Desinformasjon om Covid-19

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Joseph Mercola er blant de mest produktive kildene til desinformasjon om Covid-19, samtidig som han tjener millioner på å selge alternative kurer[1]

Desinformasjon om Covid-19 innebærer falske påstander og konspirasjonsteorier relatert til Covid-19, herunder virusets eksistens og opphav, smittevernstiltak, skjulte agendaer, behandlingsformer uten vitenskapelig dokumentert effekt, diagnostikk og vaksinasjon.

Covid-19 ble den første verdensomspennende pandemien i den digitale tidsalder,[2] og mens teknologien ble et hjelpemiddel i arbeidet med analyse av viruset,[3] smittesporing, informasjonskampanjer og massevaksinasjon, ble det samtidig åpenbart hvordan falske nyheter og konspirasjonsteorier kunne spre seg globalt på kort tid ved hjelp av sosiale medier.[4][5] Særlig i land hvor det i befolkningen er generelt lav tillit til landets myndigheter har man sett at konspirasjonsteorier og falske nyheter har fått fotfeste.[6]

Både i Norge og internasjonalt er det sett eksempler på den såkalte hesteskoteorien, der personer med politisk tilknytning ytterst til høyre har funnet sammen med aktivister fra ytre venstre i kampen om oppmerksomhet for sitt budskap.[7][8] Samtidig har pandemien stimulert til at formidlere av nokså forskjellige typer konspirasjonsteorier har funnet sammen om en felles kampsak.[9]

Påstander om virusets opphav[rediger | rediger kilde]

De første smittetilfellene knyttet til Covid-19 ble gjort i den kinesiske storbyen Wuhan. Det har da versert påstander om at viruset ble skapt i et laboratorium, og at det forsettelig eller uforsettlig ble lekket fra Wuhan Institute of Virology som hadde coronavirus som et av sine ekspertisefelt. Påstandene har blitt grundig undersøkt av Verdens helseorganisasjon, men det er ikke funnet holdepunkter for dette, og den anerkjente virologen Kristian Andersen har uttalt at virusets karakteristikk taler mot at det er menneskeskapt.[10] Senere er det også kommet opplysninger som tyder på at viruset ikke først spredte seg i Wuhan.[11]

Fra påstandene om at viruset er menneskeskapt er det også avledet at hele pandemien var planlagt, derav har begrepet plandemi oppstått.[12] Blant dem som har spunnet på dette begrepet er Judy Mikovits som er mest kjent for å ha påstått å ha funnet et gjennombrudd i jakten på en årsak til kronisk utmattelsessyndrom, men som viste seg å være en bløff. Hun har skrevet en bok med disse påstandene, samt bidratt til en film med tittelen Plandemic.[13]

Patent på coronavirus[rediger | rediger kilde]

I 2020 ble det spredt en rekke videoer med påstander om at det forut for pandemien var tatt patent på viruset som forårsaket den, noe som angivelig skulle bevise at pandemien var planlagt og iscenesatt. Det er isolert sett riktig at det er blitt tatt patent på enkelte coronavirus, men dette er helt andre virus i samme kategori, og har altså ikke noe med Covid-19 å gjøre.[14] Tilsvarende desinformasjon har blitt spredd om patent på testmetoder.[15]

5G[rediger | rediger kilde]

5G-sendere har blitt vandalisert av personer som tror disse sprer koronaviruset

På forskjellige måter er det forsøkt å trekke en sammenheng mellom utrulling av 5G og pandemien.[16] I juni 2020 fikk en forskergruppe publisert en artikkel hvor det ble hevdet at stråling fra 5G kunne stimulere hudceller til å produsere koronavirus. Artikkelen ble raskt trukket tilbake da andre forskere påpekte at det ikke var noe i artikkelen som støttet en slik konklusjon.[17]

Andre konspirasjonsteorier har begrenset seg til at 5G øker dødeligheten av Covid-19 ved at immunforsvaret svekkes av strålingen fra 5G.[18] I Norge har biolog Iver Mysterud og teleingeniør Einar Flydal formidlet hypotesen om en sammenheng mellom 5G og Covid-19 ved å hevde at det er i amerikanske delstater med 5G utrullet som har hatt flest koronadødsfall.[19] En slik korrelasjon finnes imidlertid ikke.[20]

Som en følge av spredningen av slike konspirasjonsteorier har en rekke 5G-sendere i Storbritannia blitt satt i brann av personer som tror 5G sprer viruset.[21] Flere av mastene sendte kun 3G og 4G.[22]

Pandemiens omfang og alvorlighet[rediger | rediger kilde]

Fra mange hold har det blitt hevdet at Covid-19 ikke er mer alvorlig enn en vanlig sesonginfluensa,[23] og at smittevernstiltakene har vært mer inngripende overfor befolkningen enn om man hadde latt sykdommen gå sin gang. I land hvor man har adoptert en slik tilnærming ser man imidlertid at dødstallene har vært høye, og belastningen på helsevesenet har vært stor. I noen land har personer forsettlig latt seg smitte med Covid-19 fordi de har trodd at sykdommen ikke er alvorlig, og for å få koronapass vil de heller gjennomgå sykdom enn å ta vaksinen. Slike feilvurderinger har også ført til dødsfall.[24][25] Andre igjen har benektet at koronaviruset eksisterer.[26]

Definisjon av en pandemi[rediger | rediger kilde]

En utbredt konspirasjonsteori er at Verdens helseorganisasjon endret definisjonen på en pandemi under utbruddet av svineinfluensa i 2009 ved at kriteriet om «enorme dødsfall og sykdom» ble tatt ut. Denne formuleringen har imidlertid aldri vært i bruk av WHO.[9]

Dødelighet[rediger | rediger kilde]

