Hungersnøden i Irland 1845–1849

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Samtidig tegning av Bridget O'Donnel, en irsk kvinne med to barn rammet av hungersnøden.
Kurve som viser befolkningen i Irland og Europa, og hvor alvorlig hungersnøden i Irland var.
Potet infisert med potettørråte er innskrumpet på utsiden, korkaktig og råtten på innsiden.

Hungersnøden i Irland 1845–1849 (på irsk kjent som An Gorta Mór; engelsk: The Great Famine) viser til en sultkatastrofe på og utvandring fra Irland i underkant av et tiår på midten av 1800-tallet.[1] Historikerne blir ikke enige om hvor mange som omkom, men de fleste beregninger viser til tall mellom 1 og 3 millioner døde av sult,[2] i en befolkning på rundt 8 millioner. Den påfølgende utvandring halverte Irlands befolkning (fra 8 til 4 millioner) frem til rundt 1930. Hungersnødens utløsende årsak var feilslåtte avlinger, den egentlige og underliggende årsaken var engelsk kolonialisme.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hungersnøden ble utløst av potettørråte, en parasitt som angriper potetplanter og dermed ødela den primære matkilden for mange irske familier. To femtedeler av befolkningen var helt avhengige av potethøsten.[3][4] Mellom 1845 og 1852 omkom minst én million, mens enda en million ble tvunget til utvandre,[5] noe som førte til at Irlands befolkning minsket med mellom 20 % og 25 %.[6] En familie på 5–6 personer som dyrket poteter, kunne greie seg i ett år med utbyttet fra 0,6 hektar, der det kreves minst 2,4 hektar for å oppnå et tilsvarende utbytte av korn. Men i starten av 1840-årene var 45 % av irske småbruk på under to hektar. I katastrofeårene konkluderte en engelsk undersøkelseskommisjon med at 3/4 av den irske befolkningen var arbeidsledige utenfor potetsesongen, og hungersnøden ble definert som et utslag av overbefolkning, der befolkningsveksten var helt i utakt med landets ressurser.[7] Irlands befolkning hadde vokst med 170 % i løpet av 60 år, mot 88 % i England og Wales, en befolkningseksplosjon helt uten sidestykke i Europa ellers. En årsak kan være at Irland først fikk en fattiglov fra 1838, slik at barn ble ansett som en alderdomsforsikring.[8]

Potettørråte (Phytophthora infestans) skyldes en eggsporesopp[9] som angriper poteter i tillegg til beslektede arter i søtvierfamilien.[10] Potettørråte kalles også potetsyke eller tørråte (engelsk: potato blight),[11][12] og herjet potetavlingene over hele Europa i 1840-årene (og koster fortsatt årlig om lag 40 milliarder kroner i bekjempelse).[12] Imidlertid var virkningene på Irland helt uforholdsmessige, ettersom rundt en tredjedel av befolkningen var avhengig av potethøsten av en rekke årsaker: etniske, religiøse, politiske, sosiale og ikke minst økonomiske, som overtagelse av land, fraværende jordherrer og kornlovene. Alle disse årsakene bidro til katastrofen i varierende grad, og er fortsatt emne for omfattende historisk diskusjon. I sluttfasen av den lille istid var en rekke vintre i 1840-årene uvanlig harde.[13]

Landbruket i Irland var preget av store godseiere som leide ut mindre bruk til leilendinger. Fordi jordeierne drev et profittmaksimerende jordbruk, vanligvis bodde i London og hadde avgjørende innflytelse i House of Lords (overhuset i det britiske parlamentet) utløste forholdene en av de store nasjonale tragediene i moderne tid.[14] Parallelt med massedød av sult ble det produsert mye kjøtt og meieriprodukter som for en stor del ble eksportert til England for å betale jordleia. Poteter utgjorde leilendingenes eget kosthold. Men selv om potetavlingen hadde sviktet, fortsatte eksporten av kjøtt og meieriprodukter til England. Mange familier opplevde å bli kastet ut fra hus og dyrket mark på grunn av manglende betaling av jordleie. Denne historien er en viktig faktor i irenes hat mot engelskmenn og England.

Virkning[rediger | rediger kilde]

Hungersnøden var et vannskille i Irlands historie.[1] Virkningene endret for evig øyas demografiske, politiske og kulturelle landskap. For både de innfødte irlenderne som den resulterte utvandringen, gikk sulten inn i folkeminnet,[15] og ble et økende punkt for ulike politiske og nasjonale bevegelser, som krav om hjemmestyre og forening av Irland, da hele øya var den gang en del av Storbritannia. Den katastrofale hungersnøden forsuret det allerede anstrengte forholdet mellom mange irlendere og den britiske kronen, noe som fremmet irsk republikanisme og til sist førte til irsk uavhengighet i det neste århundret.

Hungersnøden forekom i en periode hvor det britiske imperiet var i sterk utvikling. Sultkatastrofen hadde en ødeleggende effekt på Irland og preget landet i generasjoner fremover. Irlands befolkning fortsatte å synke de påfølgende 70 år, før den stabiliserte seg på halvparten av nivået før katastrofen. I den vestlige delen av Irland stabiliserte befolkningstallet seg først i 2006, over 160 år etter nødsårene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kinealy 1994, s. xv.
  2. ^ An Gorta Mór
  3. ^ Kinealy 1994, s. 5.
  4. ^ O'Neill 2009, s. 1.
  5. ^ Ross 2002, s. 226.
  6. ^ Kinealy 1994, s. 357.
  7. ^ Erling Bjøl: Fra urtid til nutid (s. 52), Lademanns forlag, København 1988, ISBN 87-15-05306-7
  8. ^ Erling Bjøl: Fra urtid til nutid (s. 51)
  9. ^ (25. februar 2021) « Art Potettørråte Phytophthora infestans (Mont.) de Bary» Artsdatabanken
  10. ^ Statens Fagtjeneste for landbruket, red. (1989). Kjemisk Plantevern (4 utg.). Landbruksforlaget. s. 166. ISBN 82-529-1362-8. 
  11. ^ Ó Gráda 2006, s. 7.
  12. ^ a b Jakobsen, Rasmus Kragh (14. oktober 2013): «Kartlegging av en av historiens verste plantesykdommer», Forskning.no
  13. ^ Tunstad, Erik (13. september 2007): «Den lille istid», Forskning.no
  14. ^ Hobson 2015, s. 57
  15. ^ Kinealy 1994, s. 342.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]