Louth (grevskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Louth
An Lú (ga)
Ruinene av Carlingford Castle og innsjøen

Flagg

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsLeinster
Adm. senterDundalk
Areal826 km²
Befolkning139 100 (2022[1])
Bef.tetthet155,42 innb./km²
Nettsidewww.louthcoco.ie/en/
Kart
Louth
53°50′00″N 6°30′00″V
Louth på Commons

Louth (irsk: An Lú)[2] er et grevskap i provinsen Leinster i Irland. Louth grenser i nord til Nord-Irland ved sundet Carlingford Lough. Administrasjonsbyen er Dundalk. Grevskapet hadde litt mer enn 139 100 innbyggere ved folketellingen i 2022.[1]

Grevskapet Louth har navn etter landsbyen Louth, som igjen har navn etter den gammelirske guden Lugh (moderne irsk Lú).[2][3] I de mytologiske tekster er han representert både som en helt og som en overkonge i den fjerne fortid.[4] Historisk har stedsnavnet blitt stavet forskjellig; «Lugmad», «Lughmhaigh», og «Lughmhadh».

Geografi[rediger | rediger kilde]

Louth, i daglig tale tidvis omtalt som «The Wee County», er det minste av Irlands 32 grevskaper etter område. Det er det 17. mest folkerike grevskapet, noe som gjør det til det fjerde tettest befolkede grevskapet på øya Irland. Det er det minste av Leinsters 12 grevskaper i størrelse og det sjette største etter befolkning. Louth grenser til fire grevskaper: Meath i sør, Monaghan i vest, Armagh i nord og Down i nordøst. Det avgrenset mot øst av Irskesjøen. Dundalk er administrasjonsbyen og ligger omtrent 80 km fra Belfast (i Nord-Irland) og 85 km fra Dublin (i republikken Irland). Louth er også det nordligste grevskapet i Leinster, og det eneste grevskapet i provinsen som deler en grense med Nord-Irland.[5][6]

Klima[rediger | rediger kilde]

Vintersnø på Slieve Foy

Louth har et maritimt klima (Köppens klimaklassifisering Cfb), med kjølige fuktige somre og milde vintre, sterkt påvirket av atlantiske havstrømmer. Kystområder opplever generelt mildere vintre og kjøligere, vindfullere somre enn innlandsområder. Om dagen er temperaturen generelt i området 18–23 °C i hele fylket i juli, med laveste om nettene i området til 10–14 °C. Januar og februar er de kaldeste månedene, med gjennomsnittlige daglige minimumstemperaturer som vanligvis faller under 2 °C.[7][8][9]

Met Éireann registrerer klimadata for grevskapet fra deres stasjonen på Boharnamoe, ca. 1 kilometer fra Ardee, sørvest i grevskapet.[10] Louths rekordhøye temperatur er 30,9 °C, satt til 12. juli 1983. Den kaldeste temperaturen som noen gang er registrert i Louth var 1. januar 1979, da temperaturen ved Ardee falt til -15,2 °C. På grunn av den modererende påvirkningen fra Irskesjøen, har temperaturen ved Ardee bare passert 30 °C én gang siden registreringene startet i 1968. Langvarig eller tung snø er sjelden, men det meste av grevskapet vil typisk oppleve snøfall på kun noen få dager i året.[11][12]

Sommereng i Johnstown

Nedbøren er jevnt fordelt året rundt, med bare rundt 30 mm nedbør som skiller de våteste månedene (oktober og november) fra de tørreste månedene (mars og april). Det er en rekke synoptiske værstasjoner (det vil si værkart som, ved hjelp av linjer og andre tegn, gir et samlet bilde av værforhold over et område på et visst tidspunkt) som utelukkende registrerer nedbør i hele grevskapet.[13] De tørreste områdene ligger langs kysten, med gjennomsnittlig årlig nedbør ved Clogherhead på 735 mm, noe som gjør det til et av de tørreste stedene på øya Irland. De våteste områdene i grevskapet ligger rundt Cooleyfjellene, med stasjonene ved landsbyen Omeath (1.118 mm) og Glenmore (1.203 mm) som registrerer mest nedbør i grevskapet.[14][15]