Norge har sammenlignet med andre vestlige land opplevd ganske få dødsfall av Covid-19.[27] Grunnet strenge smittevernstiltak har også andre smittsomme sykdommer fått lavere utbredelse, noe som blant annet gjør at antall døde av sesonginfluensa har gått betydelig ned.[28] Dermed har man heller ikke sett noen generell overdødelighet.[29] Tiltakenes suksess har imidlertid blitt brukt som argument mot at Covid-19 er mer dødelig enn vanlig sesonginfluensa,[30] men det blir ikke direkte sammenlignbart fordi man ikke gjennomfører tilsvarende tiltak for å bremse sesonginfluensa, samt at langt færre tar vaksine mot sesonginfluensa. Statistikk bekrefter også at selv med strenge smittevernstiltak verden over er dødstallene mangedoblet sammenlignet med en vanlig sesonginfluensa.[31][32] Virusvarianten omikron har derimot vist seg å senke dødeligheten ned mot nivået man ser av vanlig influensa.[33]

Dødsårsak[rediger | rediger kilde]

En termosykler brukes ved PCR-testing

En utbredt myte er at alle personer som dør etter å ha testet positivt på Covid-19 blir registrert med dette som dødsårsak, og at dette betyr at dødstallene er kraftig blåst opp. For vestlige land er dette ikke riktig ettersom dødsårsak hos hver pasient stilles av lege.[34] I utviklingsland har man dårligere rutiner for registrering av dødsårsak, men man regner tvert imot med en betydelig underrapportering.[35]

Det er også blitt hevdet at Covid-19 blir oppført som dødsårsak kun på mistanke, men uten at det trenger å foreligge en positiv PCR-test. Dette er også feil.[9]

Diagnostikk[rediger | rediger kilde]

Laquote.svgUten testing ville vi hatt tilnærmet null tilfeller.Raquote.svg

Det har i hovedsak blitt benyttet PCR-test for å diagnostisere Covid-19. Denne testmetoden har vært utsatt for påstander om upålitelighet, og at de fleste av de antatt smittede egentlig ikke er bærer viruset.[36] Ofte refereres det til en uttalelse fra PCR-testens oppfinner Kary Mullis der han presiserte at testen slår ut på bestemte mønstre i virusets DNA, ikke på selve viruset, og at testen derfor er uegnet til å si noe om virusmengde. Uttalelsene har i tillegg blitt forvrengt og formidlet som om Mullis mente at metoden er uegnet til å påvise virusinfeksjoner.[37][38] Uttalelsene var imidlertid om HIV-viruset, ikke Covid-19, og selv om testen kan slå ut på virusrester hos en person som ikke lenger er bærer av aktive virus, har den høy pålitelighet.[39]

I november 2020 ble det i en portugisisk rettssak konkludert med at en positiv PCR-test ikke var et juridisk holdbart bevis på at en pasient var smittet, og fire tyske turister ble derfor frikjent for brudd på smittevernreglene.[40] Forskerne som har forfattet studien som det ble referert til har kritisert dommerne for å trekke en slik konklusjon.

En PCR-test vil avhengig av mengde virus i testen bruke et visst antall sykluser før det gis positivt utslag, såkalt Ct-verdi. Ved et høyt antall sykluser er det risiko for falske positiver, altså at prøven gir positivt svar uten at pasientens prøve inneholder viruset. For å minimere risikoen for falske positiver kjører alle prøver med Ct-verdi over 35 på nytt.[40]

Innleggelser[rediger | rediger kilde]

Det har vært påpekt at antall pasienter innlagt på norske sykehus ikke er særlig høyere enn normalt belegg, og at det tidligere også har vært høyere innleggelsestall. Dette har ført til feiloppfatninger om at Covid-19 ikke har potensial til å overbelaste helsevesenet. Det gir imidlertid ikke et helhetlig bilde å sammenligne kun antall pasienter, da det er stor forskjell på alvorlighetsgrad og behovet for intensivbehandling.[41] Epidemien har også ført til utsettelser av planlagte operasjoner der mange av disse også ville ha medført innleggelse.[42]

Smitteverntiltak[rediger | rediger kilde]

Munnbind[rediger | rediger kilde]

I pandemiens begynnelse hadde man begrenset vitenskapelig grunnlag for å anbefale munnbind som smittevernstiltak. Først mot slutten av 2020 kom det forskning som viste at dette hadde effekt på smittespredning.[43] De fleste land innlemmet derfor bruk av munnbind i sine smitteverntiltak. Det dukket raskt opp protester mot å bære munnbind, fulgt av påstander om at tiltaket virket mot sin hensikt. Det er blitt fremmet påstander om at forskningen ikke viser effekt av bruk av munnbind,[44] og at munnbindet inneholder mikroplast og andre farlige stoffer som man puster inn.[45]

Håndsprit[rediger | rediger kilde]

Håndsprit

Med bakgrunn i en australsk enkeltstudie har det blitt hevdet at bruk av håndsprit som smitteverntiltak har ført til at bakterier har blitt resistente mot sprit.[46] Påstanden er blitt tilbakevist av Folkehelseinstituttet som har påpekt at resultatene fra studien ikke har latt seg replikere, og at den har mottatt kritikk for metodisk svakhet.[47]

Sosial nedstengning[rediger | rediger kilde]

Da det i Norge ble innført tiltak for å begrense sosialt samvær, ble det hevdet at dette ville føre til en økning i psykiske problemer blant barn og unge.[48] Det er imidlertid ikke registrert flere selvmord blant ungdom under pandemien enn ellers.[49] I Japan har man derimot sett en økning, men kun blant kvinner.[50]

Flere har hevdet at tiltakene knyttet til sosial nedstenging er brudd på Nürnbergprosessen,[51] og det har vært spredt uriktige påstander om at en ny Nürnbergprosess har blitt planlagt mot de ansvarlige for tiltakene.[52] I denne sammenheng har det på amerikanske nettsteder blitt fremmet konspirasjonsteorier om at den norske regjering har blitt tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten.[53]

