Covid-19-vaksiner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koronavaksiner er vaksiner mot SARS-CoV-2, koronaviruset som forårsaker sykdommen covid-19. Vaksiner virker ved å provosere kroppens immunsystem til å angripe sykdommen senere.[1]

Tidlig fase[rediger | rediger kilde]

Viruset ble sekvensert i januar 2020, og firmaene som arbeidet med vaksiner mot covid-19 kunne dra fordel av det arbeidet som tidligere var gjort for å lage vaksiner mot SARS og MERS.[2][1]

Tidlig i 2020 ble det igangsatt en rekke utviklingsprosjekter for å få frem en koronavaksine. Verdens helseorganisasjon uttalte i februar at en vaksine ikke kunne bli tilgjengelig innen 18 måneder. [3] Blant andre Coalition for Epidemic Preparedness Innovations bevilget tidlig i 2020 midler for utvikling av utvalgte vaksinekandidater. I mai 2020 organiserte WHO en tv-sending for å innsamle midler fra 40 land for å støtte rask utvikling av vaksiner.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av august 2020 var 100–150 vaksinekandidater under utvikling, litt avhengig av hvordan man teller, hvorav 23[4] – 31[5] i kliniske forsøk. Fremst i utviklingen var AstraZenecas og University of Oxford (Jenner Institutes og Oxford Vaccine Group) med vaksinen AZD122", med påbegynte fase 3-forsøk i juni.[4] Ytterligere et fåtall selskaper hadde vaksinekandidater i, eller med langt fremskredne forberedelser av, fase 3-forsøk, for eksempel Pfizer/BioNTechs BNT162-vaksine og Moderna.[1][6]

Russiske Gamalejainstituttet for epidemiologi og mikrobiologi fikk godkjent sin vaksine Gam-COVID-Vac, også kalt Sputnik V (V for vaksine), av russiske myndigheter den 11. august 2020. Da var vaksinen utprøvd på bare 76 mennesker.[7]

Den 9. november 2020 kunngjorde Pfizer at de kliniske testene viste at deres og BioNTechs vaksine Pfizer/BioNTech: BNT162 er 90 % effektiv.[8]

Den 11. september 2020 gikk russiske myndigheter ut med informasjon om at Sputnik V er 92 % effektiv.[9][10]

Vaksinering begynner[rediger | rediger kilde]

Den 12. oktober 2020 vedtok regjeringen i Norge at «vaksinasjon mot covid-19 skal tilbys som en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet».[11] Staten finansierer vaksinasjonsprogrammet, og kommunene plikter å tilby vaksine når det er mulig.

Den 2. desember 2020 hastegodkjente britiske helsemyndigheter en vaksine fra Pfizer og BioNTech. [12][13] Denne vaksinen må oppbevares ved «ultralave temperaturer»,[14] som vil si kaldere enn –70°C. [15] 21. desember 2020 ble vaksinen godkjent i EU. 6. januar 2021 ble vaksinen fra Moderna godkjent i EU. [16] Vaksinen fra AstraZeneca ble godkjent 29. januar, [17], og er den vaksinen som, i følge NrK radio, flest nordmenn ventes å få.[18] AstraZeneca hadde i fase 3 ingen dødsfall eller sykehusinnleggelser blant de vaksinerte, [19] men for få over 65år i testgruppen gjorde at en rekke land ikke anbefalte vaksinen for folk over 65 år. [20][21]

Den 8. desember 2020 ble 90 år gamle Margaret Keenan vaksinert mot COVID-19, som den første i Storbritannia.[22][23] 27. desember 2020 fikk Svein Andersen på Ellingsrudhjemmet i Oslo den første vaksinedosen som del av massevaksineringen i Norge.[24]

I januar 2021 var 2 vaksiner (Pfizer/BioNTech og Moderna) godkjent, åtte var hastegodkjent, 20 var i fase 3 og 63 vaksiner var under utvikling. Kun ett utviklingsprosjekt var forkastet, en vaksine fra University of Queensland, og da fordi de vaksinerte i ettertid testet positivt for HIV som en bivirkning, noe som fikk myndighetene til å avblåse utviklingen. [6]

Da mai 2021 kom var det gitt minst 1.164.045.714 vaksinedoser [25] til mer enn 604 millioner mennesker. [26] I USA var over 104 millioner fullvaksinert, og Joe Biden kunne på sin 100. dag som president si at over 200 millioner vaksinasjoner var gjort. [27][28]

