Privatisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Highway 407, en privatisert motorvei i Ontario
TAP Portugal, et privatisert portugisisk flyselskap

Privatisering er et begrep som benyttes når det offentlige fullt ut lar markedet overta ansvaret for en oppgave både på produsentsiden og på etterspørselsiden.[1][2] Ett av de få eksemplene på dette er opphevelsen av det kommunale kinomonopolet. Det har gitt spillerom for private aktører som selger kinofremvisning i en rekke norske byer.[3]

I noen politiske sammenhenger brukes ordet når private bedrifter overta ansvar for vare- og tjenesteproduksjon som tidligere har vært produsert av offentlig sektor. Andre vil si at det da er snakk om konkurranseutsetting, og forbeholder begrepet privatisering til situasjoner der markedet overtar hele ansvaret.[1]

Ordet har også en annen betydning, det å flytte en handling fra den offentlige til private sfære.

Begrepet ble lansert av den østerriksk-amerikanske samfunnsviteren Peter Drucker på 1950-tallet i hans bøker om næringslivsledelse (management). Drucker insisterte imidlertid på å bruke ordet re-privatisering, ettersom han påpekte at privat tjenesteproduksjon hadde vært det normale, kun avbrutt av noen få tiår med iver etter offentlig eierskap på midten av 1900-tallet. Drucker begrunnet behovet for privatisering med at privat næringsliv var mer effektivt enn det offentlige i nær sagt alle former for produksjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «FAKTA: Konkurranse-utsetting og privatisering». Manifest Tankesmie (nb-NO). 11. juli 2011. Besøkt 6. juni 2016. 
  2. ^ Fiskdal, Baars (2014). Myter og Fakta om Konkurranse. Oslo: NHO Service. s. 4–5. 
  3. ^ Hanne Bogen og Torgeir Nyen (1998). «Privatisering og konkurranseutsetting i norske kommuner». Fafo-rapport 254.