Brigid av Kildare

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Brigid av Kildare
Abbedisse
Brigid av Kildare
Født 451
Faughart
Død 525?
Saligkåret -
Helligkåret Kort tid etter sin død
Anerkjent av Den katolske kirke og Den ortodokse kirke
Festdag 1. februar
Se også Ekstern biografi
Vernehelgen Irland og Essen; for poeter, smeder, leger, jordmødre, alle som arbeider med meierivarer, nyfødte barn og flyktninger; for kveg og fugler; mot ulykker.

Brigid av Kildare eller Brigid av Irland (Brigida, Brigit, Bridget, Bridgit, Bríd eller Bride, irsk Naomh Bhríde) (ca. 451525) var en irsk kristen nonne, abbedisse, og grunnlegger av flere nonneklostre og ble til slutt æret som helgen. Hun betraktes som en av Irlands skytshelgener sammen med Patrick og Columba. Hennes festdag er 1. februar, den tradisjonelle første vårdagen i Irland. Hennes navn står i Martyrologium Romanum.

Hagiografi[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Som med mange oldtidshelgener har biografien til Brigid av Kildare blitt komplisert over tid. Mange endringer har skjedd innenfor den mengden av informasjon som nå eksisterer. Ofte er skillelinjene mellom muntlig tradisjon, skriftlige kilder og nye avsløringer vanskelige å skille. De tidligste omfattende biografiene er Vita Brigitae av Cogitosus er antatt å ha blitt skrevet ikke senere enn 650.[1]

I henhold til tradisjonen ble Brigid født ved Faughart i nærheten Dundalk, grevskapet Louth på Irland. På grunn av de legendariske innslagene i de tidligste redegjørelsene av hennes liv er det mye debatt blant forskere og selv trofaste kristne om ektheten av hennes biografier. I henhold til hennes biografer var hennes foreldre Dubhthach, en hedensk høvding i Leinster, og Brocca, en piktisk kvinne som var blitt døpt av sankt Patrick. Noen fortellinger antyder at Brigids mor isteden var fra Portugal, kidnappet av irske pirater og brakt til Irland som slave på samme måte som Patrick. Brigid ble gitt det samme navnet som en av de mektigste hedenske gudinnene som hennes far dyrket; Brigid, gudinne for ild, hvis manifestasjoner var sang, håndverk og poesi, noe irlenderne betraktet som kunnskapens flamme.

Helgenverdighet[rediger | rediger kilde]

«La chapelle Sainte-Brigide» i Fosses-la-Ville.

Om Brigid ble oppdratt som kristen eller konverterte i 468 som noen fortellinger hevder er usikkert, men hun ble inspirert av prekenene til sankt Patrick fra tidlig av. Til tross for hennes fars motstand var hun bestemt på å leve et religiøst liv. Tallrike fortellinger vitner om hennes fromhet. Hun hadde et edelmodig hjerte og kunne aldri avvise de fattige som kom til hennes fars dør. Hennes veldedighet irriterte hennes far som mente at hun var altfor edelmodig overfor de fattige og trengende da hun ga melk og mel til alle. Da hun til slutt ga bort et juvelbesatt sverd til en spedalsk innså Dubhthach at hun tross alt var best egnet å leve livet som en nonne og Brigid fikk endelig ønsket sitt oppfylt om å bli nonne.

Brigid mottok sløret av sankt Mel og ga nonneløftet. Fra dette punktet dynger hennes biografer på med fortellinger og legender om Brigid. Hun er antatt å ha grunnlagt et nonnekloster i Clara, grevskapet Offaly, hennes første, og andre grunnleggelser fulgte. Det var i Kildare at hennes viktigste grunnleggelse kom. En gang rundt 470 grunnla hun klosteret Kildare Abbey, et dobbeltkloster for både nonner og munker, på sletten Cill-Dara («Eikekirken»), da hennes celle var under et stort eiketre. Som abbedisse av dette klosteret hadde hun stor makt. Legender som omgir henne, selv hennes velsignelse som abbedisse av sankt Mel har en fortelling tilknyttet. I henhold til legenden skal den eldre biskopen uoppmerksomhet ha lest ritene for innvielse som biskop for henne ved hennes velsignelse, og at dette kunne ikke bli tilbakekalt ved noen omstendighet. Brigid og hennes etterfølgere som abbedisser ved Kildare hadde administrative autoritet tilsvarende til en biskop inntil kirkemøtet i Kells-Mellifont i 1152.