Flokkimmunitet ved gjennomgått sykdom[rediger | rediger kilde]

Det har versert påstander om at man i Sverige og England som alternativ til nedstenging av samfunnet forsøkte å oppnå flokkimmunitet som følge av at mange nok personer gjennomgikk sykdommen. Begge land har benektet en slik strategi, og gitt at 60-70 % av befolkningen må gjennomgå sykdom for å oppnå en slik flokkimmunitet ville det ha krevd svært mange menneskeliv før man kom dit.[13]

Vaksiner[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vaksineskepsis

Allerede før de første vaksinene ble klare dukket det opp advarsler om at den kommende vaksinasjonskampanjen i virkeligheten var en planlagt operasjon fra den samme hemmelige makteliten som ble hevdet å så bak selve viruset.[54] De fleste av konspirasjonsteoriene som oppstod var ikke nye, men hentet fra de generelle vaksinekritiske miljøene, og det er i stor grad de samme personene som står bak spredningen av desinformasjonen.[55]

Godkjennelsesprosess[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av en vaksine tar normalt mellom 5 og 15 år.[56] Da pandemien brøt ut ble det satt i gang et intensivt arbeide med å utvikle en vaksine mot viruset.[57] Dette ble igangsatt parallelt fra flere store legemiddelselskaper, og noen av vaksinene tok i bruk mRNA-teknologi. Det at prosessen med å utvikle og teste vaksinene ble effektivisert har av vaksinemotstandere blitt fremstilt som om de er rullet ut før man vet om de er sikre og effektive, og at de som da velger å ta vaksinen deltar i et eksperiment.[58] Noen har også hengt seg opp i at vaksinene kun har betinget godkjenning, og at de derfor ikke er ferdig testet.[59] Med betinget godkjenning menes imidlertid at man gjennom vitenskapelige tester har avdekket at vaksinen gir langt større nytte enn risiko for bivirkninger, men at man vil fortsette å overvåke vaksinen for å fange opp meget sjeldne bivirkninger eller langtidsvirkninger.[60]

En person mottar covid-19-vaksine ved Walter Reed National Military Medical Center

Effekt[rediger | rediger kilde]

I likhet med alle andre vaksiner gir ikke vaksinene mot Covid-19 full immunitet til alle som tar dem. Vaksinene har også dårligere effekt mot muterte varianter av viruset, og immunitetet svekkes også gradvis over tid. Det er derfor forventet at en del vaksinerte vil bli smittet, og i en befolkning med høy vaksinasjonsgrad kan det også skje at det er et høyere antall vaksinerte enn uvaksinerte blant de smittede.[61] Dette har blitt feiltolket som at uvaksinerte ikke er mer utsatt enn vaksinerte.[62] Gjør man derimot en relativ sammenligning, finner man at uvaksinerte har langt høyere risiko for sykehusinnleggelse enn vaksinerte,[63] og blant de vaksinerte som innlegges ser man mildere forløp og raskere rehabilitering.[64]

Selv om vaksinene beskytter meget godt mot alvorlig sykdom, har de begrenset evne til å hindre spredning av viruset. Derfor vil man også i en vaksinert befolkning kunne se smittespredning.[65] Ved å håndplukke små utvalg vil det derfor være enkelt å finne data som tilsynelatende støtter påstander om at vaksinene ikke har den påståtte effekt. Et eksempel på dette er hvordan det har blitt påpekt at Gibraltar til tross for svært høy vaksinedekning har opplevd en smittebølge.[66] Mens det er riktig at landet har opplevd en smittebølge, har det kun vært fire dødsfall av Covid-19, og halvparten av de døde var uvaksinerte.[67] Landet har drøyt 33 000 innbyggere, og ville være et for lite utvalg å dra konklusjoner fra. Dersom man ser på større datautvalg, ser man en helt klar korrelasjon mellom vaksinedekning og antall dødsfall relatert til Covid-19.[68]

Vaksinestatus[rediger | rediger kilde]

I likhet med vaksiner mot sesonginfluensa medfører ikke vaksiner mot Covid-19 permanent immunitet, og effekten vil gradvis avta. Av denne årsak er det feilaktig blitt hevdet at dersom man har tatt to vaksinedoser og det har gått noen måneder, regnes man som uvaksinert, og at dette er den egentlige årsaken til at uvaksinerte er kraftig overrepresenterte blant sykehusinnlagte.[69]

Databrikker[rediger | rediger kilde]

Det har blitt spekulert i at bittesmå databrikker ville injiseres sammen med vaksinen, angivelig for å kontrollere befolkningen via 5G, og at Bill Gates står bak.[57][70] Rent teknologisk ville det være umulig å lage en databrikke med fungerende antenne som ville ha fått plass i en brikke så liten at den ville kunne passere gjennom sprøytespissen.[56] Ettersom vaksinene leveres i flerdoseglass ville det også være umulig for helsepersonellet som setter vaksinene å vite at hver pasient får en databrikke hver.[71]

Registrering av bivirkninger og dødsfall[rediger | rediger kilde]

Når en vaksine rulles ut, vil helsemyndighetene ta imot meldinger om mistenkte bivirkninger. Disse behandles og registreres, men uavhengig av om man mistenker en sammenheng med vaksinen. Det har fra noen hold blitt tolket som om ferdig behandlede bivirkningsmeldinger er ensbetydende med at bivirkningene er satt i sammenheng med vaksinen, noe som ikke stemmer.[72] Det er statistisk forventet at helsekomplikasjoner vil oppstå hos noen i tiden etter vaksinasjon, uten at det nødvendigvis har noen sammenheng med vaksinen.[73]

Det registreres også dødsfall i etterkant av vaksinasjon, disse dødsfallene har av noen feilaktig blitt hevdet å være på grunn av vaksinen.[74]

