Christine Lagarde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Christine Lagarde
Lagarde, Christine (official portrait 2011).jpg
Født1. januar 1956[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
9. arrondissementRediger på Wikidata
Utdannet ved Université Paris-Nanterre, Holton-Arms School (1973), Institut d'études politiques d'Aix-en-Provence, Universitetet i Paris, Sorbonne, Sciences PoRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Samfunnsøkonom, jurist, diplomat, politiker, synkronsvømmer, bankansattRediger på Wikidata
Parti Union pour un mouvement populaireRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Utmerkelser Offiser av Æreslegionen, kommandør av ordenen for landbruksfortjenster, Vennskapsordenen, æresdoktor ved Universitetet i Montréal (2014)Rediger på Wikidata
EUs sentralbanksjef
1.november 2019 –
ForgjengerMario Draghi
Sjef for det internasjonale pengefondet
5.juli 2011 – 12.september 2019
ForgjengerDominique Strauss-Kahn
EtterfølgerKristalina Georgieva
Frankrikes finansminister
19.juni 2007 – 29.juni 2011
StatsministerFrançois Fillon
ForgjengerJean-Louis Borloo
EtterfølgerFrançois Baroin
Frankrikes landbruksminister
18.mai 2007 – 18.juni 2007
StatsministerFrançois Fillon
ForgjengerDominique Bussereau
EtterfølgerMichel Barnier
Frankrikes handelsminister
2.juni 2005 – 15.mai 2007
StatsministerDominique de Villepin
ForgjengerChristian Jacob
Etterfølgerpost fjernet
Signatur
Christine Lagardes signatur

Christine Madeleine Odette Lagarde (født 1. januar 1956 i Paris) er president for Den europeiske sentralbanken siden 1. november 2019 og tidligere finansminister i Frankrike. Hun ledet Det internasjonale pengefondet (IMF) fra juni 2011 til juli 2019.

Før utnevnelsen til IMF-sjef var hun Frankrikes finansminister (minister for økonomi, industri og arbeid), et embete hun ble utnevnt til i juni 2007. Hun var således medlem av den franske regjering under ledelse av statsminister François Fillon. Hun var tidligere landbruksminister og handelsminister i Dominique de Villepins regjering. Lagarde var den første kvinnelige finansministeren i en G8-stat.[trenger referanse]

I 2008 ble Lagarde av Forbes Magazine rangert på 14.-plass på listen over verdens mektigste kvinner.[5] Som advokat innen anti-trust og arbeidsrett gjorde hun seg bemerket som den første kvinnelige lederen av det internasjonale advokatfirmaet Baker & McKenzie. Hun har blitt tildelt Frankrikes høyeste utmerkelse, Æreslegionen.[5] I november 2009 ble hun av Financial Times rangert som den beste finansministeren i eurosonen.[6]

28. juni 2011 ble hun utnevnt til ny leder av Det internasjonale pengefondet.[7] Den 2. juli 2019 ble hun nominert til stillingen som sjef for Den europeiske sentralbank. Hun kunngjorde 16. juli 2019 at hun gikk av som sjef for IMF 12 .september 2019.[8]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Lagarde ble født i Paris som Christine Madeleine Odette Lallouette av akademikerforeldre. Hun gikk på skole i Le Havre og på Holton-Arms School i Bethesda (USA) som AFS-utvekslingsstudent. Hun studerte jus ved Université Paris X: Nanterre. Senere foreleste hun også der etter avlagt eksamen. Hun har i tillegg en Master of Advanced Studies (MAS) i arbeidsrett og en mastergrad i engelsk.[trenger referanse]

Lagarde jobbet som praktikant i Kongressen i USA, som William Cohens assistent.

Hun er tidligere medlem av det franske landslaget i synkronsvømming.

Baker & McKenzie[rediger | rediger kilde]

Lagarde begynte i Baker & McKenzie i 1981. Hun ble utnevnt til president i firmaets styringskomité i 1999, og ble president i komiteen for global strategi i 2004.[9]

Statsrådskarriere[rediger | rediger kilde]

Som Frankrikes handelsminister mellom 2005 og mai 2007 prioriterte Lagarde å få åpnet nye markeder for landets produkter, i det hun fokuserte på teknologisektoren.[trenger referanse] Den 18. mai 2007 ble hun flyttet til landbruksdepartementet, som medlem av den nye regjeringen til François Fillon.[10] Den påfølgende måneden tok hun over finansdepartementet[11] som den første kvinnen i Frankrike.

