Sankt Petri kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°58′13,638″N 5°44′12,422″Ø

Sankt Petri kirke
Sankt Petri kirke.jpg
Byggeår 18641866
Endringer Restaurert 20042008
Arkitektur
Arkitekt Fritz von der Lippe
Teknikk Mur
Byggemateriale Teglstein
Tårn 40 meter høyt
Skip 56 meter langt
Kirkerommet
Plasser ca.900
Sankt Petri kirke på Commons

Sankt Petri kirke, ofte kalt Petrikirken på folkemunne, er en langkirke fra 1866 i Stavanger kommune i Rogaland. Kirken ligger på Nytorget og like langs Hospitalsgaten.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1860 ble det bestemt av kongen at Stavanger skulle deles opp i to sogn, Domkirken og Sankt Petri. Navnet Sankt Petri kom naturlig, da området omkring kirken het Pedersgjerdet, og allerede var knyttet til apostelen Peter. I tillegg har trolig middelalderens Peterskirke stått i nærheten.

I 1862 bestemte byrådet å bygge en kirke for menigheten, og grunnsteinen ble nedlagt i juni 1864. Kirken ble så oppført i årene 1864-1866 på det stedet som ble kalt Hospitalsberget eller Spitalberget, på grunn av det gamle hospitalet som lå like ved. Stedet er også omtalt som Sankthanshaugen, fordi en her tente byens sankhansbål.

Conrad Fredrik von der Lippe tegnet kirken, som ble bygget i rød, upusset tegl. Dette er den eneste murkirken von der Lippe stod bak. Kirken er bygget etter middelalderske stilforbilder i overveiende nyromansk stil, med rundbuede vinduer og døråpninger. Den øverste delen av tårnet har en oktogonal grunnflate og er, sammen med spiret, kobbertekket. Denne delen av kirkebygget er preget av gotisk stil. Basilikaformen trer ikke frem utvendig, da de tre skipene er overdekket av et felles skifertekket tak. Kirketårnet er 40 meter høyt og kirkeskipets lengde er 56 meter. Planlegging og bygging av kirken kostet i sin tid i alt litt over 200 000, omregnet til kroner. Kirken har 900 sitteplasser.

Utformingen av kirken var omdiskutert i samtiden, og Anton Wilhelm Brøgger kalte Petrikirken «denne, efter vor opfatning aandsforlatte kirke.».[1]

Innvielsen av kirken fant sted 3. august 1866.

I 1868 skrev Bjørnstjerne Bjørnson et dikt til ære for kirken, som begynner med: «Alt var saa tyst og stille hiin Søndag Morgen skjøn, Mildt lød St. Petri klokker: Kom Sjæl til andakt, Bøn..».[2]

Kristusstatuen[rediger | rediger kilde]

Kopien av Bertel Thorvaldsens kristusstatue i Vor Frues kirke i København, som står ved alteret.

En blikkfang i kirken er den store kristusstatuen som fungerer som en altertavle. Statuen er en kopi av Bertel Thorvaldsens kristusstatue i Vor Frues kirke i København, og har stått i kirken siden 1866. Tanken om en slik statue ved alteret i en stavangerkirke var ikke ny. Allerede i 1841 hadde det kommet forslag om å plassere en slik statue ved alteret i Domkirken. Statuen kom til Domkirken i 1853, og sto der fram til den ble flyttet til Petrikirken, da man mente den passet bedre der.

Von der Lippe ønsket å plassere en tysk statue av apostelen Peter i korfasadens hovedgavl,[3] men det ble det ikke noe av.

Restaureringen i 2004-2008[rediger | rediger kilde]

I 2004 startet et omfattende restaureringsarbeid på kirken. Tidligere vedlikeholdsarbeider hadde ødelagt kirken enda mer, da det senere ble brukt tett alkydmaling utvendig i stedet for den opprinnelige linoljemalingen som hadde sluppet fuktigheten ut igjen. Videre ble den opprinnelige kalkmørtelen både innvendig og utvendig erstattet med sementmørtel, noe som ytterligere holdt på fuktigheten. Innvendig hadde veggene i tillegg blitt malt med helt tett epoxymaling, tilsvarende hva som blir brukt i badebassenger. Samlet gjorde dette at det stod vann i veggene.

Utvendig ble den oljebaserte malingen fjernet med kjemiske midler. På innsiden skulle kirken fremstå mer slik den gjorde før interiøret ble malt i 1966. Epoxymalingen lot seg ikke fjerne med kjemiske midler og sandblåsing ville ha ødelagt veggen ytterligere. Denne ble derfor fjernet ved at pellets med tørris ble blåst på veggene under høyt trykk, slik at både det fysiske anslaget, men også den sterke temperaturendringen gjorde at epoxymalingen falt av.

Tilsammen kostet oppussingen 116 millioner kroner. Kirken skal etter denne restaureringen være bedre egnet ikke bare som gudstjenestelokale, men også som konsertarena, og blir ofte regnet som Stavangers «kulturkirke».

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ * Brøgger, Anton Wilhelm: «Svithuniana: av Stavanger domkirkes inventar før restaurationen», Fortidsminneforenings årbok, 1912, side 82.
  2. ^ Ingvar Molaug: St. Petri kirke i 100 år, Menighetsbladet, august 1966.
  3. ^ Formannskapets forhandlinger, 1862, side 291.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Welcome to St. Petri Church, informasjonsbrosjyre for turister. Kan fåes i kirken.
  • Helge Schelderup: «Malingsfjerning med tørrisblåsing», Fortidsvern 2/2009, side 28-29 (om restaureringen)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]