Risiko for sterilitet[rediger | rediger kilde]

På bloggen Health & Money News ble det i desember 2020 fremsatt påstander om at Covid-19-vaksinen fra Pfizer kunne gjøre kvinner sterile, og at påstanden kom fra selskapets forskningssjef. Begge deler viste seg å være oppspinn.[75]

Det har også versert konspirasjonsteorier om at vaksinasjonskampanjen mot Covid-19 er en fordekt aksjon for å redusere klodens befolkning ved å gjøre dem infertile.[76][77]

Blødningsforstyrrelser[rediger | rediger kilde]

Av innmeldte mulige bivirkninger etter covid-vaksinasjon har det i Norge vært sett et betydelig antall meldinger om blødningsforstyrrelser hos kvinner.[78] Lignende meldinger er også sett i andre land. [79] Dette er svært vanlig blant kvinner i fruktbar alder,[80] og vil derfor statistisk sett inntreffe hos en del i ukene etter vaksinasjon uten at det nødvendigvis har noen sammenheng med vaksinen. Det er derfor ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde en slik sammenheng så langt, men Folkehelseinstituttet satt i gang en studie for å finne ut dette.[81]

mRNA og DNA[rediger | rediger kilde]

I en underskriftskampanje mot forslag til endringer i genteknologiloven ble det hevdet at mRNA-vaksinen kan endre kroppens eget DNA.[56] Det foreligger ingen vitenskapelige observasjoner som tilsier at dette er noen risiko.[82]

Robert Malone[rediger | rediger kilde]

Selv om Covid-19 er den første sykdommen det er laget mRNA-vaksiner mot, er dette ikke en ny teknologi. Blant de første til å forutse dette potensialet var Robert Malone da han sammen med to kolleger i 1989 publiserte en studie hvor de hadde gjennomført injisering av DNA og RNA inn i celler hos mus. Året etter publiserte han og en forskerkollega en studie hvor de konkluderte at disse injeksjonene kunne transkribere nye proteiner. Det var andre forskere som fortsatte arbeidet frem til at mRNA kunne benyttes til utvikling av vaksiner, likefullt er det mange vaksinenektere som omtaler Malone som oppfinner av mRNA-teknologien.[83]

Malone har under pandemien gått hardt ut mot bruk av mRNA-vaksinene og hevdet at disse bidrar til spredning av viruset fremfor å bremse det.[84] I tillegg har han spredt en rekke andre myter og feilaktige påstander om vaksinene.[85] I desember 2021 ble Malone sin Twitter-konto permanent suspendert.[86]

Alternative behandlingsformer[rediger | rediger kilde]

En lang rekke forslag til hvordan man skal kunne forebygge eller behandle Covid-19 florerer på internett og i sosiale medier. I stor grad er det de samme personene som selger disse kurene som sprer desinformasjon om epidemien og vaksinene.[87]

Ivermektin[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med koronaviruspandemien var Ivermektin et av legemidlene som var med i studier for såkalt «off-label» bruk. Det vil altså si at man undersøker om eksisterende medisiner kan ha en effekt på en sykdom de opprinnelig ikke var tiltenkt for. Mens man i tidlig fase var optimistiske med tanke på effekt mot Covid-19, har senere oppsummering av forskningen konkludert med at det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på noen effekt. Det har ikke forhindret at legemiddelet har blitt benyttet utstrakt mot Covid-19, særlig i utviklingsland som India.[88] I USA har man sett et antall pasienter bli innlagt på sykehus med alvorlige bivirkninger etter å selvmedisinering med Ivermektin i doser ment på større dyr.[89][90] I Norge i 2021 beslagla tollvesenet 30000 ulovlig importerte tabletter av denne medisinen, som normalt krever resept og brukes mot skabb. [91]

Favipiravir[rediger | rediger kilde]

Den pensjonerte norske legen Peter Dvergsdal er blant dem som har tatt til orde for å bruke medisinen favipiravir mot covid-19, og i enkelte land er medisinen også godkjent for bruk.[92] Det er imidlertid ikke solid vitenskapelig dokumentasjon for effekt av denne medisinen, og det påvist alvorlige bivirkninger i dyreforsøk, noe som gjør at man ikke kan anbefale den mot Covid-19.[93]

Hydroksyklorokin[rediger | rediger kilde]

Malariamedisinen Hydroksyklorokin var en annen foreslått kur mot covid-19,[94] men forskning har slått fast at den ikke har noen effekt mot viruset.[95] Likefullt har det vært leger som har fortsatt å hevde at dette er en effektiv behandling, blant andre har leger tilknyttet den høyreorienterte organisasjonen America’s Frontline Doctors solgt dette og Ivermektin for store summer.[96]

Solhatt[rediger | rediger kilde]

Det har blitt foreslått at solhatt er egnet til å forhindre fremvekst av Covid-19.

Det er blitt lagt ut en studie på internett hvor det hevdes at solhatt skal kunne stanse koronaviruset. Studien er imidlertid ikke publisert i noe vitenskapelig tidsskrift og var heller ikke gjennomført på mennesker.[16] Den danske legen Claus Hancke er blant dem som har anbefalt solhatt.[97] Han er også formann for Selskab for Orthomolekylær Medicin som promoterer en rekke alternative behandlingsformer som homøopati, kinesiologi og kvantemedisin.[98]

MMS[rediger | rediger kilde]

Miracle Mineral Solution (MMS) er et industrielt blekemiddel som i flere tiår har blitt solgt som universalkur av kvakksalvere, og disse øynet raskt et salgspotensiale da pandemien brøt ut selv om det ikke finnes noen dokumentasjon på at det har noen effekt.[99] Oralt inntak av MMS kan gi alvorlig forgiftning, og dødsfall har forekommet.[100] I 2020 ble en far og sønn arrestert og tiltalt for å ha solgt MMS som kur mot Covid-19.[101] Disse påsto da at de hadde forsynt president Donald Trump med en flaske MMS som han hadde brukt selv, og at det var dette presidenten siktet til da han i en tale i april 2020 tok opp muligheten for å injisere desinfeksjonsmiddel for å stanse koronaviruset.[102][103]

