Anders Bærheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Anders Bærheim (født 29. august 1883 og døde 14. august 1960) var en markert lokalhistoriker og bystyremedlem i Stavanger.

Han var utdannet som kemigraf i Leipzig, og var ansatt hos Dreyer grafiske anstalt i over 60 år. Her var han forlagets medarbeider, billedredaktør og redaktør ved utgivelsen av mange bøker, og var selv forfatter av julehefter (Dreyermappene), avisartikler og bøker.

Ved lokalhistoriske spørsmål og arkeologiske funn i Stavanger var Anders Bærheim den naturlige personen både aviser og folk flest henvendte seg til.

Han var medlem av Venstre, og satt i bystyret i Stavanger. Han var blant annet aktivt med for å få flyplass til Stavanger.

Anders Bærheim satt i styret for Stavanger kunstforening fra 1928 til 1935.

Han har en gate oppkalt etter seg i Stavanger - Anders Bærheims gate på Tjensvoll.

Noen publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Anders Bærheim har skrevet langt over ett hundre lokalhistoriske artikler. Nedenfor er et utvalg.

  • I biskop Hoskulds by, Stavangeren, 30. oktober 1923.
  • I Kongsgaard omkring 1824, Stavanger Aftenblad, 1. oktober 1924.
  • Stavanger gamle byanlegg. Stavangeren, 10. mai 1930.
  • Hva Skolebekken var, og hvad den bør bli..., Stavangeren, februar 1931.
  • Byminner, Stavanger turistforenings årbok 1932.
  • Utvidelsen av Kongsgaten. Det må bli slutt på den forståelsesløse behandlingen av Domkirkens omgivelser, Stavanger Aftenblad, 18. desember 1936.
  • Stavanger og næringslivet i dag, 1936.
  • Lunds Biergene, Stavanger Aftenblad, 7. februar 1938.
  • Stavanger, i Kjenn ditt land, 1938.
  • Gamle-byen ved Skolebekken, Stavanger Aftenblad, 18. august 1942
  • 3 bumerker, Rogaland Historielags årshefte, 1943.
  • Det ringer fra Spitalsberget, Rogaland, 23. desember 1944.
  • Et byfunn på Torget, 1ste Mai, 28. november 1946.
  • Det flagger på Valberje, Stavanger Aftenblad, 26. juni 1948.
  • Kongsgård-minner, Stavanger Aftenblad, 20. oktober 1949.
  • Rundt Syllbergjet, Stavanger Aftenblad, 1949.
  • Har Stavanger domkirke hatt en statue av St. Svithun? Ætt og heim, 1952.
  • Ullanhaug et utsyn, Årbok for Jæren, Stavanger, 1952.
  • Bispekapellet, Stavanger Aftenblad 2. desember 1953
  • Tre gamle merkesteiner i Eiganesmarka. «Tiæresteenen», «Kloffsteenen» og «Kutmandssteenen», Ætt og heim, 1953.
  • Et gammelt trafikksentrum, Stavanger Aftenblad, 6. september 1955.
  • Dreyerkalenderen, Stavanger, 1955
  • Worse-gården’s beliggendhet, Stavanger Aftenblad, 14. april 1956.
  • Dreyerkalender, Stavanger, 1956
  • Fra Olavsbrønnen til ”Sinklegaards Hauge", Dreyermappen, 1957.
  • En markegangsforretning mellom Bispelagård og Hetland prestegård 1686 på gården Eikanes : med orientering i terrenget og om storgårdens deling i to gårdsparter og Bispelagård, Stavanger Museums årbok, 1958.
  • Minnekorset sto på Steglebakken, nå bør det under tak i Museet, Stavangeren, 18. januar 1958.
  • Stavangerbispens grensestein, Stavanger Aftenblad, 6. desember 1958.
  • Fra Breiavatnet til Mosvatnet, Dreyermappen, 1959.
  • Eksteriører fra Garman og Worses by, Ætt og heim, 1959.
  • Fra Bispegården til hotellet i Kleivå, udatert avisutklipp.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Torleiv Kvalvik: Anders Bærheim 1883-1960, Ætt og heim, 1960
  • Halvor Pedersen: Anders Bærheim – vår første lokalhistorikker, Stavangeren, 2004