EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den europeiske union (EU) fører felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP) på et antall politikkområder, under ledelse av Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk (HR/VP). CSDP inngår i EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) og betinger, i likhet med FUSP forøvrig, generelt enstemmighet mellom unionens medlemsstater.[1]

Formål[rediger | rediger kilde]

Formålet med den felles sikkerhets- og forsvarspolitikken er å gjøre EU i stand til å lede fredsbevarende operasjoner, forebygge konflikter og styrke den internasjonale sikkerhet. CSDP er en integrert del av EUs samlede kriseberedskap og inkluderer både sivile og militære funksjoner.[2]

Administrativ oppbygning[rediger | rediger kilde]

Unionens høye representant (HR/VP), er ansvarlig for å foreslå og gjennomføre CSDP-beslutninger. Slike vedtak blir vedtatt av Utenriksrådet (FAC), som generelt krever enstemmighet. CSDP-organisasjonen, som ledes av HR/VP, omfatter de relevante deler av Den europeiske utenrikstjeneste (EEAS) - inkludert Militærstaben (EUMS) med sitt operasjonelle hovedkvarter (MPCC) - en rekke forberedelsesorganer for FAC - som Militærkomitéen (EUMC) - samt fire byråer, inkludert forsvarsbyrået (EDA).[3]

Gjennomføring[rediger | rediger kilde]

Gjennomføringen av CSDP innebærer utplassering av militære eller sivile oppdrag for fredsbevarelse, konfliktforebygging og styrking av internasjonal sikkerhet i samsvar med prinsippene i FNs charter.[4]

CSDP innebærer også kollektivt forsvar blant medlemslandene, samt Det permanente strukturerte samarbeid (PESCO) der 25 av de 27 nasjonale væpnede styrkene gjennomfører strukturell integrasjon.[trenger referanse]

Det europeiske forsvarsfondet finansierer forsvarsforskning og kapabilitetssamarbeid.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Political and Security Committee (PSC)». www.consilium.europa.eu (engelsk). Besøkt 6. desember 2019. 
  2. ^ Koutrakos, Panos (21. mars 2013). «CSDP military operations». The EU Common Security and Defence Policy. Oxford University Press. s. 101–132. ISBN 978-0-19-969272-9. Besøkt 4. april 2020. 
  3. ^ «Common Security and Defence Policy (CSDP) structure, instruments, agencies». EEAS - European External Action Service - European Commission (engelsk). Besøkt 4. april 2020. 
  4. ^ «CSDP capabilities». EEAS - European External Action Service - European Commission (engelsk). Besøkt 4. april 2020. 
  5. ^ «EDF». Regjeringen.no (norsk). 11. mai 2021. Besøkt 10. september 2022. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource (en) Article 42–46 of the Treaty on European Union: Provisions on the Common Security and Defence Policy – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden