Kongeriket New Zealand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Kongeriket New Zealand er et rike der dronningen av New Zealand er statsoverhode. Det omfatter den selvstendige staten New Zealand, de to nyzealandske avhengige områdene Tokelau og Ross Dependency, samt de to assosierte statene Cookøyene og Niue. Kongeriket New Zealand er nedfelt i bestemmelser fra 1983 om New Zealands generalguvernør. Generalguvernøren er monarkens representant i landene og områdene som utgjør kongeriket, bortsett fra på Cookøyene, der monarken er representert av dronningens representant.

Bestanddeler[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

New Zealand ble i 1907 en dominion og fikk etter hvert status som selvstendig stat. Denne utviklingen medførte at landets regjering fra 1945 sluttet å benytte dominiontittelen.[1] Tittelen kongerike (realm) ble første gang benyttet da dronning Elisabeth II arvet tronen og i 1953 kunngjorde sin tittel som nyzealandsk monark. Det ble deretter antatt at landets formelle navn var Kongeriket New Zealand, selv om dette ikke ble eksplisitt vedtatt.[2]

Skillet mellom det egentlige New Zealand og Kongeriket New Zealand kom til i 1983 som følge av avkolonisering og endret konstitusjonelt forhold mellom New Zealand og Cookøyene og Niue, som tidligere var nyzealandske besittelser. Cookøyene ble i 1965 en assosiert stat og i 1974 fikk Niue samme status. De to landene har etter dette fått økende kontroll også over egne utenriksforhold. Etableringen av Kongeriket New Zealand bestående av fem land og områder representerer det konstitusjonelle uttrykket for denne utviklingen.[3] Kongeriket New Zealand er imidlertid ikke en stat og agerer ikke som et internasjonalt rettssubjekt.[4]

Konstitusjonell ordning[rediger | rediger kilde]

Kongeriket New Zealand er definert i letters patent fra 1983 om New Zealands generalguvernør.[5] New Zealand, Cookøyene og Niue deler statsoverhode, men det varierer hvordan monarken er representert i de ulike delene av kongeriket. Cookøyene og Niue har egne grunnlover som regulerer forholdet mellom statsmaktene, inkludert dronningens representant.

Monarken er i New Zealand representert ved Kongeriket New Zealands generalguvernør. Niues grunnlov bestemmer at generalguvernøren er dronningens representant, uten å henvise til Kongeriket New Zealand.[6] Inntil 1982 var dronningen representert i Cookøyene ved New Zealands høykommissær, som samtidig også var nyzealandsk diplomatisk utsending. Grunnlovsendring fra 1982 endret dette ved at det ble innført et embete som dronningens representant.[7] Dette embetet er atskilt fra Kongeriket New Zealands generalguvernørembete.

I februar 2006 og oktober 2007 ble det avholdt folkeavstemninger på Tokelau om landet skulle bli en assosiert stat eller forbli et avhengig område under New Zealand. Det ble begge ganger flertall for å beholde statusen som avhengig territorium.[8] Tokelaus konstitusjonelle status i Kongeriket New Zealand forble dermed uendret.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Townend, Andrew: «The Strange Death of the Realm of New Zealand: The Implications of a New Zealand Republic for the Cook Islands and Niue», Victoria University of Wellington Law Review, bd. 34, nr. 3, 2003, s. 575–576.
  2. ^ Townend, s. 576.
  3. ^ Townend, s. 579–580.
  4. ^ Townend, s. 581.
  5. ^ Letters Patent Constituting the Office of Governor-General of New Zealand, New Zealand Legislation.
  6. ^ Townend, s. 582–583.
  7. ^ «Queen's Representative», Government of the Cook Islands.
  8. ^ «Tokelau votes to remain dependent territory of New Zealand», The New Zealand Herald, 25. oktober 2007.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]