C-vitamin[rediger | rediger kilde]

Det norske alternative magasinet Caluna er blant dem som har hevdet at C-vitaminer i store doser kan ha effekt mot covid-19.[104] Forskning viser imidlertid at supplementer ikke hjelper på verken alvorlighet eller varighet av en infeksjon.[105]

Eksorsisme[rediger | rediger kilde]

Vatikanet har lagt ned forbud mot forsøk på å drive ut Covid-19 med eksorisme etter at dette har vært praktisert i enkelte land.[106]

Personer og organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Disinformation Dozen[rediger | rediger kilde]

Våren 2021 publiserte Center for Countering Digital Hate en rapport som konkluderte med at tolv personer sto bak 65 % av desinformasjon om epidemien og vaksinasjon på internett og i sosiale medier.[108][1][109] Disse ble omtalt som Disinformation Dozen og var:

I Sverige har det vakt reaksjoner at leger har promotert organisasjonen Bota Sverige som har frontet påstander om at vaksinene er farlige og at man i stedet bør beskytte seg mot smitte ved å ta vitamintilskudd.[110][111] Høsten 2021 ble det varslet at Inspektionen för vård och omsorg startet gransking av legene som promoterte Bota Sverige.[112]

Norsk motstand[rediger | rediger kilde]

I Norge har motstanden mot smittevernstiltakene og vaksinasjon først og fremst vært forankret i miljøer som siden før pandemiens utbrudd opererte med alternative verdensbilder. Blant disse var Kjetil Dreyer og Hans Kristian Gaarder som sto bak aksjonen mot svineinfluensavaksinen i 2009.[113] Sistnevnte ble selv smittet av Covid-19 under et arrangement på låven hans som var i strid med de daværende smittevernreglene.[114] Han nektet å oppsøke legehjelp, og døde av sykdommen.[115] Et annet eksempel er Bindersinitiativet som drives av Sissel Halmøy som i mange år har vært en frontfigur for å få anerkjent el-overfølsomhet som en reell medisinsk diagnose.[116][117]

Den vaksinekritiske organisasjonen Foreningen for fritt vaksinevalg har gjennomført informasjonskampanjer i forsøket på å få folk til å avstå fra vaksinasjon.[118][119] [120]

I enkelte frikirkelige miljøer har det også vært motvilje mot å følge smittevernstiltakene og å ta vaksinen, noe som også har ført til smitte og dødsfall.[121] Predikant Aril Edvardsen som selv har slitt med ettervirkninger etter å ha vært syk med Covid-19, har gått ut med en henstilling til andre kristne ledere om å demme opp for spredning av konspirasjonsteorier om vaksinene i kristne miljøer.[122]

I slutten av 2020 utga antroposof Trond Skaftnesmo boken Vaksinetvang i skyggen av koronakrisen.[123]I 2021 ble boken Corona - en kritisk motstemme utgitt av Christian Paaske,[124] kjent for å promotere idéen om at jorden er flat.[125]

George Gooding er spaltist hos Nettavisen, og har i en rekke kommentarartikler fremsatt kritikk mot både myndighetenes og medias tilnærming til pandemien,[126][127] herunder deres avvisning av Ivermektin som mulig kur mot viruset.[128] Noen av Goodings påstander er blitt imøtegått av Folkehelseinstituttet, som imidlertid har gitt ham delvis rett i at man ikke kan bedømme epidemiens utbredelse kun ved å telle positive tester, men har tilbakevist at smittevernstiltakene blant barn og unge har vært unødvendige.[129]

Det norske magasinet Helse, Mat & Livsstil (Hemali) har siden 2020 publisert stoff om helse sett fra et alternativt ståsted, og har formidlet en rekke myter og faktafeil om pandemien og vaksinene.[130][74][131][132]

Tiltak mot desinformasjon[rediger | rediger kilde]

I flere vesteuropeiske land har man sett at det er lavere vaksinedekning blant innvandrere enn hos landets etniske innbyggere. I Danmark har man spilt inn informasjonsvideoer på en rekke fremmedspråk med informasjon om pandemien og vaksinene for å kunne nå frem til disse gruppene.[133]

NATO og EU har advart mot desinformasjonskampanjer fra Kina og Russland med mål om å sabotere de vestlige lands håndtering av pandemien.[134] Den russiske TV-kanalen Russia Today ble i september 2021 utestengt fra YouTube grunnet spredning av falske nyheter om pandemien.[135]

