Hopp til innhold

All Things Must Pass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
All Things Must Pass
FormatStudioalbum
Artist, bandGeorge Harrison
Utgitt27. november 1970
22. januar 2001 (remaster)
Innspilt26. mai 1970 – september 1970
SjangerRock
Lengde01:45:59
Lengde105:59 (1970)
126:17 (2001):
SpråkEngelsk
PlateselskapApple/EMI
Produsent(er)George Harrison
og Phil Spector
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Electronic Sound
(1969)
All Things Must Pass
The Concert for Bangladesh
(1971)

All Things Must Pass er et trippelalbum av George Harrison, spilt inn og utgitt etter bruddet med The Beatles – det første trippelalbumet av en soloartist. Den originale vinylutgivelsen inneholdt to plater med rockelåter, mens den tredje, titulert «Apple Jam» var komponert av uformelle jams ledet av Harrison med musikervenner og andre kjente musikere.

Albumet ble mottatt som et mesterverk da det ble utgitt i 1970 og All Things Must Pass er ofte vurdert som Harrisons beste album. Albumet er sertifisert til 6x platina av RIAA.

Mange kritikere ble overrasket over mengden av materiale med høy kvalitet på All Things Must Pass. Harrison ble lenge overskygget av talentene til John Lennon og Paul McCartney, selv om noen av hans senere sanger i Beatles-perioden («While My Guitar Gently Weeps, «Something», og «Here Comes the Sun») er hyllet som høydepunkter på albumene de dukket opp på. Harrison fikk bare med noen få egne sanger på Beatles-albumene og hadde derfor mange uinnspilte komposisjoner ved The Beatles' brudd. Mange av disse kunne han nå benytte på All Things Must Pass.

Sanger fra så langt tilbake som 1966 ble spilt inn; både «The Art of Dying»[1] og «Isn't It a Pity»[2] dateres fra det året. I bootleggede samtaler fra Get Back-innspillingene, avslørte Harrison at John Lennon hadde avslått «Isn't It a Pity» tre år tidligere, og at han (Harrison) hadde vurdert å tilby sangen til Frank Sinatra.[2] Harrison plukket opp flere sanger fra sent i 1968 mens han besøkte Bob Dylan og The Band i Woodstock, New York. Han og Dylan skrev «I'd Have You Anytime» og «Nowhere to Go» (også kjent som «When Everybody Comes to Town») sammen på denne tiden, og Dylan viste ham «I Don't Want to Do It».[3] Alle tre ble forsøkt innspilt på All Things Must Pass, men bare «I'd Have You Anytime» ble med.

Under Get Back-innspillingene fra januar 1969 ble flere andre sanger som kom til å bli vurdert for All Things Must Pass fremført, blant annet tittelsporet, «Hear Me Lord», «Isn't It a Pity», «Let It Down», og «Window, Window»,[4] men de ble ikke spilt inn den gangen. Den anspente atmosfæren førte til en annen sang, «Wah-Wah», som Harrison skrev i kjølvannet av sin midlertidige avskjed med The Beatles.[5] Han begynte å skrive «My Sweet Lord» mens han turnerte med Delaney & Bonnie i sent 1969,[6] og kom senere til å bruke lyden til backinggruppen deres, Friends, som en viktig del av All Things Must Pass-soundet. Han tok en siste omvei før han begynte å jobbe med All Things Must Pass. Det var å besøke Dylan mens han holdt på med innspillingene til New Morning i mai 1970. Der lærte han «If Not For You» og deltok i en til nå uutgitt (men bootlegget) innspilling.[7]

Innspilling

[rediger | rediger kilde]

Albumet ble spilt inn fra mai til august 1970 i Abbey Road Studios, og ytterligere innspillinger og miksing ble gjort i Trident Studios fra august til september 1970. Harrison fikk med seg Phil Spector til å produsere albumet sammen med ham. Dette ga All Things Must Pass en tung klang-orientert lyd (Wall of Sound), typisk for en 1960-/1970-talls Spectorproduksjon — en sound Harrison kom til å angre på i ettertid. I det elektroniske presseskrivet som følger med 30-årsjubileumsutgivelsen, ble Harrison spurt hva han syns om albumet nå tredve år senere, han svarte: «...for mye ekko».

