Dagny Bjørnson Sautreau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dagny Bjørnson Sautreau
Født4. des. 1876Rediger på Wikidata
Aulestad
Død1974[1]Rediger på Wikidata
Oslo
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata
EktefelleAlbert Langen (18951909)
Georges Sautreau (1913–)
FarBjørnstjerne Bjørnson
MorKaroline Bjørnson
SøskenBergliot Ibsen
Erling Bjørnson
Bjørn Bjørnson
Einar Bjørnson
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund (1975–) (Oslo)[2]

Dagny Bjørnson Sautreau (født Dagny Bjørnson 4. desember 1876Aulestad i Gausdal, død 1974 i Oslo) var det yngste og lengstlevende barnet av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson og Karoline Bjørnson. Hun er også kjent som Dagny Langen og Dagny Sautreau.

Liv[rediger | rediger kilde]

I 1871 fikk Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson en datter som de kalte Dagny, men hun døde allerede året etter, bare 9 måneder gammel. Da de fikk sitt siste barn i 1876, fikk også denne datteren navnet Dagny. Hun vokste opp delvis på Bjørnsons gård Aulestad, og delvis i utlandet hvor Bjørnson oppholdt seg lenge av gangen, særlig i Paris. I en alder av 19 år giftet hun seg med den tyske forleggeren Albert Langen, som var redaktør for det tyske satiriske tidsskriftet Simplicissimus i München. Med ham fikk hun sønnene Arne Bjørnson-Langen (1897–1982) og Albert Bjørnson-Langen (1898–1988).

Dagny Bjørnsons første ektemann, Albert Langen

Etter å ha blitt separert fra Langen flyttet Dagny Bjørnson til Paris, hvor hun var mesén for det satiriske tidsskriftet Le Témoin, redigert av Paul Iribe. Her traff hun den franske litteraten Georges Sautreau (1875–1952), og giftet seg med ham på Aulestad i 1913. Georges Sautreaus slekt var bønder fra Bourgogne, men faren var blitt kjøpmann i Paris og tjente seg rik. Sønnen hadde fått en god utdannelse og var blitt litterat. Karoline Bjørnson bodde i mange år hos datteren og svigersønnen i Paris om vinteren.

Etter morens død i 1934 ryddet Dagny Bjørnson Sautreau opp i farens manuskripter, som hun gjennomgikk sammen med litteraturhistorikeren Francis Bull. Hun skjenket dem senere til Universitetsbiblioteket i Oslo. I 1937 utga hun farens brevveksling med Christen Collin (Bjørnstjerne Bjørnsons og Christen Collins brevveksling 1889-1909).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118822705, besøkt 1. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 27. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]