Kystområdene i grevskapet er spesielt sårbare for flom og stormflo i vintermånedene, og betydelige flomforsvar er konstruert langs Dundalkbukten. Louths kommunale strategi for tilpasning til klimaendringer identifiserte kyst- og elveflom som den primære miljørisikoen for grevskapet.[16][17]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningstetthet i Louth per 2016

I følge folketellingen i 2016 hadde Louth en befolkning på {{formatnum:128884},[18] en økning på 4,9% siden folketellingen i 2011.[19] Befolkningstettheten i grevskapet er 155,4 mennesker per kvadratkilometer, mer enn det dobbelte av det nasjonale gjennomsnittet, noe som gjør Louth til det nest tettest befolkede grevskapet i Irland, og det fjerde tettest befolkede grevskapet på øya Irland. Fra 2016 var Louth også det nest mest urbaniserte fylket i republikken Irland, med 67,6% av grevskapets befolkning som bodde i urbane områder. Under klassifiseringen til Central Statistics Office (CSO, Irlands statistiske byrå) er et «urbant område» en by med en befolkning på over 1500. Som et resultat er store deler av grevskapet utenfor de større byene relativt tynt befolket, med de fleste små områder (SA) med en befolkningstetthet på mellom 20 og 50 mennesker per km2.[20][21]

Grevskapet Louth har to dominerende befolkningssentre, Dundalk, som ligger i nord, og Drogheda, som ligger i sør på grensen til grevskapet Meath. Disse to byene utgjør til sammen omtrent 58,3% av fylkets totale befolkning, og er henholdsvis de 6. og 8. største byområdene i Irland. Totalt sett er Drogheda den største av de to,[22] men imidlertid ligger byens sørlige omgivelser – hjem til omtrent 5000 mennesker – i Meath. Derfor er Dundalk den største bosetningen som helt ligger innenfor Louth og er også administrasjonsbyen.

Louth har opplevd en rask befolkningsvekst siden 1960-tallet, nesten doblet i størrelse i løpet av de femti årene mellom folketellingen i 1966 og 2016. Veksthastigheten (4,9 %) siden folketellingen i 2011 er på 7. plass av 26 grevskaper. Den betydelige befolkningsveksten i grevskapet er påvirket av beliggenheten langs den økonomiske Dublin–Belfast-korridoren;[23] med ferdigstillelsen av motorveien M1 som særlig driver veksten av Drogheda som en pendlerby for Dublin.[24] Imidlertid opplevde de nordlige områdene av grevskapet langs grensen til Nord-Irland en liten nedgang i befolkningen mellom 2011 og 2016.[25]

I 2016 nådde Louth en rekordhøy befolkning på 128 884 mennesker, og ble et av bare fem fylker i staten som overgikk toppen fra før den store hungersnøden i årene 1845–1849. Louth hadde 128 240 innbyggere i 1841, men sank med 16 prosent i 1851, deretter jevn ytterligere i tiårene som fulgte, 84 021 (1881), 65 820 (1901) før trenden snudde i 1934 med 64 339, og har siden vært jevnt økende.[26][27]Fra folketellingen for 2016 ble 7,4 prosent av grevskapets befolkning rapportert som yngre enn 5 år, 27,8 prosent var mellom 5 og 25, 52,4 prosent var mellom 25 og 65, og 12,4 prosent av befolkningen var eldre enn 65. Av denne sistnevnte gruppen var 3 560 personer (2,8 prosent) over 80 år. Befolkningen var jevnt fordelt mellom kvinner (50,63 prosent) og menn (49,37 prosent).

I 2019 var det 1700 fødsler i fylket, og gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende var 30 år.[28]

Urbane områder[rediger | rediger kilde]

De mest folkerike byene i Louth fra folketellingen i 2016 (befolkning i parentes) var:

De mest folkerike byene i Louth (2016)
Dundalk
(39 004) 		Drogheda
(35 956) *ytterligere 5000 i Drogheda i Meath 		Ardee
(4 928) 		Dunleer
(1 822) 		Termonfeckin
(1 579) 		Tullyallen
(1 547) 		Carlingford
(1 445)
Dromiskin
(1 195) 		Castlebellingham
(1 126) 		Collon
(896) 		Louth
(735) 		Tallanstown
(674) 		Knockbridge
(667) 		Omeath
(603)
Dundalk
Drogheda

Historie[rediger | rediger kilde]

St. Mochta's House, et 1000 år gammel bedekammer i landsbyen Louth i grevskapet av samme navn.