Flere av de store plattformene for brukerinnhold har definert forbud mot eller merking av desinformasjon om pandemien og vaksinene.[136][137]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «The Most Influential Spreader of Coronavirus Misinformation Online». New York Times. 24. juli 2021. 
  2. ^ «Kate De Groote: The first pandemic of the internet age». The Salt Lake Tribune. 16. april 2020. 
  3. ^ «COVID-19, the first pandemic in the post-genomic era». Virology. oktober 2021. 
  4. ^ «Social media & COVID-19: A global study of digital crisis interaction among Gen Z and Millennials». Verdens helseorganisasjon. 1. desember 2021. 
  5. ^ «Pfizers kommunikasjonssjef: – Slutt å ljug!». Kom24. 12. januar 2022. 
  6. ^ «Falske nyheter og rykter hindrer vaksinering i Øst-Europa: – Vi er på kanten av katastrofen». Aftenposten. 29. oktober 2021. 
  7. ^ «Ytre høyre og ytre venstre omfavner de samme sterke mennene». VG. 12. desember 2018. 
  8. ^ «Sammen i frykt for vaksiner, lockdown og FN-diktatur». Fri Tanke. 17. februar 2021. 
  9. ^ a b c «En rekke feil i viral korona-film». Faktisk.no. 26. januar 2021. 
  10. ^ «The COVID lab-leak hypothesis: what scientists do and don’t know». Nature. 8. juni 2021. 
  11. ^ «COVID-19 probably didn't originate in Wuhan, says leading global geneticist». CGTN. 14. september 2021. 
  12. ^ «Q-galskapen». Stavanger Aftenblad. 11. januar 2021. 
  13. ^ a b c «Nine COVID-19 Myths That Just Won’t Go Away». Scientific American. 18. august 2020. 
  14. ^ «Patently False: The Disinformation Over Coronavirus Patents». McGill. 28. august 2020. 
  15. ^ «Nei, en testmetode for covid-19 ble ikke patentert i 2015». Faktisk.no. 22. oktober 2020. 
  16. ^ a b «6 nye myter om koronaviruset - hva sier eksperten?». KRY. 7. mai 2020. 
  17. ^ «Forskerne hevdet 5G-stråling førte til koronavirus. Hittil har 31 artikler om korona blitt trukket tilbake.». Forskerforum. 13. august 2020. 
  18. ^ «What is the truth behind the 5G coronavirus conspiracy theory?». Euronews. 15. mai 2020. 
  19. ^ «Ikke la Putin få rett om 5G og elektromagnetisk stråling!». Stavanger Aftenblad. 14. juni 2020. 
  20. ^ «Maps do not show link between coronavirus and 5G wireless». AP News. 8. april 2020. 
  21. ^ «Masseødeleggelse av 5G-master – prøver å bekjempe koronaviruset». TV 2. 11. april 2020. 
  22. ^ «At least 20 UK phone masts vandalised over false 5G coronavirus claims». The Guardian. 6. april 2020. 
  23. ^ «Covid-19 vs influensa». Vaksinebloggen. 2. oktober 2020. 
  24. ^ «Italia: Mann (55) dro på corona-fest for å bli smittet – døde». ABC Nyheter. 23. november 2021. 
  25. ^ «Uvaksinert folkesanger lot seg smitte av corona – døde». VG. 19. januar 2022. 
  26. ^ «Spredte konspirasjonsteorier - døde med covid». Dagbladet. 3. desember 2021. 
  27. ^ «Spania er versting -Norge er klart best». Spania I Dag. 1. april 2021. 
  28. ^ «Influensasesongen i Norge 2019-2020». Folkehelseinstituttet. 8. oktober 2020. 
  29. ^ «Ingen overdødelighet i 2020». Statistisk sentralbyrå. 11. mars 2021. 
  30. ^ «Dødsfall i befolkningen og koronaviruset». Faktisk.no. 4. januar 2021. 
  31. ^ «Jo, covid-19 er farligere enn vanlig influensa». Faktisk.no. 9. oktober 2020. 
  32. ^ «Dødeligheten av covid-19 er ikke konstant. Den vil variere over tid og påvirkes av flere ytre faktorer.». Tidsskriftet for Den norske legeforening. 14. desember 2020. 
  33. ^ «Forskeren bak mye omtalt omikron-studie: - Jeg er ikke enig i forkjølelse-analysen». Nettavisen. 17. desember 2021. 
  34. ^ «Hvordan teller man koronadødsfall i Norge?». Faktisk.no. 3. desember 2020. 
  35. ^ «Kraftig korona-økning rammet det sørlige Afrika, nå kommer vaksinene». Bistandsaktuelt. 18. februar 2021. 
  36. ^ ««Åpenhet om nedstengning»». Sunnmørsposten. 22. april 2021. 
  37. ^ «The inventor of PCR never said it wasn’t designed to detect infectious diseases». Full Fact. 23. oktober 2020. 
  38. ^ ««Vaksine, tillit og sannhet»». Sunnmørsposten. 27. september 2021. 
  39. ^ «Fact check: Inventor of method used to test for COVID-19 didn’t say it can’t be used in virus detection». Reuters. 13. november 2020. 
  40. ^ a b «10 spørsmål og svar om PCR-testene». Faktisk.no. 22. desember 2020. 
  41. ^ «Derfor klarer ikke sykehusene så mange covid-pasienter». Faktisk.no. 20. desember 2021. 
  42. ^ «Fulle sykehus og utsatte operasjoner over hele landet - Ahus hardt rammet». Østlandets Blad. 17. november 2021. 
  43. ^ «Munnbind kan redusere smitte av Covid-19 med 45 prosent, finner forskere». forskning.no. 12. desember 2020. 
  44. ^ «FHI-dokument spres feilaktig som «bevis» for at munnbind ikke fungerer». Faktisk.no. 26. april 2021. 
  45. ^ «Munnbind-bekymringer fra forskere var ikke basert på forskning». Faktisk.no. 17. april 2021. 
  46. ^ «FHI har gjort en kjempetabbe: Bakterier blir resistente mot håndsprit». Aftenposten. 28. november 2021. 