Effekten av vaksinering[rediger | rediger kilde]

Vaksinene fra Pfizer og Moderna ser ut til å redusere risikoen for å bli smittet og syk med rundt 90 til 95 prosent [29], mens vaksinen fra AstraZeneca ser ut til å redusere risikoen for å bli smittet og syk med rundt 60 prosent; tallene gjelder for personer som har fått to doser av vaksine, en uke eller senere etter at siste dose ble satt. [30]

Når det gjelder minoriteten av personer som likevel blir smittet og syk til tross for vaksinering, ser alle vaksinene ut til å gi et mye mildere sykdomsforløp.

Vaksinene har også en positiv effekt etter bare en dose, men med lavere grad av beskyttelse.

Noen personer kan bli smittet av koronavirus uten å utvikle symptomer på sykdom. Det ser ut til at vaksinene har sterk virkning også her: Vaksinene fra Moderna og Pfizer ser ut til å redusere risikoen for dette med rundt 80 prosent.

Israel er kommet langt i vaksineringen av befolkningen; Israel får vaksine tidlig i bytte mot å følge opp de vaksinerte svært tett, slik at man kan samle erfaringer og oppdage eventuelle problemer. Der faller både antall nysmittede per dag og antall døde per dag raskt etter hvert som vaksineringen skjer.[31]

Vaksineringen forventes å gi store fordeler også for de som ikke vaksineres, ved at befolkningen oppnår flokkimmunitet når mange er vaksinert.

Varigheten av immunitet etter vaksinering er usikker, siden vaksinene ikke har vært testet i lang tid. Men erfaringene tilsier at for de aller fleste vil immuniteten vare i hvert fall godt over 6 måneder. Hvis immuniteten skulle vise seg å avta etter lengre tid enn dette, kan det eventuelt bli aktuelt med en oppfriskingsdose.

Bieffekter av vaksinering[rediger | rediger kilde]

De fleste vil oppleve ubehagelige bivirkninger, som smerter og hevelse på stikkstedet, trøtthet, hodepine, frysninger, kvalme/brekninger, feber, muskel- og leddsmerter, de første dagene etter vaksinasjon, og så går det over. [32]

Noen svært få (Omtrent en person per 100 000) får et allergisjokk etter vaksinering. Dette kommer innen 20 minutter etter vaksineringen, derfor bør de som vaksineres holdes under oppsyn minst 20 minutter etter vaksinering slik at riktig behandling kan gis ved behov og problemet blir løst.

11. mars 2021 valgte den danske Sundhedsstyrelsen å pause all vaksinering med AstraZeneca-vaksinen etter en rapport om blodpropp og dødsfall hos en vaksinert person.[33] Sundhedsstyrelsen skrev at: ”Det er viktig å understreke, at vi ikke har valgt bort AstraZeneca vaksinen, men at vi setter den på pause. Der er god dokumentasjon for, at vaksinen er både sikker og effektiv. Men både vi og Lægemiddelstyrelsen er nødt til at reagere på rapporter om mulige alvorlige bivirkninger, både fra Danmark og andre europeiske land. Det viser, at overvåkningssystemet virker.” [34] Norge pauset vaksineringen samme dag, og det ble 15. mars kjent at tre helsearbeidere ble innlagt etter å ha blitt vaksinert og en døde. [35] Den 15. mars hadde flere land pauset vaksineringen med AstraZeneca til EU har undersøkt dødsfallene Danmark og Norge. [36] 17 millioner hadde da fått vaksinen, og 37 stykker fikk blodpropp i tiden etter, noe som er lavere enn man kunne vente uavhengig av vaksine.[37] [38] Tilfellene i Norge har likevel vært spesielle, med lave blodplatenivåer og blodpropp, og derfor valgte man å ta pause i vaksineringen. Danmark stanset bruken av Vaksinen til AstraZeneca, kalt Vaxzevria, i april, mens Sverige valgte å fortsette å bruke den.[39][40] Direktør i den danske Sundhedsstyrelsen, Søren Brostrøm, sa i april 2021 at det er ca. 1 av 40 000 vaksinerte som opplever de sjeldne bivirkningene, kalt VITT (vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni)[41][42] I Norge, hvor dødeligheten av Covid-19 var lav og nesten alle over 65 år da var vaksinert, vurderte FHI varen for å dø av vaksinen som større enn faren for å dø av Covid-19. [43]

