Fredssymboler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
FNs merke med olivengrener som fredssymbol.
Moderne jakkemerke med det internasjonale «peace-merket».

Fredssymbol er et visuelt eller annet symbol for fred og dermed i motsetning til kamp og krig. Det har vært mange fredssymboler i forskjellige tidsepoker og kulturer, og med ulik historie innen politikk, krigføring, religion og andre områder. Fredssymboler er forskjellige fra «seiersymboler» som symboliserer den som vinner i krig, kamp, konkurranser og kappestrid, bl.a. laurbærkransen.

Hvit farge og hvitt flagg er mye brukt i vestlig kultur som tegn på fred. Bruken av et hvitt flagg kan i kampsituasjoner vise et ønske om fred og/eller om å overgi seg.

Blant de eldste fredsymbolene er olivenkvisten og olivenbladet; de tidlige kristne brukte due med olivenkvist i nebbet (Noas due i Bibelen) som symbol. Denne bruken ser vi i kirkekunst og ble særlig tatt opp på 1600-1700-tallene som allegorisk emblem og i kjennetegn slik som i våpenskjold. Due med olivenkvist eller -blad i nebbet blir ofte kalt «fredsduen». Bruken av den som fredssymbol ble utbredt i antikrigsbevegelsen etter andre verdenskrig, særlig etter at Pablo Picasso i 1949 hadde lagd sin berømte tegning av den.

To olivengrener stilt som en krans, er brukt som fredssymbol i De forente nasjoners (FN) merke og flagg. Slik olivenkrans finnes også i det greske riksvåpenet og har tradisjoner tilbake til antikken i gresk kultur.

Andre fredssymboler i kunst, emblemer, flagg, våpenmerker og andre merker, er eikegren, eikekvist og eikeblad, samt palmeblad og palmekvist.

Et fredssymbol fra nyere tid er V-tegnet som ble mest kjent på 1900-tallet, men som har en lang forhistorie. Tegnet kan bli vist med å holde opp to fingre, og tegnet er brukt også med bokstaven V.

På 1900-tallet kom «peace-merket»: det ble opprinnelig designet i 1958 til den britiske anti-atomvåpen-bevegelsen (Campaign for Nuclear Disarmament). Merket er brukt i ulike typer fredsflagg.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]