I en tale til nasjonalforsamlingen kort tid etter utnevnelsen avga hun en kontroversiell uttalelse om at den franske tradisjonen med en sterk hang til tenkning utgjorde et hinder for å få gjennomført nødvendige reformer. («Nå klarer det seg med tenkningen. Brett opp ermene!»)[12]

I november 2008 ga Lagarde ifølge avisen Le Parisien uttrykk for sin målsetning om å gjøre Paris til et viktig sentrum for islamsk finans.[13]

IMF sjef[rediger | rediger kilde]

Lagarde ble i juni 2011 valgt til ny IMF sjef etter at Strauss-Kahn hadde trukket seg i mai. Etter overtakelsen sa den amerikanske finansministeren om Lagarde: "exceptional talent and broad experience will provide invaluable leadership for this indispensable institution at a critical time for the global economy."[14]

2. juli trakk hun seg med umiddelbar virkning etter at hun ble lansert som kandidat til å overta som sentralbanksjef i den europeiske sentralbanken. Hennes mangeårige visedirektør i IMF, David Lipton, tok over som fungerende IMF sjef 2. juli 2019. Han gikk av 1. oktober, da etterfølgeren Kristalina Georgieva var klar for tiltredelse.

Den franske finansministeren Lagarde møter den amerikanske finansministeren til Barack Obama, Timothy F. Geithner i 2009.

Europeisk sentralbanksjef[rediger | rediger kilde]

Nominasjonsprosess og tiltredelse 2019[rediger | rediger kilde]

Etter europaparlamentsvalget i 2019 skulle en ny europakommisjon, kommisjonspresident, president i Det europeiske råd og europeisk sentralbanksjef velges. Lagarde ble lansert som kandidat 2. juli og valgt av det nye Europaparlamentet 17. september som ny europeisk sentralbanksjef. Ved den hemmelige avstemningen 17. september, stemte 394 for, 206 mot og 49 avstod[15]. I oktober ble hennes Europaparlamentets nominasjon bekreftet av Det europeiske råd, og hun tiltrådte 1. november 2019 som den første kvinnelige europeiske sentralbanksjefen. Hun er den første sentralbanksjefen i EU som ikke er utdannet økonom[16].

Visjon[rediger | rediger kilde]

Lagarde ønsket innledningsvis å videreføre Draghis pengepolitikk.[trenger referanse] Hun uttalte også at hun ville bruke den europeiske sentralbanken til å bidra i klimapolitikken, noe også EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen var opptatt av i sin politiske plattform[17]. Hun ville også gjennomgå det eksisterende pengepolitiske rammeverket som lå til grunn for den europeiske pengepolitikken[18].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Christine Lagarde, biography/Christine-Lagarde
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Christine Lagarde, lagarde-christine
  3. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Christine Lagarde, 00000026194
  4. ^ Internet Movie Database, 14. okt. 2015, nm1756660
  5. ^ a b The 100 Most Powerful Women in the World 2006, Forbes.com
  6. ^ From Ralph Atkins, Andrew Whiffin and FT reporters. (16. oktober 2009). «FT ranking of EU finance ministers». FT.com. Besøkt 2. januar 2010. 
  7. ^ «Christine Lagarde blir ny IMF-sjef» Aftenposten 28. juni 2011, besøkt 28. juni 2011
  8. ^ «Lagarde resigns as IMF chief, starting race for her successor». Reuters (engelsk). 16. juli 2019. Besøkt 16. juli 2019. 
  9. ^ «Christine Lagardes biografi». Finansdepartementet (Frankrike). Arkivert fra originalen 1. desember 2008. Besøkt 2. mars 2009. 
  10. ^ Décret du 18 mai 2007 relatif à la composition du Gouvernement
  11. ^ Décret du 19 juin 2007 relatif à la composition du Gouvernement
  12. ^ New Leaders Say Pensive French Think too Much – NY Times
  13. ^ Les banques islamiques arrivent en France – Le Parisien
  14. ^ «Christine Lagarde named IMF chief». BBC News (engelsk). 28. juni 2011. Besøkt 10. februar 2020. 
  15. ^ «EU parliament endorses Lagarde as new central bank head - NEWS 1130». www.citynews1130.com. Besøkt 16. april 2020. 
  16. ^ «Lagarde to make first monetary policy announcements as ECB head». France 24 (engelsk). 12. desember 2019. Besøkt 16. april 2020. 
  17. ^ «Subscribe to read | Financial Times». www.ft.com. Besøkt 16. april 2020. 
  18. ^ «Lagarde discusses the European Central Bank’s policy revamp with MEPs | News | European Parliament». www.europarl.europa.eu (engelsk). 2. juni 2020. Besøkt 16. april 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]