Brigid var kjent for hennes sunne fornuft og framfor alt for hennes hellighet: i hennes levetid ble hun allerede sett på som en helgen. Klosteret i Kildare ble ett av de mest prestisjetunge klostre i Irland, berømt over hele Europa. I klosterets scriptorium hvor den tapte illuminerte manuskriptet Kildareboken kan ha blitt skrapt, om det ikke var for den eksisterte Kellsboken, som mange antar.[2]

Død og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Brigid døde ved Kildare en gang rundt 525 og gravlagt i en grav foran høyalteret i hennes klosterkirke. Etter en tid ble hennes levninger gravd opp og flyttet til Downpatrick for å hvile samme med Irlands to skytshelgener, Patrick og Columba. Hennes hodeskalle ble derimot fraktet til Igreja de Sao Joao Baptista (Lumiar) Lisboa, Portugal, av tre irske adelsmenn, og der er det fortsatt.

Det er en utstrakt hengivenhet for henne i Irland hvor hun er kjent som «Maria av gælerne», og hennes kult ble brakt til Europa av irske misjonærer, som blant annet Foillan, i århundrene etter hennes død. I Belgia er det et kapell fra mellom 600-900-tallet dedikert for henne ved Fosses-la-Ville og hun er også skytshelgen for den hollandske byen Ommen.

Sankt Brigids kors[rediger | rediger kilde]

Sankt Brigids kors eller Crosóg Bhríde.

Legenden vil ha det til at hun lagde et kors fra noen sivstengler som hun fant på bakken ved siden av en døende mann for å kunne omvende ham. Det er interessant at denne legenden ikke opptrer i noen av de eldste kildene og til denne dag er dens opprinnelse tapt i den muntlige tradisjonen[1].

Sankt Brigids kors er en tradisjon i mange irske hus for å ære helgenen. Korset kan ha mange former og teknisk sett klassifisert av eksperter på folkelig håndverk som «flettet korndukke»[3], skjønt teknikkene som benyttes kan gå fra fletting til veving og andre former. Mange av disse formene slik den ved «Guds øye» kan opptre i andre kulturelle sammenhenger[1]. I henhold til tradisjonen skal hvert nye kors til hennes ære gjøres på helgenens egen dag (den 1. februar), og det gamle korset skal brennes for å holde ilden unna huset, skjønt sedvane og tradisjoner varierer i de ulike lokalområder og familier. Mange hjem har flere kors hengende i taket og hvor de eldste er svarte etter mange år av med sot fra ilden. Noen tror at hvis man henger korset i taket sikrer man at huset ikke blir brent av brann, noe som alltid er en betydelig trussel mot hus konstruert av takhalm og tretak[1].

Forbindelsen mellom den hedenske og kristne Brigid[rediger | rediger kilde]

Ettersom Brigid deler både navn, festdag og egenskaper med den tidligere hedenske gudinnen Brigid kan indikere at sankt Brigid er delvis eller fullstendig en fiktiv figur basert på en hedensk figur av den hensikt å omvende irlendere til kristendommen. Å tilsløre og overta hedensk skikker og kulter var en bevisst praksis hos mange kristne misjonærer i middelalderen. I dette tilfellet kan det like gjerne være at hun tilfeldigvis hadde samme navn som gudinnen, men at det senere ble en bevisst eller ubevisst overtagelse og forveksling mellom helgenen og gudinnen.

De fleste historikere synes å helle til at sankt Brigid tross alt var en reell historisk person hvis liv ble forskjønnet av fantasifulle biografer. Bevis for en politisk funksjon i fortellingene kommer fra en detaljert politisk analyse som demonstrerer at disse fortellingene har blitt enten skapt eller i det minste manipulert for å hevde og dokumentere Kildares makt over de omliggende regionene[1].

