Christine Lagarde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Christine Lagarde
Lagarde.jpg
Christine Lagarde, 3. september 2009
Født 1. januar 1956 (60 år)
Paris, Frankrike
Parti UMP
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser offiser av Æreslegionen, Ordenen for landbruksfortjenester, doctorat honoris causa, Kommandør av ordenen for landbruksfortjenster
Utdannelse Université Paris X: Nanterre, Holton-Arms School, Institut d'études politiques d'Aix-en-Provence
Fransk finansminister
20072011
Regjering François Fillons 2. regjering
Forgjenger Jean-Louis Borloo
IMF-direktør
2011 -
Forgjenger Dominique Strauss-Kahn


Christine Madeleine Odette Lagarde (født 1. januar 1956 i Paris) er en fransk politiker og leder av Det internasjonale pengefondet (IMF).

Hun var før utnevnelsen til IMF Frankrikes finansminister (minister for økonomi, industri og arbeid), et embete hun ble utnevnt til i juni 2007. Hun var således medlem av den franske regjering under ledelse av statsminister François Fillon. Hun var tidligere landbruksminister og handelsminister i Dominique de Villepins regjering. Lagarde er den første kvinnelige finansministeren i en G8-nasjon.

I 2008 ble Lagarde av Forbes Magazine rangert på 14. plass på listen over verdens mektigste kvinner.[1] Som en anerkjent advokat innen anti-trust og arbeidsrett gjorde hun seg bemerket som den første kvinnelige lederen av det internasjonale advokatfirmaet Baker & McKenzie. Hun har blitt tildelt Frankrikes høyeste utmerkelse, Æreslegionen.[1] I november 2009 ble hun av Financial Times rangert som den beste finansministeren i eurosonen.[2]

28. juni 2011 ble hun utnevnt til ny leder av Det internasjonale pengefondet.[3]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Lagarde ble født i Paris som Christine Madeleine Odette Lallouette av akademikerforeldre. Hun gikk på skole i Le Havre og på Holton-Arms School i Bethesda (USA) som AFS utvekslingsstudent. Hun studerte jus ved Université Paris X: Nanterre. Senere foreleste hun også der etter avlagt eksamen. Hun har i tillegg en Master of Advanced Studies (MAS) i arbeidsrett og en mastergrad i engelsk.

Lagarde jobbet som praktikant i Kongressen i USA, som William Cohens assistent.

Hun er dessuten tidligere medlem av det franske landslaget i synkronsvømming.

Baker & McKenzie[rediger | rediger kilde]

Lagarde begynte i Baker & McKenzie i 1981. Hun ble utnevnt til president i firmaets styringskomité i 1999, og ble president i komiteen for global strategi i 2004.[4]

Statsrådskarriere[rediger | rediger kilde]

Som Frankrikes handelsminister mellom 2005 og mai 2007 prioriterte Lagarde å få åpnet nye markeder for landets produkter, i det hun fokuserte på teknologisektoren. Den 18. mai 2007 ble hun flyttet til landbruksdepartementet, som medlem av den nye regjeringen til François Fillon.[5] Den påfølgende måneden tok hun over finansdepartementet[6] som den første kvinnen i Frankrike.

I en tale til nasjonalforsamlingen kort tid etter utnevnelsen avga hun en kontroversiell uttalelse om at den franske tradisjonen med en sterk hang til tenkning utgjorde et hinder for å få gjennomført nødvendige reformer. («Nå klarer det seg med tenkningen. Brett opp ermene!»)[7]

I november 2008 ga Christine Lagarde i følge avisen Le Parisien uttrykk for sin målsetning om å gjøre Paris til et viktig sentrum for islamsk finans.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Christine Lagarde – bilder, video eller lyd
  1. ^ a b The 100 Most Powerful Women in the World 2006, Forbes.com
  2. ^ From Ralph Atkins, Andrew Whiffin and FT reporters. (16. oktober 2009). «FT ranking of EU finance ministers». FT.com. Besøkt 2. januar 2010. 
  3. ^ «Christine Lagarde blir ny IMF-sjef» Aftenposten 28. juni 2011, besøkt 28. juni 2011
  4. ^ «Christine Lagardes biografi». Finansdepartementet (Frankrike). Besøkt 2. mars 2009. 
  5. ^ Décret du 18 mai 2007 relatif à la composition du Gouvernement
  6. ^ Décret du 19 juin 2007 relatif à la composition du Gouvernement
  7. ^ New Leaders Say Pensive French Think too Much – NY Times
  8. ^ Les banques islamiques arrivent en France – Le Parisien