Bispekapellet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 58°58′9,4656″N 5°44′0,21480″Ø

Bispekapellet
Østfronten til Bispekapellet.JPG
Østfronten til Bispekapellet. Kongsgård til venstre og Domkirken til høyre. Rektorhagen er i forgrunnen.
Foto: Arne Kvitrud, 2008
Område Stavanger
Byggeår 1250-1300
Beliggenhet

Bispekapellet
58°58′09″N 5°44′00″Ø
Bispekapellet på Commons

Bispekapellet er et kapellKongsgård i Stavanger sentrum. Hoveddelen er trolig fra andre halvdel av 1200-tallet. Nærmeste naboer er Domkirken i nord og hovedbygningen på Kongsgård i sør. Kapellet har 40 sitteplasser.

Kapellet ble omtalt som Munkekirken til den fikk navnet Bispekapellet da den ble innviet igjen 25. desember 1926. Stavanger ble igjen bispesete i 1925.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Kapellet er bygget i gotisk stil. Kapellet er bygget over den samme grunnmuren som også Kongsgård bruker. Anlegget har vært datert til midten av 1200-tallet, men de siste arkeologiske utgravinger tyder på at den sørlige delen er eldre, og antas nå å skrive seg fra overgangen mellom 1100- og 1200-tallet. Kongsgård synes å være bygget ut i flere etapper, der Bispekapellet med sin utvidete grunnplan er den nyeste. Den doble østveggen med to helt ulike fundamentdybder i underetasjen forteller at kapellet ble forlenget mot øst i forhold til Bispegården og den opprinnelige underetasjen. Etter bybrannen i 1271 eller 1272 ble kapellets toppetasje bygget i stein, og ca. 1290 overdekket med brannsikre steinhvelv. Den enkle konstruksjon taler for at hvelvene er fullført før det gotiske koret på domkirken. Spissbuesnittene tyder på at det er overført noen erfaringer til domkirkens større og høyere hvelv. [1]

Tidligere rektor ved Stavanger katedralskole Andreas Emil Erichsen mente at utførelsen av Munkekirken og kjelleren var så forskjellige at de ikke kunne være samtidige. Selve kirken var da yngre enn kjelleren. Han mente også at det kan ha vært et vindu i kjelleren mot Breiavatnet, og at området foran vinduet ble fylt igjen med massive murmasser for å lage fundamentet for Munkekirken – som ble bygd på tvers av og større enn fundamentet på Kongsgård.[2]

Kirken var trolig biskopens personlige kapell i middelalderen, og vært en del av Kongsgård («Den gamle bispegården»).

Første gang kirken er omtalt er omkring år 1300 da den omtales som biskopens kapell. I 1712 omtales den på latin som capella domestica – huskapellet. I 1745 var kapellet Kongsgårds forrådskammer og omtales som Fadeburet. I 1800-talls kilder omtales Bispekapellet konsekvent for Munkekirken. Den ble brukt blant annet til teater og kjelleren til vinkjeller.

I 1712 fortalte islendingen Arni Magnusson at det fra koret i Domkirken gikk det en murt underjordisk gang til Munkekirken, men den var i dårlig forfatning. En eldre dame i Rosenkildefamilien fortalte til Claudius Jacob Schive at hun i sin barndom hadde vært i gangen (på slutten av 1700-tallet). En har ikke funnet gangen igjen.[3]

Det ble foretatt en restaurering i 1874, igjen i 1895-1896 og før innvielsen i 1926. Restaureringene har delvis vært hardhendt og mange originale detaljer er fjernet eller ødelagt.[4] Senere ble det gjort en innvendig oppgradering i 1954, og en restaurering i 2000-2002.[5]

Steinfasader mot syd og vest ble hardt skadet ved den store takbrannen på Kongsgård skole i 1942, i den perioden da bygningen var okkupert av tyske myndigheter. Omkring 1954 ble det gamle tregolvet i kapellet erstattet med et støpt betongdekke med innlagde varmekabler og et toppskikt av tynne steinfliser.[6]

Inventar[rediger | rediger kilde]

Kapellet hadde i 1712 tre altre – ett i øst og ett i hver ende.[7]

Kirken har et orgel som ble anskaffet i 1969.

Vinduet i østveggen har glassmalerier som er laget av Emanuel Vigeland i 1926–1927. Dagslyset ble i stor grad stengt ute ved montering av disse mørke glassmalerier.[8]

Steinvegger og hvelvkapper har vært innvendig hvitkalket.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

«Munkekirken» oppmålt og tegnet av Johan Meyer 11.5.1894.
  • «Bispekapellet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kloster, 2002, side 12.
  2. ^ Erichsen, PA110.
  3. ^ Lexow, 1960.
  4. ^ Lexow, 1960.
  5. ^ Kloster, 2002, side 3.
  6. ^ Kloster, 2002, side 12.
  7. ^ Magnusson, 1712 og Lexow, 1960.
  8. ^ Kloster, 2002, side 12.
  9. ^ Kloster, 2002, side 16.