Grevskapet Louth er oppkalt etter landsbyen Louth, som igjen er oppkalt etter Lugh, en førkristen gud i irsk mytologi. Historisk sett har stedsnavnet hatt ulike skrivemåter; Lugmad, Lughmhaigh og Lughmhadh. Lú er den moderne og forenklede skrivemåten.[2]

Dagens havn i Carlingford

Louth er gjennomsyret av myter, legender og historie, og er en ramme for eposet Táin Bó Cúailnge fra tidlig middelalder. Senere satt et norrønt folk fra nord som vikinger sitt preg og innflytelsen på området, blant annet i stedsnavn, som innsjøen Carlingford Lough. Både det engelske navnet Carlingford og det irske Cairlinn er avledet fra norrøne Kerlingfjǫrðr, som på moderne norsk kan oversettes til «Kjerringfjord».[29][30] Nordboerne etablerte også en longphort,[31] et irsk begrep for et festningsanlegg om en havn, ved Annagassan på 800-tallet.

På denne tiden bestod Louth av tre småkongedømmer som hvert av dem var underlagt adskilte kongedømmer: Conaille (Ulaidh); Gran Rois (Airgíalla); og Fir Arda Ciannachta (Mide). Hele området ble en del av kongedømmet til Airgíalla under slekten Ó Cearbhaill (anglifisert som O'Carroll) tidlig på 1100-tallet under Donnchad Ua Cerbaill (død 1168).[32] Samtidig ble området fjernet fra bispedømmet Armagh og bispedømmet til bispedømmet Airgíalla eller Clogher ble overført til Louth ca. 1130–1190.[33]

En rekke historiske steder er i grevskapet, særlig de religiøse stedene ved Monasterboice med et keltisk kors og et rundtårn,[34] klosteret Mellifont Abbey[35] og nonneklosteret St Mary Magdalene Dominican Friary tilhørende dominikanerordenen med Magdalene Tower, som er det høyeste tårnet i den nordlige delen av Drogheda og som er hva som er igjen av klosteret.[36]

Normannerne okkuperte området Louth på 1180-tallet, og dannet grevskapene Oriel (Uriel eller Vriell) ut av det tidligere riket tilhørende Ó Cearbhaill. På dette tidspunktet var den vestlige grensen til dette området ennå ikke fast etablert og Monaghan (nå tilhørende Nord-Irland) ble fortsatt ansett som en del av Oriel. Imidlertid ble Louth over tid adskilt under engelske betegnelsen Oriel, for å skille den fra resten som lå utenfor kontrollen til normannerne, og som den irske klanen Mac Mathúna (anglifisert som McMahon) hadde tatt kontroll over i Airgíalla.[37][38]

Castle Roche

På begynnelsen av 1300-tallet gjorde skotske Edward Bruce, bror av den skotske kongen Robert Bruce, på irsk invitasjon krav som irsk overkonge av Irland og ledet en hær til Irland. Den skotske hæren ble slått tilbake fra Drogheda, men ødela store deler av den anglo-normanniske kolonien i Irland, blant annet Ardee og Dundalk. Edward Bruce ble kronet som konge på bakken av Maledon nær Dundalk 2. mai 1316.[39] Hæren hans ble til slutt beseiret og Edward ble drept i slaget ved Faughart nær Dundalk, av en hovedsakelig lokal styrke ledet av John de Bermingham. Grunnet denne seieren ble han innsatt som 1. jarl av Louth og bevilget eiendommer i Ardee den 12. mai 1319 som en belønning for sine tjenester til den engelske kronen. De Bermingham ble deretter drept i massakren i Braganstown 13. juni 1329 sammen med rundt 200 medlemmer av hans familie og husstand, i en feide mellom de anglo-irske familiene i Louth.[40][41]

