Senfølger av Covid-19

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Senfølger av Covid-19 (senvirkninger; engelsk: «Long Covid»[note 1]) dreier seg om langsiktige følgevirkninger av koronavirussykdommen COVID-19, der 10 til 20 prosent av dem som er blitt diagnostisert med covid-19 rapporterer en rekke symptomer som varer lengre enn en måned. Over 2% (1 av 45 personer) rapporterer at de har symptomer som varer lengre enn tolv uker. Disse langvarige symptomer kan være ekstrem tretthet, hodepine, åndenød (dyspnø), opphevet luktesans (anosmi), muskelsvakhet (myasthenia), lav feber, kognitiv dysfunksjon ('hjernetåke') og hårtap (alopesi). Undersøkelser pågår med forskjellige aspekter av senfølger, men pr. oktober 2020 var det for tidlig å trekke konklusjoner, selv om en undersøkelse har antydet risikofaktorer for utvikling av sykdommen. Helsesystemer i noen land eller jurisdiksjoner ble mobilisert for å håndtere denne gruppen pasienter ved å opprette spesialiserte klinikker og/eller stille rådgivning til rådighet for leger.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Som tiden gikk − fra de første rapporter om sykdommen i desember 2019 gjennom spredningen av COVID-19-pandemien inn i 2020 − begynte det å bli klart at covid-19 for mange var blitt en langvarig sykdom.[1][2] Det kunne både sees hos mennesker først bare hadde en mild eller moderat infeksjon[3], og hos dem som ble innlagt på sykehus med mer alvorlig infeksjon.[4][5][6]

Noen tidlige undersøkelser antydet at mellom 10 og 20 % ville oppleve symptomer som varer lengre enn en måned.[1][4] En tidlig analyse fra United Kingdom's National Institute for Health Research antydet at vedvarende 'Long Covid'-symptomer kan skyldes fire syndromer:

  • permanent skade på lunger og hjerte,
  • postintensiv pleiesyndrom (engelsk: post-intensive care syndrome, PICS, følgetilstander av kritisk sykdom[note 2])
  • postviralt tretthets- eller utmattelsessyndrom, (kronisk tretthetssyndrom, 'myalgisk encephalopathi'[note 3])
  • Symptomer på COVID-19 vedvarer.[1][7][8][9]

Et flertall (opptil 80 %[10]) av dem som ble innlagt med alvorlig sykdom opplever langvarige problemer som tretthet og åndenød (dyspnø).[1][11][12] Pasienter med alvorlig innledende infeksjon, særlig slik som krevde mekanisk ventilasjon (respirator) for å hjelpe på pusten, vil sannsynligvis også lide av postintensive syndrom etter bedring.[4]

Forskning[rediger | rediger kilde]

En pasientstudie ved King's College London anslo at 10 prosent av Covid-19-syke i Storbritannia ikke kom seg innen tre uker, og ca. 250.000 opplevde symptomer i 30 dager eller mer.[13][14]

Den 9. november 2020 sa Dr. Anthony Fauci at «mellom 25% og 35% av Covid-19-patientene har langvarige symptomer som tretthet, åndenød, muskelsmerter, søvnforstyrrelser og kognitiv dysfunkjion ('hjernetåke')».[15]

Noter og referanser[rediger | rediger kilde]