  47. ^ «Feil konklusjon om håndsprit og resistens». Aftenposten. 30. november 2021. 
  48. ^ «Korona er ikke den eneste dødelige sykdommen». Adresseavisen. 3. mars 2021. 
  49. ^ «Ikke flere selvmord under Covid-19 pandemien». Oslo Universitetssykehus. 23. februar 2021. 
  50. ^ «Økning i antall korona-selvmord blant kvinner - oppretter ensomhet-minister». Nettavisen. 24. februar 2021. 
  51. ^ «Forfatterne bak omstridt Nordea-analyse går av». E24. 3. januar 2022. 
  52. ^ «Ryktene om en ny Nürnberg-prosess er bare tull». Faktisk.no. 20. mai 2021. 
  53. ^ «Faktisk.no: Den norske regjeringen er ikke tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten». TV 2. 9. juni 2021. 
  54. ^ «Coronavirus: Bill Gates ‘microchip’ conspiracy theory and other vaccine claims fact-checked». BBC. 30. mai 2020. 
  55. ^ «Majority of Covid misinformation came from 12 people, report finds». The Guardian. 17. juli 2021. 
  56. ^ a b c «Dette er konspirasjonsteoriene om koronavaksinen: – Svært alvorlig». TV 2. 24. januar 2021. 
  57. ^ a b «Syv konspirasjonsteorier om coronavaksinen». Lommelegen. 21. januar 2021. 
  58. ^ «Fikk brosjyre mot koronavaksine i postkassa: – Ren skremselspropaganda». NRK. 14. januar 2021. 
  59. ^ «Kommune måtte slette vaksineinformasjon – starter personalsak». Nettavisen. 27. desember 2021. 
  60. ^ «Utvikling og godkjenning av koronavaksiner». Folkehelseinstituttet. 7. juli 2020. 
  61. ^ «Derfor er flest fullvaksinerte innlagt nå». Dagsavisen. 5. november 2021. 
  62. ^ «Faktisk.no: Mye spredt graf blir misforstått». TV 2. 14. desember 2021. 
  63. ^ «Uvaksinerte har åtte ganger større risiko for sykehusinnleggelse». Lommelegen. 12. november 2021. 
  64. ^ «Kortere liggetid i sykehus for fullvaksinerte». Folkehelseinstituttet. 10. november 2021. 
  65. ^ «Forskning viser at koronasmittede har antistoffer i minst åtte måneder». NRK. 12. januar 2021. 
  66. ^ «Nordea fjernet analyse fylt med vaksineskepsis – starter intern undersøkelse». Dagens Næringsliv. 25. november 2021. 
  67. ^ «Factcheck: Clive Palmer uses 12-minute radio interview to make false Covid claims». The Guardian. 25. november 2021. 
  68. ^ «Britisk intensivlege er lut lei de uvaksinerte: - Det gjør meg sint». Nettavisen. 23. november 2021. 
  69. ^ «Nei, status som vaksinert har ikke gått ut på dato». Faktisk.no. 22. desember 2021. 
  70. ^ «Coronavirus vaccine will be a way of injecting people with microchips? Don't fall for this Facebook hoax». Times of India. 30. september 2020. 
  71. ^ «Putting Microchips in Vaccines Is a Terrible Idea, When You Think About It». The Atlantic. 3. juni 2021. 
  72. ^ «Stortingskandidat fra KrF signerte opprop mot vaksinering av barn». NRK. 8. september 2021. 
  73. ^ «Nei, tallene viser ikke at tusenvis av nordmenn er alvorlig vaksineskadde». Filter Nyheter. 5. januar 2022. 
  74. ^ a b «Faktisk.no: Det har ikke dødd 14 933 av koronavaksinen i Norge». Nettavisen. 15. september 2021. 
  75. ^ «Faktisk.no: Ingenting tyder på at kvinner blir sterile av koronavaksinen». TV 2. 12. januar 2021. 
  76. ^ «"Bill Gates talked about using vaccines to control population growth” in an “unedited 2010 TED Talk video"». PolitiFact. 11. oktober 2021. 
  77. ^ «DW fact check: Infertility and other COVID vaccination myths examined». Deutsche Welle. 18. april 2021. 
  78. ^ «60.000 norske kvinner er med på å gi verden viktige svar om koronavaksiner». Stavanger Aftenblad. 5. oktober 2021. 
  79. ^ «Kvinner over hele verden melder om mens-endringer etter koronavaksine. Det blir avvist som anekdotisk.». Aftenposten. 30. juni 2021. 
  80. ^ «Gynekologiske blødningsforstyrrelser». Norsk Gynekologisk Forening. 
  81. ^ «Analyserer mulig sammenheng mellom koronavaksiner og menstruasjonsforstyrrelser». Folkehelseinstituttet. 3. november 2021. 
  82. ^ «Nei, genbaserte vaksiner, endrer ikke arvestoffet ditt». Oslo universitetssykehus. 18. august 2020. 
  83. ^ ««Vaksinering av unge»». Sunnmørsposten. 8. oktober 2021. 
  84. ^ «The Vaccine Scientist Spreading Vaccine Misinformation». Atlantic. 23. august 2021. 
  85. ^ «Video makes inaccurate claims about Covid-19 shots harming children». AFP. 23. desember 2021. 
  86. ^ «Håp om snarlig normalisering i Danmark». Filter Nyheter. 3. januar 2022. 
  87. ^ «The Most Influential Spreader of Coronavirus Misinformation Online». The New York Times. 24. juli 2021. 
  88. ^ «India may be reaching 'endemicity' after emerging from second COVID-19 wave». ABC News. 5. september 2021. 
  89. ^ «Mississippi officials warn against using livestock ivermectin to prevent COVID-19 after rise in poison control calls». ABC News. 21. august 2021. 
  90. ^ «Bruken av «hestekuren» mot korona har eksplodert: 88.000 resepter bare den siste uken». Nettavisen. 3. september 2021. 
  91. ^ Wold, Live Marie Hagen (28. mars 2022). «Vaksineskeptikere tar hestemedisin mot korona: Gigantisk økning i beslag». NRK. Besøkt 28. mars 2022. 
