Kontrapunkt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For den nordiske TV-serien med samme navn, se Kontrapunkt (TV-serie)
For romanen av Aldous Huxley med samme navn, se Kontrapunkt (roman)

Kontrapunkt (fra latin, «punctus contra punctum», det vil si ”note mot note”) er en teknikk innenfor musikalsk komposisjon, der musikken består av selvstendige stemmer som samspiller med hverandre. (Begrepet "stemmer" har ulik betydning innenfor kunstmusikk og populærmusikk. I populærmusikken er stemmene normalt uselvstendige ettersom de er bundne ved hovedmelodien.)

I praksis sier man at et motiv/tema er kontrapunktisk til et annet. Såkalt enkelt kontrapunkt betyr at én stemme forholder seg til et fast tema, mens en annen stemme forholder seg til den første, men er fri i forhold til fast tema – altså en fri stemme. Men vi snakker hele tiden om stemmer med melodisk og rytmisk særpreg, altså selvstendige stemmer, ikke rene utfyllingsstemmer. Dobbelt kontrapunkt vil si at begge stemmer forholder seg forpliktende til tema slik at det er to temaer som er bundet til hverandre. I praksis vil det være slik at stemme 1 starter med hovedtema, stemme 2 overtar hovedtemaet mens stemme 1 fortsetter med kontrapunktet/mottemaet. Etter hvert som musikken utvikler seg, blir begge temaene gjort rede for; ofte er de sammen, av og til hver for seg – de bytter plass, skifter toneart, kommer i forskjellig fart, opp ned osv. I en fuge er det oftest fire stemmer som alle forholder seg til et hovedtema og et fast mottema (kontrapunkt) samt at det selvfølgelig skjer mye annet rart underveis.

Oppsummeringsvis: Kontrapunkt handler om temaer/motiver som blir satt opp mot hverandre – og vel å merke satt opp mot hverandre samtidig, og ikke som i den senere sonatesatsen hvor to temaer opptrer etter hverandre og utgjør en kontrast.

Et begrep som er beslektet med kontrapunkt, er polyfoni.

Nesten all klassisk musikk og nåtids kunstmusikk er kontrapunktisk i ulik grad. Spesielle former er kanon og fuge. Kontrapunktteknikken ble utviklet spesielt av Palestrina på 1500-tallet, og Bach på 1700-tallet, og studier av disse komponistenes uttrykksformer er obligatorisk for nåtids komposisjonsstudenter. Kontrapunkt anvendes til og med i forskjellig populærmusikk, synth-, techno- og chip-musikk. Aldous Huxley skrev om teknikken i sin roman «Kontrapunkt» (Point Counter Point) fra 1928. En annen forfatter, tsjekkeren Milan Kundera, har vært opptatt av kontrapunkt som litterært begrep i mange av sine romaner. I essaysamlingen Romankunsten gir han inngående teoretiske forklaringer på litterært og musikalsk kontrapunkt.

Annet[rediger | rediger kilde]

Kontrapunkt var også et tv-program på NRK som gikk i perioden 1971 til 1990.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]