Michel Camdessus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Michel Camdessus
Michel Camdessus.jpg
Født1. mai 1933[1] (86 år)
Bayonne
Utdannet ved Universitetet i Paris, Sorbonne, Institut d'études politiques de Paris, École nationale d'administration (19581960)
Beskjeftigelse Samfunnsøkonom, bankansatt
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Det pavelige råd for rettferdighet og fred
Utmerkelser Storoffiser av Æreslegionen, ridder av Den nasjonale fortjenstorden, kommandør av Æreslegionen
7. direktør av IMF
16. januar 1987–14. februar 2000
ForgjengerJacques de Larosière
EtterfølgerHorst Köhler

Michel Camdessus (født 1. mai 1933 i Bayonne i Frankrike) er en fransk økonom og administrator. Han var direktør for Det internasjonale pengefondet (IMF) fra 16. januar 1987 til 14. februar 2000. Han var (per mai 2014) den som hadde sittet lengst som direktør for Det internasjonale pengefondet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Michel Camdessus studerte humaniora ved collège Notre-Dame de Bétharram til 1950, en skole ledet av Prêtres du Sacré Cœur de Jésus de Bétharram. Etter eksamen i økonomivitenskaper ved Universitetet i Paris gjennomførte Michel Camdessus studier ved Institut d’études politiques de Paris (Sciences Po) og ved École nationale d’administration (ENA) i Strasbourg.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Blant de første stasjoner i hans yrkeskarriere var Bruxelles, der han fra 1966 til 1968 var medarbeider ved den franske stående delegasjon ved Den europeiske unionr. Deretter begynte et virke ved det franske finansministerium. Fra 1978 til 1984 fungerte han som president for Club de Paris.

I 1984 ble Camdessus gouverneur for Banque de France og ble på denne posttil 1987.

Det internasjonale pengefondet 1987-2000[rediger | rediger kilde]

Blant de viktigste hendelsene i hans tre sammenhengende perioder i Det internasjonale pengefondet var finanskrisen i Asia i 1997. Hans har blitt kritisert for ikke å nok oppmerksomhet knyttet til de unike omstendighetene i de østasiatiske landene og blindt innføre de samme tiltak som ble fulgt i Mexico som førte til betydelig uro og opptøyer i land som Indonesia.[2]

Annet[rediger | rediger kilde]

Michel Camdessus er praktiserende katolikk. Han engasjerte seg i Det pavelige råd for rettferdighet og fred, som vitenskapelig rådgiver i den pavelige stiftelse Centesimus Annus Pro Pontifice (CAPP), som rådgiver ved det økonomiske fakultet ved Universitetet i Navarra, i dstyret for Institut français des relations internationales (IFRI) og for Haut Conseil de la francophonie. Fra 2000 til 2007 var han president for Semaines sociales de France.

Michel Camdessus er gift med Brigitte d'Arcy og er far til seks barn.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • med Michel Albert og Jean Boissonnat: Notre foi dans ce siècle, Paris, Arléa, 2002 (ISBN 978-2708230996)
  • Le sursaut : Vers une nouvelle croissance pour la France, Paris, La Documentation Française, 2004 (ISBN 978-2110057792)
  • med Bertrand Badré og Ivan Chéret: Eau, Paris, Robert Laffont, 2004 (ISBN 978-2221101889)
  • l’Europe: une société à inventer, Bayard, Bayard, 2005 (ISBN 978-2227474826)
  • Lettre ouverte aux candidats à l’élection présidentielle, Paris, Bayard, 2006 (ISBN 978-2227476592)
  • med Luc Champagne, Jérôme Vignon og François Villeroy de Galhau: Chrétiens face à la crise, Paris, Bayard, 2009 (ISBN 978-2227478831)
  • med Philippe Barbarin og Vincent Courtillot: L’homme et la nature, Paris, François-Xavier de Guibert, 2009 (ISBN 978-2755403480)
  • Réaliser l'objectif constitutionnel d'équilibre des finances publiques, Paris, La Documentation française, 2010 (ISBN 978-2110082879)
  • La scène de ce drame est le monde, Paris, Les Arènes, 2014 (ISBN 978-2352043546)
  • Vers le monde de 2050, Paris, Fayard, 2017 (ISBN 978-2213705101)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Michel Camdessus, w6h278x7
  2. ^ Stiglitz, Joseph E. (2002), Globalization and its Discontents, New York: W. W. Norton & Co., ISBN 0-393-05124-2 .