Respirasjonssvikt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Respirasjonssvikt
ICD-10-kode J96.9
ICD-9-kode 799.02
DiseasesDB 6623

Respirasjonssvikt er innen medisin en tilstand der respirasjonssystemet ikke klarer å sørge for tilstrekkelig oksygenering av blodet (hypoksi), enten med eller uten svikt i eliminasjon av karbondioksyd (hyperkapni). Oppdelingen i type 1 og 2 skjer på basis av om forhøyede CO2-nivåer er til stede eller ikke.

Diagnose[rediger | rediger kilde]

Respirasjonssvikt regnes for å være til stede når PaO2 < 8,0 kPa eller PaCO2 > 6,0 kPa. Noen andre kriterier er blodets pH < 7,35 og SaO2 < 90 %.

Typer[rediger | rediger kilde]

Type 1[rediger | rediger kilde]

  • Type 1 respirasjonssvikt er definert som hypoksi uten hyperkapni, dvs pasienten er hypoksisk med normo- eller hypokapni. Årsaken er som regel at alveolene i lungene ikke har tilstrekkelig blodtilførsel til at en effektiv gassutveksling kan skje.
  • Årsaker:

Type 2[rediger | rediger kilde]

  • Type 2 respirasjonssvikt er definert som hypoksi med hyperkapni. Dette skyldes utilstrekkelig tilførsel av frisk luft til alveolene i lungene, og dermed en oppsamling av CO2 i blodet siden gassutveksling ikke kan skje.
  • Årsaker:
    • Redusert kapasitet for respirasjonsarbeid (f.eks. om pasienten er utslitt)
    • Redusert friskt lungevolum tilgjengelig for ventilasjon (som f.eks i emfysem)
    • Nevromuskulær sykdom (f.eks. Guillain-Barre-syndrom, Myasthenia gravis)
    • Respiratorisk sedasjon (f.eks. morfin-overdose)
    • Store traumer på brystkassen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.