13. april 2021 ble vaksinen fra Johnson & Johnson satt på pause av amerikanske helsemyndigheter etter at 6 tilfeller av blodpropp var oppdaget blant ca 6,8 millioner satte vaksinedoser.[44][45] De seks pasientene hadde lignende symptomer som de som reagerte på Vaxzevria. Det presiseres at risikoen forbundet med Covid-19 er mye større enn risikoen forbundet med vaksinen.[45] Utprøvingen av vaksinen ble gjort på 40 000 frivillige, noe som ikke var mange nok til å identifisere den sjeldne bivirkingen. [46] I mai valgte Danmark å avslutte sin vaksinering med Johnson & Johnson vaksinen. [47]

Godkjente vaksiner[hvor?][rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Slik virker koronavaksinene: Utnytter kroppens eget maskineri. (Teknisk Ukeblad)
  2. ^ Diamond, Michael S; Pierson, Theodore C (13. mai 2020). «The challenges of vaccine development against a new virus during a pandemic». Cell Host and Microbe. 27 (5): 699–703. doi:10.1016/j.chom.2020.04.021. 
  3. ^ Staff, Reuters (11. februar 2020). «Vaccine for new coronavirus 'COVID-19' could be ready in 18 months: WHO». Reuters (engelsk). Besøkt 19. januar 2021. 
  4. ^ a b Richard Bergström i «Svenskar kan bli testpiloter när vaccinstudier går in slutfasen» i Dagens Nyheter den 21. juli, side 6
  5. ^ Covid-19 Vaccine & Therapeutics Tracker på www.biorender.com, lest den 20. juli 2020
  6. ^ a b Zimmer, Carl; Corum, Jonathan; Wee, Sui-Lee (10. juni 2020). «Coronavirus Vaccine Tracker». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 19. januar 2021. 
  7. ^ Russia’s approval of a COVID-19 vaccine is less than meets the press release. sciencemag.no. Besøkt 14. november 2020.
  8. ^ Pfizer og BioNTech: Koronavaksine er 90 prosent effektiv. forskning.no. Besøkt 14. november 2020.
  9. ^ Sputnik V Covid vaccine is 92% effective, Russia claims independent.co.uk. Besøkt 14. november 2020.
  10. ^ «Clinical Trials | Official website vaccine against COVID-19 Sputnik V.». sputnikvaccine.com. Besøkt 2. desember 2020. 
  11. ^ regjeringen.no (18. januar 2021). «Vaksiner mot covid-19 - koronavaksine». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. januar 2021. 
  12. ^ «Covid-19: Pfizer/BioNTech vaccine judged safe for use in UK from next week». BBC News (engelsk). 2. desember 2020. Besøkt 2. desember 2020. 
  13. ^ Aanensen, Kristian (2. desember 2020). «Vil begynne å korona-vaksinere neste uke». NRK. Besøkt 2. desember 2020. 
  14. ^ Pfizer Inc. «PFIZER AND BIONTECH ANNOUNCE VACCINE CANDIDATE AGAINST COVID-19 ACHIEVED SUCCESS IN FIRST INTERIM ANALYSIS FROM PHASE 3 STUDY». Besøkt 2. desember 2020. 
  15. ^ Irfan, Umair (16. november 2020). «Why staying cold is so important to a Covid-19 vaccine». Vox (engelsk). Besøkt 2. desember 2020. 
  16. ^ «Press corner». European Commission - European Commission (engelsk). Besøkt 19. januar 2021. 
  17. ^ «COVID-19 Vaccine AstraZeneca recommended for use in the EU». www.astrazeneca.com (engelsk). Besøkt 3. februar 2021. 
  18. ^ «Anbefaling om AstraZeneca-vaksine kan komme 29. januar». Dagens Medicin (norsk). Besøkt 20. januar 2021. 
  19. ^ «COVID-19 Vaccine AstraZeneca confirms 100% protection against severe disease, hospitalisation and death in the primary analysis of Phase III trials». www.astrazeneca.com (engelsk). Besøkt 3. februar 2021. 
  20. ^ «COVID: Poland decides against giving elderly AstraZeneca vaccine». www.aljazeera.com (engelsk). Besøkt 3. februar 2021. 
  21. ^ «Covid: France restricts AstraZeneca vaccine to under-65s». BBC News (engelsk). 2. februar 2021. Besøkt 3. februar 2021. 