Sent i mai 1970 før innspillingen av albumet, satt Harrison i et studio sammen med Spector og spilte gjennom femten sanger på gitar, sammen med en ukjent bassist. Disse demoene (etterhvert bootlegget som Beware of ABKCO! på grunn av en forandret tekstlinje i fremføringen av «Beware of Darkness») viste Harrison i prosessen med å vurdere materialet sitt, ettersom åtte av sangene enten ble spilt inn i endrede versjoner eller ble vraket fra albumet. Blant disse tidlige uttakene, har tre blitt offisielt utgitt i en eller annen slags form: «Everybody, Nobody» var en tidlig versjon av «The Ballad of Sir Frankie Crisp», «Beautiful Girl» ble ferdigstilt for Thirty Three & 1/3, og «I Don't Want to Do It» kom til å vente femten år før den ble tatt opp igjen for lydsporet til Porky's Revenge. Fem andre sanger, «Cosmic Empire», «Mother Divine», «Nowhere to Go», «Tell Me What Has Happened With You», og «Window, Window», har enda ikke blitt offisielt utgitt.[8], sammen med andre spor som «Gopala Krishna», «Dehradun» og «Cosmic Empire» som ikke kom med på det ferdige albumet.[9] To demoer av sanger som ble med på albumet, «Beware of Darkness» og «Let It Down» (med overdubs fra 2000), ble etterhvert utgitt på den remasterede utgaven av All Things Must Pass. Bootlegs med elektriske uttak fra innspillingene kom også til å dukke opp senere, og noen av de låtene ble inkludert i remasteren. Flere tagninger av sangene fra albumet dukker opp på en tre-disk bootleg samleboks, kalt The Making of All Things Must Pass, som er bare en av de mange bootleggene fra innspillingen.

Albumet inneholder talentene til blant annet Ringo Starr, medlemmer av Badfinger, Eric Clapton og de andre medlemmene fra Derek and the Dominos, fremtidig Yes-trommeslager Alan White, keyboardistene Billy Preston, Gary Brooker og Gary Wright. En ung Phil Collins (fremtidig Genesis-medlem) spilte bongotrommer på «Art of Dying», men ble ikke kreditert på den originale utgivelsen (dette ble tatt hånd om på 2001-utgaven). Bob Dylan, en nær venn av Harrison, skrev «I'd Have You Anytime» sammen med ham. Harrison spilte også inn sin utgave av Dylans «If Not For You», som hadde blitt utgitt på Dylans New Morning kort tid før. Alan White mente at John Lennon kanskje spilte på «If Not For You».[10] Selv om han er ukreditert, var Maurice Gibb også tilstede under innspillingen fordi han var en venn av Ringo Starr. Han spilte keyboard på «Isn't It A Pity», selv om det ikke er noe definitivt bevis på hvilken versjon.[11]

Bobby Whitlock husker tilbake på en veldig lystig og samarbeidsvillig atmosfære under innspillingene, ettersom George Harrison «inkluderte alle på alt han gjorde ettersom det var nok for alle».[12]

Reaksjon og ettertid

[rediger | rediger kilde]

All Things Must Pass' første singel var «My Sweet Lord» nådde nummer 1 på hitlister verden over. Senere måtte Harrison gjennom en rettssak om plagiat av The Chiffons' hit «He's So Fine» fra 1963 – en feide som ikke kom til å bli avgjort før årevis senere. En dommer avgjorde at Harrison hadde plagiert sangen, men ubevisst ; dette fikk Harrison til å skrive «This Song». Han kjøpte også rettighetene til «He's So Fine» for å slippe eventuelle fremtidige søksmål. Albumet selv nådde nummer 1 i Storbritannia i åtte uker, og tilbrakte sju uker på toppen i USA, hvor den ble sertifisert seks ganger platina. Dette gjør All Things Must Pass til Harrisons mest kommersielt suksessfulle og generelt best likte album.

Popsangeren Olivia Newton-Johns cover av Harrisons «What Is Life» nådde UK topp tjue i 1972. Året før, nådde hun topp ti med en cover av Dylan's «If Not For You», arrangert lik Harrisons versjon; i USA ble hennes versjon av låta hennes første suksessfulle pop-singel, som nådde nummer 25. Hun covret også en annen sang fra All Things Must Pass, «Behind That Locked Door»).

Den remasterede utgaven av All Things Must Pass fra 2001, utgitt bare måneder før hans død, inneholdt flere bonusspor, deriblant en delvis nyinnspilt versjon av «My Sweet Lord». Coveret dukket også opp i en farget versjon, i stedet for det originale sort-hvite coveret. Den originale versjonen av albumet er for tiden ikke i produksjon, slik at den remasterede utgaven av All Things Must Pass er den eneste kommersielt tilgjengelige versjonen av albumet.