Utvidet biografi[rediger | rediger kilde]

Statue av sankt Brigid i kirken Groß St. Martin, Köln, Tyskland.

Å adskille biografier skrevet av ulike forfattere gir motstridende redegjørelser av livet hennes, imidlertid er tre av biografiene enig om at hun hadde en mor som var slave hos hennes far Dubhthach, konge i Leinster. Kanskje er den eldste redegjørelsen av hennes liv skrevet av sankt Broccan Cloen:

Ni bu Sanct Brigid suanach
Ni bu huarach im sheirc Dé,
Sech ni chiuir ni cossena
Ind nóeb dibad bethath che.
Sankt Brigid ble ikke sendt i søvn
Heller ikke var hun stadig gitt Guds kjærlighet
Ikke alene at hun ikke kjøpte, hun søkte ikke
Rikdommen av denne verden nedenfor, den hellige.

En, «Livet til Brigid», dateres fra slutten av 700-tallet, og blir bevart på det dominikanske klosteret ved Eichstatt i Bayern, Tyskland, og det fortolker det metriske livet til helgenen og er satt i latinske vers.

Selv om sankt Brigid ble gitt sløret eller mottok av sankt Maughold (Macaille) ved Croghan, er det langt mer sannsynlig at hun ga sine løfter til sankt Mel av Ardagh som også ga henne klostermyndighet (sannsynligvis på grunn av hennes byrd). Hun fulgte sankt Mel til kongedømmet Teathbha som besto av deler av dagens Meath, Westmeath og Longford. Dette skjedde en gang rundt året 468. Brigid er kjent for å være den første og eneste biskop av den tidlige kirke. Det er sagt at da hun ga sine løfter ble sankt Mel inspirert av Gud til å gjøre henne til biskop[1].

Brigids lille bedekammer ved Cill-Dara (Kildare) ble et sentrum for religion og lærling, og siden utviklet til en katedralby. Hun grunnla to klosterinstitusjoner, en for menn og en for kvinner, og utpekte sankt Conleth som åndelig prest for dem. Det har ofte blitt uttrykt at hun ga kirkerett til sankt Conleth, biskop av Kildare, men som erkebiskop Healy har poengtert, «hun valgte den person som kirken ga den retten», og hennes biografier forteller tydelig at hun valgte Conleth for «å styre kirken sammen med henne». Således ble Kildare i århundrer styrt av både en abbed og en abbedisse, og abbedissen av Kildare ble sett på som overordnet for alle nonneklostre i Irland.

Brigid grunnla også en skole for kunsthåndverk, blant annet for metallarbeid og illustrasjon, som Conleth ledet. Scriptorium (skrivestue) i Kildare produserte Kildareboken som fikk storslåtte lovprisninger fra Giraldus Cambrensis, men boken forsvant i løpet av reformasjonen. I henhold til Giraldus var intet annet han hadde sett som kunne sammenlignes med denne boken. Hver side var storslagent illustrert og han konkluderte med å si at det innflettede arbeidet og fargenes harmoni etterlot et inntrykk som «alt dette er et verk av engler og ikke menneskelig dyktighet».

Brigid er stundom kjent som «Skytshelgen av Irland» og «Dronning av Sør: Maria av gælerne» av en forfatter i An Leabhar Breac. Da hun døde etterlot hun en katedralby og en skole som ble berømt over hele Europa. I hennes ære skrev sankt Ultan av Ardbraccan en hymne som innledet:

Que vocatur Hibernia
Ostensus est hominibus
Maximis mirabilibus
Que perfecit per felicem
Celestis vite virginem
Precellentem pro merito
Magno in numdi circulo.
Kristus ble gjort kjent for menneskene
På vår øy Hibernia
Ved store underverk
Som han gjorde
Skjønt den lykkelige jomfru av himmelsk liv
Kjent for hennes fortjeneste
Over hele verden.

