Ahmadiyya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mirza Ghulam Ahmad

Ahmadiyya (Ahmadiyya Muslim Jama'at) er en islamsk trosretning med menigheter i 210 land.[1] Den aksepteres ikke som en del av islam av deler av det internasjonale islamske trossamfunnet, blant annet fordi grunnleggeren av bevegelsen gjør krav på profetdømme.[2] Til tross for at bevegelsen ikke representerer noen ny religion, men at den viser islam i sin opprinnelige og rene form.[3] Historisk sett er menigheten Norges første med tilstedeværelse allerede fra 1956.[4] Ahmadiyyaretningen var blant de første muslimske trossamfunn som etablerte seg i Storbritannia og andre vestlige land. I Norge har menigheten omtrent 2 000 medlemmer, og er dermed ikke blant de største menighetene[5]. Trossamfunnet ble etablert i 1889 av Mirza Ghulam Ahmad (1835–1908) i byen Qadian i delstaten Punjab i Britisk India. Han hevdet å være den ventede reformatoren for den siste tidsalder, den utlovede Messias som ventes av alle verdensreligionene. Bevegelsen han startet er basert på budskapet om islams forkjærlighet til fred, universelt brorskap og underkastelse for Guds vilje.

Med denne overbevisningen har Ahmadiyya Muslim Jama'at innen et århundre nådd alle verdens hjørner. Der trossamfunnet er etablert, arbeider det for å utøve en konstruktiv påvirkning av islam gjennom sosiale prosjekter, læreinstitusjoner, sykehus, islamske publikasjoner og bygging av moskeer. Organisasjonen blir forfulgt i flere muslimske land, blant annet Algerie, Pakistan og Indonesia.

Etter sin grunnleggers død har Ahmadiyya Muslim Jama'at blitt ledet av dens valgte etterfølgere, kalifer. Dagens kalif er Mirza Masroor Ahmad, som ble valgt i 2003. Hans offisielle tittel er Khalifatul Masih V.

Lære[rediger | rediger kilde]

Bait-un-Nasr moské, også kjent som Furuset moské, ligger på Furuset i Oslo og åpnet i 2011.
Nor moskéFrogner i Oslo var den norske Ahmadiyya-menighetens første moské. Villaen ble kjøpt i 1980.

Ahmadiyya Muslim Jama'at gir et klart bilde av islams visdom, filosofi, moral og spiritualitet som er utledet fra Koranen og på bakgrunn av handlemåten til profeten av islam, Muhammad. Menigheten skal ha blitt skapt under guddommelig veiledning med mål å gjenopplive islamsk moral og spirituelle verdier. Den oppmuntrer til dialog mellom ulike trosretninger, og forsvarer islam iherdig og forsøker å rette misforståelser om islam i den vestlige verden. Menigheten forfekter fred, toleranse, kjærlighet og forståelse mellom troende av forskjellige religioner. Den tror sterkt på og handler ved Koranens lære: «Det finnes ingen tvang i religionen.» (2:256). Menigheten tar sterkt avstand fra vold og terrorisme i enhver form og av enhver årsak, og har «Kjærlighet til alle, ikke hat mot noen» som sitt motto. Dette er en svært viktig del av Ahmadiyya retningens motto, da de respekterer alle mennesker på tvers av religion. Det finnes ingen tvang i Ahmadiyya menigheten og de ser på alle mennesker som likeverdige. Religion skal ikke være et hinder for at du ikke er et godt menneske.

Ahmadiyya i Norge[rediger | rediger kilde]

Ifølge menighetens historiebøker skal de første nordmennene som konverterte til Ahmadiyya ha vært to norske kvinner på 1920-tallet. I 1957 begynte tre unge gutter å interessere seg for islam og tok kontakt med Syed Kamal Yousuf, misjonæren fra Pakistan med ansvar for Skandinavia som da bodde i Göteborg. De konverterte til Ahmadiyya og startet det første muslimske trossamfunnet i Norge. På 1970-tallet begynte det å komme pakistanske innvandrere til Norge og i 1974 ble Ahmadiyya Muslim Jama'at Norge offisielt stiftet.[6][7]

I 1980 kjøpte menigheten en villa på Frogner der den etablerte sin første moské, Nor moské. Moskeen ble i 1985 angrepet med en bombe fylt med dynamitt. Etterhvert ble moskeen for liten, og man startet planleggingen av en ny moské på Furuset. Bait-un-Nasr – den nye moskéen – åpnet i 2011 som Nordens største. I 2017 var det rundt 1550 registrerte ahmadiyya-muslimer i Norge[8], hovedsakelig bosatt i det sentrale østlandsområdet. Årlig arrangerer menigheten nyttårsdugnad[9][10] og religionenes dag for å fremme forståelse og toleranse på tvers av livssyn.

I 2018 ble Ahmadiyya også tatt som medlemmer[11] av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Ahmadiyya skiller seg fra andre muslimske retninger på grunn av sitt motto «Kjærlighet til alle, ikke hat mot noen». Alle mennesker blir sett på som likeverdige, uansett tro og livssyn - du defineres ikke bare av din tro, men også av dine handlinger. Dette mottoet gjennomsyrer det meste av arbeidet som trossamfunnet gjør og er et kjennemerke på denne retningen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «More than 600,000 people join the Ahmadiyya Muslim Community - Press & Media Office». www.pressahmadiyya.com (engelsk). Besøkt 20. juni 2018. 
  2. ^ Vogt 2008, s. 304
  3. ^ «AMJ Norge - Om Oss». Arkivert fra originalen 2016-03-06. Besøkt 27. februar 2016. 
  4. ^ «Norden blir misjonsmark for Islam». Aftenposten arkiv. 9. august 1956. [død lenke]
  5. ^ Tilskuddsoversikt - 2016
  6. ^ Vogt 2008, s. 30
  7. ^ Anders Breivik Bisgaard og Greg Rødland Buick. «Moskédrøm og mareritt». Morgenbladet. 2010-10-01. 
  8. ^ «Antall tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn i 2016» (PDF). Besøkt 04.01.2017. 
  9. ^ Waqar-e-Aml, Mohtamim. «Nyttårsdugnad». www.khuddam.no. Besøkt 25. april 2017. 
  10. ^ «Norske muslimer ryddet opp etter nyttårsfesten». TV 2 (norsk). Besøkt 25. april 2017. 
  11. ^ «Islamsk Råd Norge melder seg ut av råd som skal få trossamfunn til å samarbeide». Aftenposten. Besøkt 20. juni 2018. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kari Vogt (2008). Islam på norsk : Moskeer og islamske organisasjoner i Norge. Cappelen Damm. s. 30. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]