Noter
  1. ^ 'Long Covid' er et pasientopprettet uttrykk som angivelig først ble brukt i mai 2020 som en hashtag av Elisa Perego på Twitter : Perego, Elisa; Callard, Felicity; Stras, Laurie; Melville-Jóhannesson, Barbara; Pope, Rachel; Alwan, Nisreen A. (1. oktober 2020). «Why we need to keep using the patient made term "Long Covid"» (engelsk). Besøkt 18. oktober 2020. 
    Alternative uttrykk : post-acute covid-19postcovid syndromechronic covid-19 : «... we’ve also seen post-acute covid-19, postcovid syndrome, and chronic covid-19. As patients and professionals, we see «Long Covid» as better able to navigate the socio-political, as well as clinical and public health challenges, posed by the pandemic in the coming months ...» − I artikkelen argumenteres det for at uttrykket 'Long Covid' er bedre egnet i de diskusjoner som må komme.
    'Long-haulers': Personer som lider av senfølger omtales ofte på engelsk som 'long-haulers', (? 'langtrekkere' ? − 'langtidssyke covid-19-patienter' (artikkel på dansk om emnet av Maria Cuculiza, 27. oktober 2020 hos Sundhedspolitisktidsskrift.dk) − Wiktionary-logo.svg Se Wiktionarys definisjon på ordet haul (en)
  2. ^ Artikkelen "At overleve og leve med følgerne af kritisk sygdom!" fra Rigshospitalet.dk, 26. mai 2015 beskriver PICS, følgetilstander av kritisk sykdom
  3. ^ Om Kronisk træthedssyndrom / Myalgisk Encephalomyelitis hos Sst.dk Sundhedsstyrelsen
Referanser
  1. ^ a b c d Brug doi-link eller archive.org : «Living with Covid19. A dynamic review of the evidence around ongoing covid-19 symptoms (often called long covid)» (PDF). 15. oktober 2020. doi:10.3310/themedreview_41169.  Arkivert 18. oktober 2020 hos Wayback Machine.
  2. ^ Komaroff, Anthony (15. oktober 2020). «The tragedy of the post-COVID "long haulers"». Harvard Health Publishing, Harvard Medical School. Besøkt 18. oktober 2020. 
  3. ^ «Even Mild Cases Can Cause "COVID-19 Fog"». Columbia University Irving Medical Center. 21. september 2020. Besøkt 18. oktober 2020. 
  4. ^ a b c Servick, Kelly (8. april 2020). «For survivors of severe COVID-19, beating the virus is just the beginning». Science. ISSN 0036-8075. doi:10.1126/science.abc1486. 
  5. ^ Smith-Spark, Laura (10. august 2020). «Adults may not be the only Covid 'long haulers.' Kids have symptoms months after falling ill». 
  6. ^ Tanner, Claudia (12. august 2020). «All we know so far about 'long haul' Covid – estimated to affect 600,000 people in the UK». Besøkt 19. oktober 2020. «i spoke to Professor Tim Spector of King's College London who developed the Covid-19 tracker app» 
  7. ^ «Coronavirus: Long Covid could be four different syndromes». BBC News. 15. oktober 2020. 
  8. ^ «Long covid could be four different syndromes, review suggests». BMJ. 371: m3981. oktober 2020. PMID 33055076 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.1136/bmj.m3981. 
  9. ^ Simpson, Frances; Lokugamage, Amali (16. oktober 2020). «Counting long covid in children» (engelsk). Besøkt 18. oktober 2020. 
  10. ^ Fitzgerald, Bridget (14. oktober 2020). «Long-haul COVID-19 patients will need special treatment and extra support, according to new guide for GPs». Australian Broadcasting Corporation). Besøkt 19. oktober 2020. 
  11. ^ «Summary of COVID-19 Long Term Health Effects: Emerging evidence and Ongoing Investigation» (PDF). University of Washington. 1. september 2020. Besøkt 15. oktober 2020. 
  12. ^ «How long does COVID-19 last?». UK COVID Symptom Study. 6. juni 2020. Besøkt 15. oktober 2020. 
  13. ^ Morgan, Emily; Elliott, Suzanne (12. august 2020). «Long Covid: What is it, what are the symptoms and what help is there?». Besøkt 19. oktober 2020. 
  14. ^ «First patient joins UK's largest study into long terms effects of COVID-19». 13. august 2020. Besøkt 19. oktober 2020. 
  15. ^ «Fauci says Covid-19 symptoms last “well beyond what you’d expect” from a viral syndrome» (engelsk). 8. november 2020. Besøkt 11. november 2020. .

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]