  22. ^ Her får den første briten vaksine. VG. Besøkt 30. desember 2020.
  23. ^ «Covid-19 vaccine: First person receives Pfizer jab in UK». BBC News (engelsk). 8. desember 2020. Besøkt 19. januar 2021. 
  24. ^ omsorgsdepartementet, Helse-og (27. desember 2020). «Svein Andersen (67) fikk første vaksine i Norge». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. januar 2021. 
  25. ^ «Covid-19 vaccine tracker: the global race to vaccinate». ig.ft.com (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  26. ^ «Coronavirus (COVID-19) Vaccinations - Statistics and Research». Our World in Data. Besøkt 3. mai 2021. 
  27. ^ CDC (28. mars 2020). «COVID Data Tracker». Centers for Disease Control and Prevention (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  28. ^ «'We did it': Biden celebrates U.S. hitting milestone of 200 million doses in his first 100 days». NBC News (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  29. ^ "The growing evidence that the Covid-19 vaccines can reduce transmission, explained", Vox (engelsk), 23 februar 2021
  30. ^ "Koronavirus - Beskyttelse og immunitet", HelseNorge (Besøkt 24 februar 2021)
  31. ^ "It works: 0 deaths, only 4 severe cases among 523,000 fully vaccinated Israelis", Nathan Jeffay, Times Of Israel (engelsk), 11 februar 2021
  32. ^ "Koronavaksine - Bivirkninger", HelseNorge (Besøkt 24 februar 2021)
  33. ^ «Danmark setter AstraZeneca-vaksine på vent». www.vg.no. Besøkt 15. mars 2021. 
  34. ^ «Vaccination med COVID-19 vaccinen fra AstraZeneca sættes på pause indtil videre». www.sst.dk (dansk). Besøkt 15. mars 2021. 
  35. ^ Kinn, Erlend (15. mars 2021). «Legemiddelverket: En av de innlagte helsearbeiderne er død». NRK. Besøkt 15. mars 2021. 
  36. ^ «Covid-19: Netherlands suspends use of AstraZeneca vaccine». BBC News (engelsk). 15. mars 2021. Besøkt 15. mars 2021. 
  37. ^ «AstraZeneca vaccine: Safety experts to review jab». BBC News (engelsk). 16. mars 2021. Besøkt 16. mars 2021. 
  38. ^ «Covid: What is the Oxford-AstraZeneca vaccine?». BBC News (engelsk). 15. mars 2021. Besøkt 15. mars 2021. 
  39. ^ Tjoflot, Eirin (14. april 2021). «No kjem Danmark med sin konklusjon om AstraZeneca-vaksinen». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 16. april 2021. 
  40. ^ «Nyhetsstudio - Lettelser for vaksinerte i Sverige». www.dagbladet.no. 16. april 2021. Besøkt 16. april 2021. 
  41. ^ Larsen, Kristine (15. april 2021). «Dansk professor: - Vi har fått en ny, dødelig sykdom». dagbladet.no (norsk). Besøkt 16. april 2021. 
  42. ^ «AstraZeneca’s COVID-19 vaccine: EMA finds possible link to very rare cases of unusual blood clots with low blood platelets». European Medicines Agency. 07.04.2021. 
  43. ^ «FHIs anbefaling om Astra Zeneca». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 16. april 2021. 
  44. ^ «Johnson & Johnson Vaccine And Blood Clots: What You Need To Know». NPR.org (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  45. ^ a b CNN, Sandee LaMotte. «If you've recently had the J&J vaccine, watch for these rare symptoms, CDC says». CNN. Besøkt 14. april 2021. 
  46. ^ «J&J says cutting enrollment for COVID-19 vaccine trial by 20,000 as cases rise». Reuters (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  47. ^ Leonhard, Anders (3. mai 2021). «B.T. erfarer: Brostrøm dropper endnu en coronavaccine». www.bt.dk (dansk). Besøkt 3. mai 2021. 
  48. ^ «Press corner». European Commission - European Commission (engelsk). Besøkt 15. mars 2021.