Nordvestlandet folkehøgskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nordvestlandet folkehøgskole
KommuneGjemnes
Adresse6639 Torvikbukt
NettstedOffisielt nettsted
Beliggenhet

Nordvestlandet folkehøgskole
62°56′35″N 7°51′17″Ø

Nordvestlandet folkehøgskole (tidl. Nordmøre ungdomsskule og Høgtun folkehøgskole) er en folkehøgskole i GjemnesNordmøre. Den eies i dag av nordvestlandske kretser av Normisjon, Norsk luthersk misjonssamband og Indremisjonsforbundet, og har en internatkapasitet på 105 elever. Skolen, som tok dagens navn i 2020, tilbyr linjefag innen idrett, friluftsliv og formingsfag. Skolen er tilknyttet Informasjonskontoret for kristen folkehøgskole, IKF, som er fellesorganet for de kristne folkehøgskolene i Norge.

Skolen ble opprettet som en kristelig ungdomsskole i 1917 og ble drevet som folkehøgskole fra 1949 da ungdomsskoler, amtsskoler (fylkesskoler fra 1919) og frilynte folkehøgskoler ble omfattet ett elles lovverk for folkehøgskoler, og i praksis ble ett skoleslag[1].

Etableringen[rediger | rediger kilde]

Ideen om en kristelig ungdomsskole på Nordmøre ble lansert på et kretsmøte i Kinamisjonen på Øre 17. og 18. juni 1917[2]. I etterkant av dette ble det kalt inn til et samtalemøte i Totalsalen (avholdslosjen) i Kristiansund den 29. juni. På dette møtet ble det satt ned en arbeidsgruppe som bestod av Patrick Tveikra, Johan Slørdahl, Aslak Øyen og Ingvald Lyche. Arbeidsgruppen skulle jobbe videre med å realisere skoleprosjektet. Det ble arrangert møter i Torvik bedehus 22. juli og 19. august. På det første møtet ble Olav Nilsen Grytli kalt til å være skolens første rektor. På det andre møtet ble "Føreningen for Nordmør Ungdomsskole" stiftet som skolens første eier. Arbeidsgruppen gikk inn i styret og ble forsterket med ytterligere seks mann. Det ble vedtatt at Torvikbukt skulle være foreløpig skolested, og at skoledriften skulle starte allerede 15. oktober. Torvik bedehus på Vollan i Torvikbukt ble leid ut som undervisningslokaler, mens innkvartering og servering foregikk på gårdsbrukene i i bygda. Den første elevflokken talte 35 elever[3].

Skoleanlegget[rediger | rediger kilde]

Høgtun tar form[rediger | rediger kilde]

Allerede første skoleåret ble det bestemt at skolen skulle få permanent lokalisering i Torvikbukt, og våren 1918 bestemte styret å kjøpe branntomta etter styremedlem Ingvald Lyches gård, Løkkegarden. Byggingen av en gymnastikksal startet den påfølgende sommeren, og et hus fra Blikåsen (Blikåshuset eller Blekkhuset) ble kjøpt og flyttet ned til Torvikbukt. I en avstemming ble Høgtun valgt som navn på tunet, i konkurranse med Høgheim og Uppheim. Undervisninga flyttet over til Høgtun allerede høsten 1918. Det andre skoleåret ble preget av spanskesyken. Mange på skolen ble syke, men ingen døde. Løkkegarden ble først drevet videre i skolens regi, men i 1921 ble Høgtun skilt ut som en egen parsell, mens resten av Løkkegården ble solgt tilbake til gårdbrukere i bygda[4]. 1923 stod skolens internatbygg ferdig, og for første gang kunne skolens elever flytte inn på tunet. Fram til da hadde elevene bodd på hybler rundt på gårdene i bygda[3]. Internatbygget ble senere ansett som skolens hovedbygg og er av noen kilder omtalt som Nordmøres største trebygning[5].

Kunst og arkitektur[rediger | rediger kilde]

Dagligstua i hovedbygget ble i 1931 dekorert av kunstmaler Axel Fiske, som malte ett motiv fra hver av datidens 16 kommuner på Nordmøre.[3] Fiske ble senere ordfører i Frei kommune.[2] Et stort mosaikkarbeid laget av Kalla Skrøvseth pryder frontveggen i gymnastikk- og festsalen. Dette var en gave som fra elevlaget i forbindelse med skolens femtiårsjubileum.[2] Knut P. Bugge var arkitekten som ble engasjert da internatet Øvretun ble bygd i 1966–1967.[3] Bugge ble også brukt i 1965 som arkitekt for rehabilitering av hovedbygget fra 1923.[2]

Nordvestlandet folkehøgskole ligger på Høgtun i Torvikbukt i Møre og Romsdal. Høgtun folkehøgskole var navnet på skolen fra 1969 til 2020.

Navneskifter[rediger | rediger kilde]

Skolen het frem til 1969 «Nordmøre ungdomsskule». På grunn av lovendringer i 1949[1] og innføring av allmenn i ungdomsskole i hele Norge fra 1969[6], måtte skolen bytte navn i 1969[2]. Begrepet «ungdomsskule» måtte erstattes med «folkehøgskule» eller «folkehøgskole». Navnet «Nordmøre folkehøgskule» var allerede i bruk i Surnadal, derfor ble det nye navnet på skolen i Torvikbukt «Høgtun folkehøgskole».

Skolen byttet formelt navn til «Nordvestlandet folkehøgskole» i juni 2020[7]. Navneskiftet ble markert på Høgtun 16. oktober 2020[8].

Undervisningstilbudet[rediger | rediger kilde]

Fagprofilen har variert i takt med utviklingen i i de kristne ungdomsskolene og etter hvert folkehøgskolene. Per 2020 har skolen en satsing på idrettsfag, friluftsliv og formingsfag.

Rektorer[rediger | rediger kilde]

Disse har vært rektorer for Nordmøre ungdomsskule (1917-1969), Høgtun folkehøgskole (1969-2020) og Nordvestlandet folkehøgskole (2020-)[2]:

  • Olav Grytli (1917-1953)
  • Sverre Reiten (1953-1961)
  • Åsmund Eikli (1961-1970)
  • Tormod Reiten (1970-1999)
  • Edgar Fredriksen (1999-2016)
  • Bjarte Grøteide (2016-dd)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Folkehøyskole». snl.no. Besøkt 18. oktober 2020. 
  2. ^ a b c d e f Ingvaldsen, Miriam Finset (2017). Med framtid og håp til ungdomen. Høgtun - ein sprek hundreåring 1917 - 2017. Høgtun folkehøgskole. 
  3. ^ a b c d Reiten, Tormod (1968). Nordmøre Ungdomsskule 50 år. Bettens trykkeri, Tingvoll: Nordmøre Ungdomsskule. 
  4. ^ Leivdal, Nils Tore (1983). Gards- og ættesoge for Gjemnes. Bind 1. Gjemnes kulturstyre. s. 227. 
  5. ^ Ola Stranden Andersen. «Gamlebygget - Høgtun folkehøgskole». Besøkt 20.10.2020. 
  6. ^ Harald Jarning (21. mars 2020). «Norsk utdanningshistorie». snl.no. Besøkt 18. oktober 2020. 
  7. ^ «Kunngjøringer i Brønnøysundregistret». Besøkt 18. oktober 2020. 
  8. ^ «Høgtun folkehøgskole bytter navn». Tidens Krav. 10. oktober 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]