Tran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eldre trandamperi i Å i Lofoten

Tran er en olje som utvinnes av fiskelever, og som er rik på vitamin A, vitamin D og umettede fettsyrer. Tran er en av få naturlige kilder til vitamin D i kosten i Norge. Tran har også en høy konsentrasjon av omega-3 fettsyrer, som sies å ha gunstig helseeffekt på blant annet hjerte og kretsløp, ledd og huden.[1]

Fokuseringen på omega-3 fettsyrer som kosttilskudd har økt etterspørselen etter tran de siste årene. En NTNU-studie fra 2007 har imidlertid påvist at regelmessig inntak av tran fordoblet risikoen for utvikling av osteoporose og påfølgende beinbrudd.[2] Siden 2001 er A-vitamin-innholdet i tran blitt redusert med 75 % i håp om å unngå denne bieffekten.[3]

Tradisjonelt er det leveren fra ulike arter av torskefisk som utnyttes til tran, og den produseres både i tradisjonelle trandamperier og ved industriell produksjon. Historisk har tran vært et biprodukt fra tørrfiskproduksjonen, og trandamperier har vært vanlige i fiskeværenekysten. Opprinnelig ble tran framstilt ved at store kar ble fylt med torskelever og satt ut i sola. Når leveren råtnet, fløt tranen opp til overflaten. Tranen i det øverste laget var gul og hadde en mild smak, men resten var brunaktig, med vond lukt og smak.[4]

1800-tallet ble brugdefiske drevet bare på grunn av leveren som gikk til tranproduksjon.

Historisk har tran vært en viktig fettressurs med bred anvendelse. Tran ble brukt som brensel i tranlamper (kole), og som lærimpregnering. Mange i fiskeridistriktene produserte sin egen maling basert på hjemmelaget tran. Mange malingfabrikker var faktisk lokalisert nær fiskeridistriktene fordi tran var deres viktigste råstoff, dette gjelder f.eks. fabrikkene Grip og Gjøco, begge på Nordmøre.

I 1854 innførte apotekeren Peter Möller en ny, revolusjonerende metode for tranproduksjon. Trandampingsmetoden gikk ut på at torskeleveren ble varmet opp ved hjelp av damp. Dette resulterte i en gyllen medisintran med frisk smak. Rundt 50 % av fettet i leveren ble utnyttet til medisintran, resten ble brukt til andre formål, som for eksempel belysningsolje og fôrtilskudd. Trandamperiene produserer råtran, som så blir renset i fem omganger før tranen blir tappet på flasker. I dag produseres tran også ved sentrifugering av torskeleveren, med eller uten oppvarming, og nesten alt leverfettet utnyttes til tran.[4]

Helsedirektoratet anbefaler tran hver dag året rundt på grunn av vitamin D innholdet.[5]

Inntak av tran idag[rediger | rediger kilde]

I 2009 ble det solgt 1,6 millioner flasker med tran, noe som tilsvarer 130 millioner i salg i salgsenheter i Norge.[6]

Risiko[rediger | rediger kilde]

Det advares mot inntak av tran og andre kilder til omega-3 i kombinasjon med legemiddelet Marevan.[7]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.apotek1.no/raadogtjenester/kosttilskudd/tran
  2. ^ http://www.adressa.no/forbruker/helse/article993257.ece
  3. ^ http://www.underdusken.no/nyhet/2008/1/437838/ntnu-student+avsl%C3%B8rte+tran-myte
  4. ^ a b http://www.tu.no/nyheter/produksjon/article27761.ece
  5. ^ http://www.dinside.no/828464/derfor-trenger-du-tran
  6. ^ http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7147854
  7. ^ http://www.bt.no/forbruker/helse/Advarer-mot-omega-3-1079557.html

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]