En av vedtektene til Kilkenny i 1465[42] uttalte at enhver irlender som bor blant engelskmenn i The Pale, også Louth og områdene rundt, skulle ta etternavn etter en by, slik som «Sutton, Chester, Trym, Skryne, Corke, Kinsale», eller en farge som «white, blacke, browne», eller etter yrke som «smith, carpenter, cooke, butler». Det var et bevisst forsøk på tvinge irlenderne til å bli mer «engelske» ved å gi dem engelske etternavn.[43]

I 1189 ble et kongelig charter gitt til Dundalk etter at en normannisk adelsmann ved navn Bertram de Verdun bygde en herregård ved Castletown Mount. Bertrams barnebarn Roesia de Verdun, en av de mektigste normanniske kvinner i Irland på 1200-tallet, bygde senere festningen Castle Roche i 1236.[44] I 1412 ble det gitt et kongelig charter til Drogheda som forente byene Drogheda-in-Meath og Drogheda-in-Uriel (Louth) som et grevskap i egen rett, betegnet som «the County of the town of Drogheda».[45] Drogheda fortsatte som en grevskapsborough fram til opprettelsen av et grevskapsråd (County Councils) gjennom vedtakelsen av lov om lokalstyre i 1898,[46] som gjorde at hele Drogheda, herunder også et stort område sør for elven Boyne, ble en del av det utvidet utvidede grevskapet Louth.[45][47][48]

St Laurence's Gate – den siste gjenværende av de ti opprinnelige forsvarsportene til Droghedas bymurer

Fram til 1596 ble Louth ansett som en del av Ulster før det ble en del av Leinster etter en konferanse holdt på Faughart mellom høvdingene i Ulster (Hugh O'Neill, jarl av Tyrone og Hugh Roe O'Donnell), på irsk side, og den Ulster-fødte Miler Magrath, anglikansk erkebiskop av Cashel, og Thomas Butler, 10. jarl av Ormond på engelskmennenes side. Landene til Ballymascanlan, en del av de tidligere eiendommene til Mellifont Abbey, ble overført fra Armagh til Louth ca. 1630.[49]

Vilhelm III krysser elven Boyne, maleri av Jan Hoynck van Papendrecht

I løpet av 1500- og 1600-tallet var det mange trefninger og kamper som involverte irske og engelske styrker, ettersom Louth var på hovedveien til Moirypasset i fjellet Slieve Gullion og områdene i Ulster som ofte i opprør og ennå ikke kolonisert. Oliver Cromwell angrep Drogheda i 1649 og slaktet den rojalistiske garnisonen og hundrevis av byens innbyggere. Etterdønningene av beleiringen og de påfølgende grusomhetene har satt sitt preg Cromwells moderne omdømme.[50] Mot slutten av samme århundre møtte hærene til de stridende kongene, den katolske Jakob II og protestantiske Vilhelm III av Oranien, i sørlige Louth under oppbyggingen til slaget ved Boyne. Slaget ble ble utkjempet 3 km vest fra Drogheda ved breddene av elven Boyne.

United Irishmen etablerte seg i 1791 som en anti-britisk og republikanske organisering. I 1798 var lederne Bartholomew Teeling, John Byrne og Patrick Byrne, alle fra Castletown; Anthony Marmion fra Louth Town og Dundalk, Anthony McCann fra Corderry; Nicholas og Thomas Markey fra Barmeath, og Arthur McKeown, John Warren og James McAllister fra Cambricville. De ble forrådt av informanter som kom fra Dundalk, og en agent provocateur kalt Sam Turner fra Newry. Flere ledere ble hengt av britene.

