Hopp til innhold

Arne Sæter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arne Sæter
Født21. aug. 1913[1]Rediger på Wikidata
Surnadal[1]
Død14. sep. 1973[2]Rediger på Wikidata (60 år)
Trondheim[2]
BeskjeftigelsePolitiker, prest, motstandskjemper, forfatter av religiøs litteratur Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedMF vitenskapelig høyskole
SøskenLars Sæter
BarnOdd Jostein Sæter
Jon Arne Sæter
PartiKristelig Folkeparti
NasjonalitetNorge
UtmerkelserDeltagermedaljen

Arne Sæter (1913–1973) var en norsk prest og politiker (KrF) som var sogneprest i Rindal 1958–1969, ordfører i Rindal 1964–1967 og var stortingsrepresentant for Møre og Romsdal i perioden 1969–1973.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på Surnadalsøra, der faren drev blikkenslagerverksted, tønnefabrikk og landhandel. Foreldrene var med i Indremisjonen, og hjemmet var i lang tid et «sentrum for det kristelige arbeidet i bygda».[3] En eldre bror, Lars Sæter, var kretssekretær i Trøndelag indremisjonskrets og stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag (KrF).[4]

Arne Sæter gikk Nordmøre ungdomsskole og Orkdal landgymnas og studerte så ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo. Han ble mobilisert som vernepliktig soldat i aprildagene i 1940 og sluttet seg til motstandsbevegelsen (Sivorg) i Trøndelag. Han ble ordinært som prest like etter frigjøringen i 1945, men arbeidet i ti år som ungdomssekretær for Det Norske Misjonsselskap i Trøndelag.[5][6]

På misjonsselskapets sommerskole i Orkdal i 1946 og senere på bibelskole i Meldal møtte han Johanne Storflor fra Flora i Hegra. De ble etter hvert et par, og året etter giftet de seg. De fikk fire barn; den eldste sønnen, Odd Jostein Sæter, har vært KrF-politiker, mens Jon Arne Sæter er kjent som naturfotograf.[5][6] Svogeren Josef Storflor var bonde og kretsformann i indremisjonen.[6][7]

Sæter hadde flere vikariater som prest før han i 1958 ble sogneprest i Rindal. Han flyttet da inn på prestegården med sin familie.[5][6]

Flere av Sæters religiøse tekster ble utgitt som bøker. Han hadde en fast andaktsspalte i KrF-avisa Dagsavisa i mange år.[6]

Politiker

[rediger | rediger kilde]

Ved kommunevalget i 1959 ble han valgt inn i kommunestyret og valgt til formann i skolestyret. Fra 1964 til 1967 var han ordfører i Rindal og møtte på fylkestinget i Møre og Romsdal.[6][8]

Ved stortingsvalget i 1969 var Sæter KrFs andrekandidat i Møre og Romsdal og ble valgt inn. Han ble sekretær i både Lagtinget og Stortingets kirke- og undervisningskomité.[8] Han fikk helseproblemer mot slutten av perioden og sa fra seg renominasjon.[9]

Fire dager etter stortingsvalget i 1973 døde han.[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Digitalarkivet, «Ministerialbok for Surnadal prestegjeld, Ranes sokn 1900–1917», oppført som Arne, besøkt 16. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Digitalarkivet, «Døde 1951–2014», besøkt 16. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hyldbakk, Hans (1968). Heimar i Surnadal. 2. bind. Surnadal kommune. s. 191–192. 
  4. ^ «Lars Sæter». Stortinget.no. 
  5. ^ a b c Møller, Tryggve Juul (red.) (1959). Studentene fra 1934. Biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1959. Oslo. s. 447–448. 
  6. ^ a b c d e f Sæter, Jon Arne. «Johanne Storflor og Arne Sæter». Jon Arne Sæters slektshistoriske nettsted. Besøkt 16. juni 2023. 
  7. ^ Græsli, Harald, Løvold, Arne og Melby, Johan (red.) (1985). Trøndelag indremisjonskrets 1886–1986. s. 161. 
  8. ^ a b c «Arne Sæter». Stortinget.no. 
  9. ^ Om Kristelig Folkepartis nominasjon i Møre og Romsdal i Vårt Land 8. januar, Adresseavisen 20. januar og Vårt Land 25. januar og 5. februar 1973.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arne_Sæter&oldid=23779406»