  92. ^ «Har skrevet ut hundrevis av resepter til coronasyke: − Folk ringer fra hele landet». VG. 27. desember 2021. 
  93. ^ «Favipiravir som mulig behandling av covid-19». Statens legemiddelverk. 19. mars 2020. 
  94. ^ «Hydroxychloroquine sales spiked almost 100% in Australia at start of Covid pandemic, study finds». The Guardian. 30. september 2021. 
  95. ^ «Legemiddelverket: Malariamedisin virker ikke mot covid-19». forskning.no. 7. juni 2020. 
  96. ^ «Network of right-wing health care providers is making millions off Hydroxychloroquine and Ivermectin, hacked data reveals». The Intercept. 28. september 2021. 
  97. ^ ««Helt borti natta» å påstå at kosttilskudd kan forebygge covid-19, ifølge forskere». forskning.no. 19. oktober 2020. 
  98. ^ «Forskere: »Helt sort« at påstå, at kosttilskud kan forebygge COVID-19». videnskab.dk. 2. oktober 2020. 
  99. ^ «Bleach touted as 'miracle cure' for Covid being sold on Amazon». The Guardian. 19. september 2020. 
  100. ^ «Deadly chemical being sold as miracle cure». The Sydney Morning Herald. 9. januar 2010. 
  101. ^ «Father and Sons Charged in Miami Federal Court with Selling Toxic Bleach as Fake “Miracle” Cure for Covid-19 and Violating Court Orders». U.S. Food and Drug Administration. 8. juli 2020. 
  102. ^ «Leader behind bleach ‘miracle cure’ claims Trump consumed his product». The Guardian. 22. juni 2021. 
  103. ^ «‘Please don’t inject bleach’: Trump’s wild coronavirus claims prompt disbelief». The Guardian. 24. april 2020. 
  104. ^ «Det finnes ikke bevis for at C-vitamin hjelper mot koronaviruset». Faktisk.no. 4. mars 2020. 
  105. ^ «Hverken vitamin C eller sink reduserer symptomer på Covid-19». Norsk Helseinformatikk. 2. mars 2021. 
  106. ^ «Vatikanet forbyr katolske eksorsister å drive ut covid-19». Nettavisen. 30. oktober 2021. 
  107. ^ «Kennedy-familiens «sorte får» håver inn millioner på konspirasjonsteorier». VG. 28. januar 2022. 
  108. ^ «Just 12 People Are Behind Most Vaccine Hoaxes On Social Media, Research Shows». NPR. 14. mai 2021. 
  109. ^ «Just 12 anti-vaxxers are responsible for spreading most of anti-vaccine content on social media: study». National Post. 17. mai 2021. 
  110. ^ «Sprider falsk information om covidvaccin». Folkbladet. 7. august 2021. 
  111. ^ «Farligt kvacksalveri från läkare på Varbergs torg». Hallands Nyheter. 9. september 2021. 
  112. ^ «Ivo granskar de vaccinkritiska läkarna bakom Bota Sverige». Läkartidningen. 5. oktober 2021. 
  113. ^ «- Propaganda fra Folkehelseinstituttet». NRK. 3. november 2009. 
  114. ^ «Gutta på (gran)skauen». Stavanger Aftenblad. 14. april 2021. 
  115. ^ «Mann som døde med korona var kjent koronafornekter». NRK. 9. april 2021. 
  116. ^ «Maktens narrespill». Litteraturhuset. 
  117. ^ «Vaksinemotstanderne – har de grunn til å være skeptiske?». Stavanger Aftenblad. 19. februar 2021. 
  118. ^ «Fikk brosjyre mot koronavaksine i postkassa: – Ren skremselspropaganda». NRK. 14. januar 2021. 
  119. ^ «Astrid (87): - Helt åpenbart at de ønsker å påvirke folk til å ikke ta vaksinen». Adresseavisen. 18. januar 2021. 
  120. ^ «Fant antivaksine-materiale på legekontoret i Sogn: - Tillitsbrudd å drive med propaganda og falsk informasjon». Nettavisen. 16. november 2021. 
  121. ^ «Slik spredte smitten seg fra tv-kanalen til Sødal bedehus». Stavanger Aftenblad. 17. oktober 2021. 
  122. ^ «Ber religiøse ledere slutte å blande Gud inn i vaksinedebatten». NRK. 12. oktober 2021. 
  123. ^ «Bjørg Marit fekk boka «Vaksinetvang» tilsendt i posten: – Provoserande». NRK. 28. januar 2021. 
  124. ^ Paaske, Christian (2021). Corona - en kritisk motstemme. Ida & Pingala forlag. ISBN 9788290917079. 
  125. ^ «Konspirasjonsteorier i postkassa». Nettavisen. 15. mars 2021. 
  126. ^ «Det finnes ingen «smitteeksplosjon» blant barn og unge». Nettavisen. 26. mars 2021. 
  127. ^ «Et covid-dødsfall i Sverige er ikke det samme som et covid-dødsfall i Norge». Nettavisen. 12. september 2021. 
  128. ^ «Når latterliggjøring av en podkastvert er viktigere enn sannheten». Nettavisen. 4. september 2021. 
  129. ^ «FHI: Smittetall må ses i sammenheng med testaktivitet». Nettavisen. 30. mars 2021. 
  130. ^ «Nei, koronavaksinen inneholder ikke grafén». Faktisk.no. 26. november 2021. 
  131. ^ «Er omikron bare et forkjølelsesvirus?». Aftenposten. 13. desember 2021. 
  132. ^ «Forskere ser politisk skifte i vaksinemotstanden». Vårt Land. 3. januar 2022. 
  133. ^ «Vaccineskepsis i Vollsmose: Video på flere sprog tages i brug». TV2. 25. august 2021. 
  134. ^ «Korona-krigen pågår for fullt i sosiale medier». Teknologirådet. 5. mai 2020. 
  135. ^ «Utestengt etter corona-brudd». Dagbladet. 29. september 2021. 
  136. ^ «YouTube to remove all anti-vaccine misinformation». BBC. 29. september 2021. 
  137. ^ «Covid: Twitter suspends Naomi Wolf after tweeting anti-vaccine misinformation». BBC. 6. juni 2021.