Brenningen av Wildgoose Lodge var et angrep på et gjestehus om natten 29. og 30. oktober 1816, og åtte, blant annet et spedbarn, døde i brannen. Huset var lokalisert mellom Ardee og Dundalk i bydistriktet Reaghstown. Hendelsen skapte et stort oppstyr, også i England, og endte med at 18 irere ble funnet skyldige og henrettet.[51]

Presten og vitenskapsmannen Nicholas Callan (1799–1864), oppfinneren av den første induksjonsspolen, Ruhmkorff-spolen, var fra Darver i Louth. Spolen har derimot fått navn etter Heinrich Ruhmkorff som forbedret og kommersialiserte tidligere utforminger.[52][53]

Irsk språk[rediger | rediger kilde]

Cú Chulainns stående stein i Clochafarmore

Cooleyhalvøya var den siste utposten med irsktalende (GaeltachtO i Leinster. Irsktalende finnes rundt Omeath og inn i det sørlige Armagh fram til midten av 1900-tallet. Området hadde sin egen lokale dialekt, sanger, poesi og tradisjonelle skikker. Dialekten, kjent som Gaeilge Oriel, er nå utdødd, ettersom den siste morsmålstaleren, Anne O'Hanlon, døde i 1960, 89 år gammel.[54] Imidlertid ble det gjort omfattende innspillinger av den tyske lingvisten Wilhelm Doegen for Royal Irish Academy i 1916.[55][56] En irsk språkskole, Coláiste Bhríde, ble opprinnelig etablert i Omeath i 1912, men flyttet senere til Ranafast i grevskapet Donegal. I 2012 feiret Coláiste Bhríde sitt 100-årsjubileum i Omeath, og lokalbefolkningen ble lært fraser i den tidligere dialekten Gaeilge Oriel.[57]

Unikt hadde Cooleyhalvøya en betydelig befolkning av presbyterianske Gaeilgeoirí på slutten av 1700- og 1800-tallet, på grunn av sin nærhet til Ulster. I 1808 publiserte pastor William Neilson An introduction to the Irish language («En innføring i irsk språk») for å distribuere til presbyterianske prester i området, ettersom mange i deres menigheter ikke kunne engelsk.[58]

