Great Northern Railway (Irland)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For andre jernbaner med samme navn, se Great Northern Railway.
Great Northern Railways logo
Et av GNRs ekspresstog-lokomotiver i 1985

Great Northern Railway (forkortet GNR) var et britisk/irsk jernbaneselskap som ble dannet i 1876 ved sammenslåing av flere mindre jernbaneselskaper. De viktigste var:

  • Ulster Railway
  • Northern Railway
  • North Western Railway

Ved opprettelsen hadde Great Northern Railway tilsammen 830 kilometers linjenett, og disponerte 114 lokomotiver, 200 passasjervogner og 2 894 godsvogner.[1]

Hovedlinjene til selskapet hadde irsk bredspor med sporvidde 1 600 mm. Sammenslåingen i 1876 omfattet også de enkelte selskapenes lokomotivverksteder, og det var først i 1885 at Great Northern Railway Works i Dundalk ble hovedsenteret for bygging, reparasjoner og vedlikehold av selskapets rullende materiell. Ved nedleggelsen i 1958 hadde verkstedet omkring 1 000 ansatte, og var Dundalks største arbeidsgiver.

Etter at Irland ble selvstendig i 1921 krysset flere av GNRs viktigste linjer den nye internasjonale grensen. Økt veibygging og opprettelsen av flyforbindelse mellom Dublin og Belfast bidro til nedgang i passasjertallet, og i 1947 lanserte GNR ekspresstoget Enterprise mellom de to hovedstedene i et forsøk på å reversere utviklingen. Ekspresstogsatsingen genererte imidlertid ikke noe overskudd, og ble avsluttet i 1951. I 1952 måtte regjeringene i Nord-Irland og Irland gå sammen om å dekke selskapets underskudd, og i 1953 ble selskapet nasjonalisert i et samarbeid mellom de to regjeringene. Great Northern Railway Board (GNRB) ble opprettet for å drive jernbaneselskapet videre. I 1957 ble mange av jernbanestrekningene nedlagt, og i 1958 ble Great Northern Railway Board oppløst etter økende underskudd, og rullende materiell ble fordelt mellom transportmyndighetene i Nord-Irland og Irland. Mange av de resterende jernbanelinjene ble nedlagt kort tid etter, men GNRs hovedlinje mellom Dublin og Belfast er i 2015 fremdeles i bruk.

Andre forretningsområder[rediger | rediger kilde]

GNR drev også en halvannen kilometer lang hestetrukket sporvognslinje i byen Fintona

Great Northern Railway begynte med bussdrift i 1929, og kjøpte også opp 9 eksisterende busselskaper. Ved slutten av 1929 hadde GNR 64 busser.[2] I midten av tretti-årene besto selskapets buss-avdeling av omkring 160 busser, og i 1937 leverte Great Northern Works (selskapets eget verksted i Dundalk) de første egenbygde bussene. I 1952 ble de siste bussene bygd av GNR ferdigstilt, og av de totalt 96 GNR-bygde kjøretøyene ble 55 overtatt av Irlands transportmyndighet (CIÉ) da GNR ble oppløst i 1958. 5 av disse bussene er bevart hvorav 2 er utstilt ved National Transport Museum of Ireland i Howth like nord for Dublin.[3]

I 1894 åpnet Great Northern Railway et hotell i byen Bundoran i Donegal på vestkysten. Pr. 2015 er hotellet fortsatt i drift, og heter fremdeles Great Northern Hotel.[4] I 1898 kjøpte GNR Mourne Hotel (bygd i 1876) i Rostrevor i Down. Hotellet ble utvidet og omdøpt Great Northern Hotel, Rostrevor, men ble ødelagt av en brannbombe under urolighetene i Nord-Irland på slutten av 1970-tallet.[5] GNR kjøpte også Woodside Hotel i Rostrevor i 1898. I Warrenpoint kjøpte GNR Beach Hotel og døpte det Great Northern Hotel. Dette ble solgt i 1920-årene og huser i dag sykehjemmet St. Josephs Nursing Home.

Sammenslåings-historikk[rediger | rediger kilde]

Drogheda stasjon ble åpnet i 1853 av Dublin & Drogheda Railway
Duleek stasjon (nedlagt) på sidebanen Drogheda-Oldcastle

Årstallene i parentes henviser til årene de respektive selskapene ble henholdsvis stiftet og sammenslått.

Great Northern Railway 

 Ulster Railway (1836-1876)


 Northern Railway (1875-1876) 

 Dublin & Drogheda (1849-1875) 



 Dublin & Belfast Junction (1846-1875)



 Irish North Western (1862-1876) 

Dundalk & Enniskillen (1845-1862) 



Londonderry & Enniskillen (1845-1862)




 Newry & Armagh (1845-1879)



 Belfast Central (1865-1885)



 Newry Warrenpoint & Rostrevor (1845-1886)



 Enniskillen & Bundoran (1868-1896)




Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]