Koralldyr
| Koralldyr | |||
|---|---|---|---|
 En stjernekorall (Condylactis gigantea)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Anthozoa Ehrenberg, 1831 | |||
| Populærnavn | |||
| Koralldyr | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Nesledyr | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 6 000 | ||
| Habitat | Marint | ||
| Utbredelse | Alle verdenshav | ||
| Inndelt i | |||
Koralldyr er en stor delgruppe av nesledyrene. Koralldyr har en livssyklus som bare består av larve (planula) og polypp, det fins altså ingen maneter. Koralldyrenes polypp er ofte stor og kraftig bygd og kalles korall. Korallene lever enkeltvis eller i kolonier, og varierer i størrelse mellom få millimeter til tre meter. Koralldyr lever både i tropene og i tempererte strøk («kaldtvannskoraller»), i kolonier som vokser til korallrev. Verdens største er det store barriererevet på Australias østkyst som har gitt navn til Korallhavet.
Tropiske koralldyr lever i symbiose med algeceller som vokser på korallenes hud;, mens kaldtvannskoraller klarer seg uten alger og kan leve i mørke, faktisk dypere enn tusen meter. Enkeltrev kan vokse seg opptil 50 meter høye.[1] Unge, levende koralldyr utgjør revets overflate, et dekke på ca 10% av revet over gamle, døde koraller. Helst vokser koraller mot strømmen, for der er tilgangen på mat størst.[2]
Fossile koraller finnes helt tilbake til ordoviciumtiden (begynte for 488.3±1.7 millioner år siden og sluttet for 443.7±1.5 millioner år siden), og de er blant annet funnet i Oslofeltet som er rikt på fossile bikakekoraller.
Korallenes gastrovaskulærrom (dvs. «magehulen») er delt i flere kamre ved hjelp av «septer» (skillevegger). Denne egenskapen og svelget (stomodaeum) er unike blant nesledyr og viser at koralldyr er en naturlig gruppe.
De to delgruppene av koralldyr er fjær- og stjernekoraller. Fjærkorallene har åtte septer i gastrovaskulærrommet, og fjærete tentakler. Kjente representanter er lærkoraller, sjøfjær og sjøtrær. Stjernekorallene har seks septer i gastrovaskulærrommet (eller det mangedobbelte av seks), og en spesiell type nesleceller (såkalte spirocyster med to tråder).
På Filippinene brukes gift som cyanid når det dykkes etter mat- og akvariefisk i revene. Fiskene bedøves; men koralldyrene dør.[3] Korallrev tar opp mindre enn to tidels prosent av havbunnen, men her lever nesten en firedel av alle kjente havfiskearter og tusenvis av andre livsformer, der kanskje bare en tidel er kartlagt. I 1998 ble det registrert massedød av koraller. I 1999 var det indiske hav verst rammet. Ved Maldivene, Sri Lanka og Seychellene døde opp mot 90 % av alle korallene på grunne områder. Også utenfor India, Kenya og Tanzania var korallene i sterk tilbakegang. Det er uvisst om det skyldes sterk solstråling, forurensing eller vann med lavt saltinnhold, fulgt av kraftig regn. [4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tina Kutti: «Norske rev», Havforskningsinstituttet
- ^ «Kartlegger korallrevet ved Tisler», Havforskningsinstituttet, 2022
- ^ Explosives and cyanide are destroying coral reefs in the Philippines
- ^ Per Snapruds artikkel om koraller, Natur & vitenskap, juli 1999
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) koralldyr – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) koralldyr i Encyclopedia of Life
- (en) koralldyr i Global Biodiversity Information Facility
- (no) koralldyr hos Artsdatabanken
- (sv) koralldyr hos Dyntaxa
- (en) koralldyr hos Fossilworks
- (en) koralldyr hos ITIS
- (en) koralldyr hos NCBI
- (en) Kategori:Anthozoa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Anthozoa – detaljert informasjon på Wikispecies
