Jakobittene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rrpesentasjon av jakobittenes flagg i 1745.
James Francis Edward Stuart (Jakob III og VIII), The Old Pretender, med jakobittenes blå bånd
Kardinal Henry Benedict Maria Clement Stuart (Henrik IX og I)

Jakobittene (eller jakobittisme; irsk: Seacaibíteachas, skotsk-gælisk: Seumasachas) var den politiske bevegelsen i Storbritannia og Irland som hadde som mål å gjeninnføre den katolske kong Jakob II av England fra huset Stuart og hans etterkommere på tronene i England, Skottland og Irland. Bevegelsen tok sitt navn fra Jacobus, renessanselatin for Iacomus, den opprinnelige latinske formen for James (på nordiske språk hetende Jakob). Tilhengerne gjorde opprør mot den britiske regjeringen ved flere anledninger mellom 1688 og 1746.

Etter at Jakob II ble avsatt i 1688 og erstattet av hans datter Maria II som styrte i fellesskap med sin ektemann og fetter (og nevø av Jakob II), Vilhelm III, levde stuartene i landflyktighet, hovedsakelig i Frankrike, tidvis forsøkte de å gjenerobre tronen med støte fra Frankrike og Spania. De fleste jakobittene var i Skottland, særlig på det skotske høylandet og lavlandet i nordøstlige Skottland, foruten også i Irland og deler av nordlige England, hovedsakelig i Northumberland og Lancashire. Betydelig støtte eksisterte også i Wales og sørvestlige England.

Jakobittene mente at parlamentets inngrep og endring av arverekkefølgen til de engelske og skotske tronene var ulovlige. Katolikkene håpet også på at et konge fra huset Stuart ville avslutte det protestantiske veldet og at Storbritannia igjen ville underordne seg paven og resten av det katolske Europa.

Emblemet til jakobittene var den hvite kokarde.[1][2] Den hvite roses dag feires den 10. juni, årsdagen for fødselen til James Francis Edward Stuart, «den gamle pretendent», i 1688.

Jakobittiske arvinger[rediger | rediger kilde]

Andre arvinger[rediger | rediger kilde]

Siden Henriks død har ingen av de jakobittiske arvingene faktisk aktivt gjort krav på tronen. De er, med sine jakobittiske regentnavn:

Framtidige arvinger[rediger | rediger kilde]

Arvingen av Frans av Bayern er hans yngre bror

  • Prins Max av Bayern, hertug i Bayern. Deretter hans datter
  • Sophie av Bayern, arveprinsesse av Liechtenstein. Deretter hennes eldste sønn
  • Prins Joseph Wenzel av Liechtenstein, født 24. mai 1995 i London. Han er den første jakobittiske arving til den britiske tronen født på de britiske øyer siden Jakob III og VIII, «den gamle pretendent», i 1688. Joseph Wenzel vil samtidig i framtiden bli fyrste av det suverene fyrstedømmet Liechtenstein.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Clarke, Ron: The White Cockade, sang med lenker
  2. ^ Ryan, Michael: «White Cockade: A Jacobite Air at the North Bridge?», The Lincoln Minute Men
  3. ^ a b Maria III/II og Maria IV/III nummereres slik fordi noen jakobitter anser Elisabeth I av England som illegitim, og derfor anser Maria av skottene som den rettmessige dronningen av England fra Maria Is død.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Prebble. John (1973): The Lion in the North, Penguin Books
  • Lavery, Brian (2001): Maritime Scotland, B T Batsford Ltd., ISBN 0-7134-8520-5
  • Maclean, Fitzroy (1991): Scotland, A Concise History, Thames and Hudson, ISBN 0-500-27706-0
  • Maclean, Fitzroy (1989): Bonnie Prince Charlie, Canongate Books Ltd. ISBN 0-86241-568-3
  • Szechi, Daniel (1994): The Jacobites, Britain and Europe 1688–1788, Manchester University Press. ISBN 0-7190-3774-3
  • Pittock, Murray G. H. (1995): The Myths of the Jacobite Clans, Edinburgh University Press. ISBN 0-7486-0715-3
  • Smith, Hannah (2006): Georgian Monarchy: Politics and Culture, 1714–60, Cambridge University Press
  • Guthrie, Neil (2014): The Material Culture of the Jacobites, Cambridge University Press. ISBN 9781107041332
  • Sankey, Margaret (2005): Jacobite Prisoners of the 1715 Rebellion. Preventing and Punishing Insurrection in Early Hanoverian Britain. Ashgate Publishing, Aldershot, Hampshire, England, ISBN 0-7546-3631-3.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]