakt. Hippiene hadde gjerne langt, utslått hår, gikk barbeint og med løse, vide plagg, ofte av naturmaterialer. Bildet viser en «moderne» hippie med fargede bånd innflettet i dreads-frisyren.

Ett av kjennetegnene for hippiene var at de var imot den materielle grådigheten i samfunnet og at de ikke stolte på etablerte sannheter fra foreldregenerasjonen. Hippiene var ikkevoldelige og antimilitaristiske. Deres motto var Make love, not war («Elsk, ikke krig»). Derfor var den amerikanske Vietnamkrigen et symbol på det de var imot, en fortsettelse av all elendigheten fra andre verdenskrig, med konsentrasjonsleirene og atombombene over Nagasaki og Hiroshima. Antimilitarismen var således et element i generasjonskløften. Krigsheltene var dårlige forbilder. Hippienes lange hår markerte både opposisjon til den eldre generasjon og for å vise avstand til de kortklipte amerikanske soldatene. Det lange håret var et symbol slik også blomster var et tegn på fred og harmoni, og derfor ble hippiene også kalt for blomsterbarn. Begge kjønn gikk barbent, hadde blomster i håret og rundt halsen og fargerike klær. Musikk var også viktig, og mange begynte selv å spille gitar.

Hippiebevegelsen ble en protest som besto av nedstrippede, sminkeløse mennesker som verdsatte det opprinnelige mennesket og naturen rundt. Hippiebevegelsen var også utgangspunktet for omfattende kulturell og kunstnerisk nyskaping, spesielt innen musikk, men også innen billedkunst, litteratur, film, tegneserier og alle mulige hybrider av disse, ofte beskrevet som undergrunnsstil eller underground.

Bruk av cannabis som erstatning for alkohol og etter hvert også psykedeliske stoffer som LSD og meskalin som midler til selvutvikling og «kosmisk innsikt» var en viktig del av hippenes alternative livsstil.

I Norge dukket de første hippiene opp i Slottsparken i Oslo rundt 1965.

Den store hippiebevegelsen ebbet ut mot slutten av 1970-tallet i møte med punk-kulturen. Bevegelsen møtte også delvis motstand i de mer tradisjonelle politiske ungdomsbevegelsene i samme tiår.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

The Summer of Love. ZDF 2007.

Se også[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.