Til tross for sin historiske Gaeltacht, har Louth den laveste prosentandelen av irsktalende i noe grevskap i republikken Irland. I folketellingen for 2016 oppga bare 34,1 % av befolkningen at de kunne snakke irsk.[59]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Census of Population 2022 – Preliminary Results», Central Statistics Office (Ireland).
  2. ^ a b c «Lú / Louth», Placenames Database of Ireland
  3. ^ «Place Names in County Louth», Mc-research.com. Arkivert fra originalen den 1. desember 2015
  4. ^ Merriam-Webster's Encyclopedia of World Religions, Merriam-Webster, 1999, s. 669
  5. ^ «Aspects of Co. Louth», AskAboutIreland.ie
  6. ^ «Ireland's counties and provinces», Ireland.com
  7. ^ «Climate and average monthly weather in Louth County, Ireland», Weather-and-climate.com
  8. ^ «Louth, Louth, Ireland Weather History», Weather Underground
  9. ^ «County Louth, Ireland Climate», Weather and Climate
  10. ^ «Weather Observing Stations», Met Éireann
  11. ^ Bruen, Sryan (10. november 2018): «’Winter of Discontent’; Winter 1978-79», Climatology
  12. ^ «Ardee 1989–2019 Averages, Extremes 1968–», Historical Data, , Met Éireann
  13. ^ «Climate and Average Weather in Louth County, Ireland», Weather & Climate
  14. ^ «Omeath Weather», The Weather
  15. ^ «Omeath», Met Éireann
  16. ^ «Louth leading the way with Climate Action Co-ordinator», Dundalkdemocrat.ie
  17. ^ «Draft Climate Change Strategy Introduced In Louth», Construction Ireland
  18. ^ «Census 2016 Sapmap Area: County Louth», Central Statistics Office. 2016. Arkivert fra originalen den 7. juli 2018
  19. ^ «Statistical tables. Census 2011 – Town and Country» (PDF), Central Statistics Office, s. 26–27.
  20. ^ «Small Area Population Statistics (SAPS)», Central Statistics Office (CSO)
  21. ^ «Census Mapping Tools», Maynooth University
  22. ^ «Dundalk Louth’s biggest town, but Drogheda is bigger!», Dundalk Democrat 27. april 2012
  23. ^ Moriarty, Gerry (24. mars 2021): «Dublin-Belfast economic corridor will enhance economic and social cooperation, Varadkar says», The Irish Times. Dublin.
  24. ^ «’Don't move to a commuter town – a lonely and isolating’», The Irish Times
  25. ^ «Population Estimates», Central Statistics Office. Arkivert fra originalen den 25. august 2021.
  26. ^ Mokyr, Joel; O Grada, Cormac (november 1984): «New Developments in Irish Population History, 1700–1850», The Economic History Review. 37 (4): 473–488. doi:10.1111/j.1468-0289.1984.tb00344.x. hdl:10197/1406.
  27. ^ Lee, J.J. (1981): «On the accuracy of the Pre-famine Irish censuses», Goldstrom, J.M.; Clarkson, L.A., red.: Irish Population, Economy, and Society: Essays in Honour of the Late K. H. Connell. Oxford, England: Clarendon Press.
  28. ^ «Vital Statistics Yearly Summary 2019», Central Statistics Office
  29. ^ «kjerring», NAOB
  30. ^ «Carlingford Lough, County Down», PlacenamesNI.prg
  31. ^ Connolly S.J. (1998): The Oxford Companion to Irish History. Oxford University Press; s. 580
  32. ^ Breen, Aidan (2009): «Ua Cerbaill, Donnchad», Dictionary of Irish Biography
  33. ^ «Diocese of Clogher», Catholic-hierarchy.org
  34. ^ «Monasterboice High Cross and Round Tower», Discover Ireland
  35. ^ «Old Mellifont Abbey», Heritage Ireland
  36. ^ «1224 – Dominican Friary, Drogheda, Co. Louth – Architecture of Louth», Archiseek.com
  37. ^ The McMahon Story
  38. ^ «Oriel and Thomond McMahon DNA» (PDF), Peterspioneers.com
  39. ^ Beresford, David (2009): Bruce, Edward, Dictionary of Irish Biography
  40. ^ «The Braganstown Massacre», Irish Identity
  41. ^ Lydon, James F. (1977): «The Braganstown Massacre, 1329», Journal of the County Louth Archaeological and Historical Society 19(1), s. 5-16
  42. ^ 5 Ed. IV, cap. 3
  43. ^ Hand, G.J. (1966): «The Forgotten Statutes of Kilkenny: A Brief Survey», Irish Jurist, 1(2), s. 299-312
  44. ^ Finn, Clodagh (18. august 2021): «On the trail of Roesia de Verdun: Ireland’s only female castle builder», Irish Examiner
  45. ^ a b Johnston, L.C. (1826): History of Drogheda: from the earliest period to the present time. Drogheda. s. 37
  46. ^ Local Government (Ireland) Act 1898
  47. ^ D'Alton, John (1844): The History of Drogheda, via Ask about Ireland
  48. ^ «County Louth», Beautiful Ireland. Arkivert fra originalen den 30. juli 2014.
  49. ^ Nicholls, K.W. (2008): A new history of Ireland, IX: Maps, genealogies, lists. A companion to Irish History, Part II. Kart 45, s. 43
  50. ^ Dregne, Lukas (2017): Just Warfare, or Genocide?: Oliver Cromwell and the Siege of Drogheda, University of Montana
  51. ^ Casey, Daniel J. (1974): «Wildgoose Lodge: The Evidence and the Lore», Journal of the County Louth Archaeological and Historical Society. 18 (2): 140–164. doi:10.2307/27729362. JSTOR 27729362.
  52. ^ Boylan, Henry (1998): A Dictionary of Irish Biography, 3. utg., Dublin: Gill and MacMillan. ISBN 0-7171-2945-4; s. 55.
  53. ^ Guarnieri, Massimo (desember 2013): «Who Invented the Transformer?», IEEE Industrial Electronics Magazine 7(4):56-59. DOI:10.1109/MIE.2013.2283834
  54. ^ «The Irish language and field names in Co. Louth», Louth Field Names Project 22. november 2015
  55. ^ «The Doegen Project», Dónal Kearney
  56. ^ Doegen Records Web Project, Digital Humanities Observatory. Arkivert fra originalen den 14. februar 2010.
  57. ^ «Centenary Celebration», St Mary's University College Belfast 23. oktober 2012
  58. ^ «Irish Language», Louth County Council
  59. ^ «Irish language and the Gaeltacht», Central Statistics Office

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Louth_(grevskap)&oldid=23764473»