Den 29. juli 2006 forandret The Official UK Charts sine lister fra en periode i 1971. På denne tiden sendte platebutikker ukentlig inn dokumentasjon på hvor mange plater som hadde blitt solgt via posten. På grunn av en poststreik da albumet originalt var på listene, kunne de ikke sende inn salgstall i en åtte ukers periode. All Things Must Pass, som hadde originalt kommet som nummer 4 (med Simon and Garfunkels Bridge Over Troubled Water som nummer 1), ble nå gitt nummer 1-plasseringen for alle disse åtte ukene.[13]

I 2003, ble albumet rangert som nummer 437 på musikkmagasinet Rolling Stone's liste over tidenes 500 beste album.

Gjenutgivelse fra 2001

[rediger | rediger kilde]

I 2000 deltok George Harrison i remasteringen av All Things Must Pass, dette var første del av et prosjekt med remastering av alle Harrisons album. Harrison levde lenge nok til å oppleve All Things Must Pass' gjenutgivelse i januar 2001 på sitt eget GN Records, distribuert av EMI.

I tillegg til det nye fargerike coveret, ble alle sangene fordelt på to CD-er, med bonusmaterialet på slutten av den første disken og «Apple Jam» – med en litt omstilt slutt – som avslutter disk to.

Harrison deltok på nettchat og i magasinintervjuer for å promotere gjenutgivelsen. Det ble en salgssuksess, den nådde nummer 4 i Billboards Pop Catalog Chart og sparket i gang en kritisk omvurdering av Harrisons beste sanger og solokarrieren som helhet. Etter Harrisons død i november 2001, kom gjenutgivelsen igjen høyt opp på albumlisten.

Sporliste

[rediger | rediger kilde]

Original utgivelse

[rediger | rediger kilde]

Alle sanger er skrevet av George Harrison, unntatt hvor annet står.

  1. «I'd Have You Anytime» (George Harrison/Bob Dylan) – 2:56
  2. «My Sweet Lord» – 4:38
  3. «Wah-Wah» – 5:35
    • Takk til O'Hara-Smith-sangerne, Cyril, Betty, og Tommy Boy
  4. «Isn't It a Pity» (Versjon 1) – 7:08
    • Originalt skrevet i 1966
  1. «What Is Life» – 4:22
  2. «If Not for You» (Bob Dylan) – 3:29
  3. «Behind That Locked Door» – 3:05
  4. «Let It Down» – 4:57
    • Skrevet og fremført under Get Back-innspillingene
  5. «Run of the Mill» – 2:49
  1. «Beware of Darkness» – 3:48
  2. «Apple Scruffs» – 3:04
    • Skrevet om Apple Records' groupies, kalt Apple scruffs
  3. «Ballad of Sir Frankie Crisp (Let It Roll)» – 3:46
  4. «Awaiting on You All» – 2:45
  5. «All Things Must Pass» – 3:44

Side Fire

[rediger | rediger kilde]
  1. «I Dig Love» – 4:55
  2. «Art of Dying» – 3:37
  3. «Isn't It a Pity» (Versjon 2) – 4:45
  4. «Hear Me Lord» – 5:46

Side Fem (Apple Jam)

[rediger | rediger kilde]
  1. «Out of the Blue» (Jim Gordon/Carl Radle/Bobby Whitlock/Eric Clapton/Gary Wright/George Harrison/Jim Price/Bobby Keys/Al Aronowitz) – 11:14
  2. «It's Johnny's Birthday» – 0:49
  3. «Plug Me In» (Jim Gordon/Carl Radle/Bobby Whitlock/Eric Clapton/Dave Mason/George Harrison) – 3:18

Side Seks (Apple Jam)

[rediger | rediger kilde]
  1. «I Remember Jeep» (Ginger Baker/Klaus Voormann/Billy Preston/Eric Clapton/George Harrison) – 8:07
    • Har med hvitt støy fra Harrisons en av Harrisons sanger fra Electronic Sound, fra 1969; «No Time or Space». "Jeep" var navnet på Claptons hund som ble stjålet.
  2. «Thanks for the Pepperoni» (Gordon/Radle/Whitlock/Clapton/Mason/Harrison) – 5:31

Gjenutgivelse fra 2001

[rediger | rediger kilde]

Alle sanger er skrevet av George Harrison, unntatt hvor annet står.