Den sjette biografien om sankt Brigid er tilskrevet Coelan, en irsk munk på 700-tallet, og den er gitt spesiell betydning ved at den har et forord av sankt Donatus, en annen irsk munk som ble biskop ved Fiesole i Italia i 824. Donatus referer til tidligere liv av Ultan og Aileran. Døden nær ble Brigid besøkt av sankt Ninnidh, som siden ble kjent som «Ninnidh av Den rene hånd» ettersom han hadde sin høyre hånd dekket av metall for å forhindre at den noen gang ble skitnet til etter å ha vært medium for å administrere de siste riter til «Irlands skytshelgen».

Brigid ble gravlagt til høyre for høyalteret i Katedralen i Kildare og en kostbar gravstein ble reist over henne. I løpet av årene har hennes helligdom blitt et mål for besøkende pilegrimer, spesielt på hennes festdag den 1. februar. En gang rundt 878, framskyndet av frykten for norske vikinger, ble hennes relikvier fraktet til Downpatrick hvor de hviler i graven til Patrick og Columba. Relikviene til de tre helgenene ble gjenoppdaget i 1185 og den 9. juni det påfølgende år ble gravlagt på nytt i Katedralen i Downpatrick.

Ulike breviarere i Europa fra før reformasjonen minnes Brigid, og hennes navn er inkludert i en litani (bønn) i boken Stowe Missal. I dagens Irland, etter 1500 år, er Brigid fortsatt en populær helgen, og navnet Brigid er et vanlig kristent navn for kvinner. Over hundre stedsnavn til hennes ære finnes over både Skottland og Irland; eksempelvis East Kilbride, Kilbride, Brideswell, Tubberbride, Templebride, og videre. Steder som Brideswell og Tupperbride minnes i sine navn en hellig brønn («Tobar» på gælisk) dedikert til Brigid, eller – hennes hedenske forgjenger. Brigids hånd er oppbevart i Lumiar i nærheten av Lisboa i Portugal siden 1587, og en annen relikvie finnes ved den tyske kirken Groß St. Martin i Köln.

I henhold til den historiske Brigid synes det som om Faughart var hennes fødested. Kirken i Faughart ble grunnlagt av sankt Moninne av Killeavy til Brigids ære. Den gamle brønnen ved kirken som ligger ved siden av ruinene av kirken trekker fortsatt til seg pilegrimer. Det er bevis i boken Trias Thaumaturga for at Brigid oppholdt seg i Connacht, spesielt i grevskapet Roscommon og også ved de mange kirker som grunnlagt av henne i bispedømmet Elphim. Hennes vennskap med sankt Patrick er attestert av følgende avsnitt i Armaghboken: «inter sanctum Patricium Brigitanque Hibernesium columpnas amicitia caritatis inerat tanta, ut unum cor consiliumque haberent unum. Christus per illum illamque virtutes multas peregit» («Mellom Patrick og Brigid, irlendernes søyler, var det et vennskap av så høy nestekjærlighet at de hadde kun et hjerte og et sinnelag. Gjennom ham og gjennom henne utførte Kristus mange mirakler»). Ved Armagh var det et «Templum Brigidis», en liten klosterkirke kjent som «Regles Brigid» og som også etter sigende skal hatt noen relikvier etter helgenen, men ble ødelagt i 1179 av normanneren William Fitz Aldelm.

I tillegg er Brigid holdt i høy ærbødighet av mange ortodokse kristne som en av de store vestlige helgener forut det store skisma i 1054 mellom de vestlige og østlige kirker. Hennes festdag er lik som i vest, den 1. februar, skjønt kirker som følger den julianske kalender, som i mange ortodokse nasjoner, feirer hennes festdag den 14. februar, den tilsvarende dagen i den julianske kalenderen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Bladey, Conrad, Jay (2000): Brigid of the Gael. Linthicum, Maryland: Hutman Productions.
  2. ^ «Diocese of Kildare and Leighlin» i 1913-utagaven av Catholic Encyclopedia
  3. ^ "'plaited corn dolly"

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ritari, Katja (2009): Saints and Sinners in Early Christian Ireland: Moral Theology in the Lives of Saints Brigit and Columba, Brepols Publishers, Turnhout, ISBN 978-2-503-53315-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Brigid of Kildare – bilder, video eller lyd

Sankt Brigids kors[rediger | rediger kilde]

Legender om sankt Brigid[rediger | rediger kilde]