  1. «I'd Have You Anytime» (George Harrison/Bob Dylan) – 2:56
  2. «My Sweet Lord» – 4:38
  3. «Wah-Wah» – 5:35
  4. «Isn't It a Pity» (Versjon 1) – 7:09
  5. «What Is Life» – 4:22
  6. «If Not for You» (Bob Dylan) – 3:29
  7. «Behind That Locked Door» – 3:05
  8. «Let It Down» – 4:57
  9. «Run of the Mill» – 2:49
  10. «I Live for You» – 3:35
    • Ny vokal og instrumentering av George og Dhani i 2000, sammen med Pete Drakes steel gitar fra 1970.
  11. «Beware of Darkness» – 3:19
    • En akustisk gjennomgang av sangen, innspilt 27. mai 1970.
  12. «Let It Down» – 3:54
    • En akustisk gjennomgang av sangen, innspilt 27. mai 1970, med en keyboard overdub lagt til i 2000
  13. «What Is Life» – 4:27
  14. «My Sweet Lord» (2000) – 4:57
    • En omgjort versjon av den originale innspillingen med nye overdubs fra 2000, med blant annet bakgrunnsvokal fra Sam Brown.
  1. «Beware of Darkness» – 3:48
  2. «Apple Scruffs» – 3:04
  3. «Ballad of Sir Frankie Crisp (Let It Roll)» – 3:46
  4. «Awaiting on You All» – 2:45
  5. «All Things Must Pass» – 3:44
  6. «I Dig Love» – 4:55
  7. «Art Of Dying» – 3:37
  8. «Isn't It a Pity» (Versjon 2) – 4:45
  9. «Hear Me Lord» – 5:46
  10. «It's Johnny's Birthday» – 0:49
  11. «Plug Me In» (Gordon/Radle/Whitlock/Clapton/Mason/Harrison) – 3:18
  12. «I Remember Jeep» (Baker/Voormann/Preston/Clapton/Harrison) – 8:07
  13. «Thanks for the Pepperoni» (Gordon/Radle/Whitlock/Clapton/Mason/Harrison) – 5:31
  14. «Out of the Blue» (Gordon/Radle/Whitlock/Clapton/Wright/Harrison/Price/Keys/Aronowitz) – 11:16

Personell

[rediger | rediger kilde]

Følgende musikere er som kreditert i gjenutgivelsen fra 2001:

Coverversjoner

[rediger | rediger kilde]
Land Lister (1970)
Listeplassering Uker
Canada 1 (10) 32
Norge 1 (9) 30
Australia 1 (8)
USA 1 (7) 38
Storbritannia 1 (8) 24
Italia 1 (2)
Japan 4 11
Finland 10
Land Lister (2001-Gjenutgivelsen)
Listeplassering Uker
Japan 46 2
Frankrike 68 5
Storbritannia 68 2
År Single UK US CH DE AU NO IE JP SE
1971 «My Sweet Lord»/ «Isn't It a Pity»[14] 1 1 1 1 1 1 1 4 -
1971 «What Is Life»/ «Apple Scruffs» -[15] 10 1 - 4 7 - 19 -
2002 «My Sweet Lord» (Gjenutgivelse) 1 94 69 - - 18 - 96 56

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Leng, Simon (2003). The Music of George Harrison: While My Guitar Gently Weeps. London: Firefly Publishing. s. 71. ISBN 0-946719-50-0. 
  2. ^ a b Sulpy, Doug (1997). Get Back: The Unauthorized Chronicle of The Beatles' Let It Be Disaster. New York: St. Martin's Griffin. s. 269. ISBN 0-312-19981-3. 
  3. ^ Leng, Simon. 2003. The Music of George Harrison: While My Guitar Gently Weeps. p. 32.
  4. ^ Unterberger, Richie (2006). The Unreleased Beatles: Music & Film. San Francisco: Backbeat Books. s. 231–232. ISBN 0-87930-892-3. 
  5. ^ Leng, Simon. 2003. The Music of George Harrison: While My Guitar Gently Weeps. p. 60.
  6. ^ Leng, Simon. 2003. The Music of George Harrison: While My Guitar Gently Weeps. p. 45.
  7. ^ Leng, Simon. 2003. The Music of George Harrison: While My Guitar Gently Weeps. p. 50.
  8. ^ Unterberger, Richie. 2006. The Unreleased Beatles: Music & Film. p. 286-288
  9. ^ Leng, Simon (2002): The Music of George Harrison: While My Guitar Gently Weeps, SAF Publishing Ltd, ISBN 0946719500, s. 54
  10. ^ Tiano, Mike. «Alan White & The Beatles». Notes From The Edge. Arkivert fra originalen 10. februar 2007. Besøkt 4. desember 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. februar 2007. Besøkt 23. august 2009. 
  11. ^ http://www.columbia.edu/~brennan/beegees/1970.html
  12. ^ Bobby Whitlock interview
  13. ^ «Number one for Harrison at last». icLiverpool. Besøkt 4. desember 2007. 
  14. ^ I Storbritannia, ble «My Sweet Lord» utgitt som en dobbel A-side sammen med «What Is Life»
  15. ^ I Storbritannia, ble «What Is Life» utgitt som B-Siden til singlen «My Sweet Lord».

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]