Muhammad Ali Jinnah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Muhammad Ali Jinnah
محمد علی جناح
Jinnah crop.jpg
Født25. desember 1876
Britisk India Karachi i Britisk India (nåværende Pakistan)
Død11. september 1948 (71 år)
Pakistan Karachi i Pakistan
Gravlagt Mazar-e-Quaid, Karachi
Ektefelle Emibai Jinnah (18921893), Maryam Jinnah (19181929)
Mor Mitthibai Jinnahbhai
Søsken Fatima Jinnah
Barn Dina Wadia
Utdannet ved City Law School, University of Mumbai, Sindh Madrasatul Islam
Beskjeftigelse Politiker, advokat
Parti Indias Nasjonale Kongress (1896-1913)
All India Muslim League (1913-1948)
Nasjonalitet Pakistan (1947–), Britisk India (18761947)
Pakistans generalguvernør
19471948
ForgjengerIngen, Lord Mountbatten som visekonge av India
EtterfølgerKhawaja Nazimuddin
Signatur
Muhammad Ali Jinnahs signatur

Muhammad Ali Jinnah (født 25. desember 1876, død 11. september 1948) var en britisk-indisk og pakistansk, muslimsk politiker og leder av All India Muslim League som la grunnlag for nasjonen Pakistan og fungerte som landets første generalguvernør. I Pakistan kjennes han offisielt som Quaid-e-Azam som betyr «store leder», og Baba-e-Qaum som betyr «nasjonens far». Både hans fødsels- og dødsdag er nasjonale helligdager i Pakistan.

Jinnah ble betydningsfull i det britisk-indiske Kongresspartiet, hvor han talte for et samarbeid mellom hinduer og muslimer,[1] og bidro til å danne Lucknow-avtalen med All India Muslim League i 1916.[2] Han ble også en nøkkelperson i All Muslim India Home Rule League som arbeidet for selvstyre. Han foreslo en lang rekke med forfatningsendringer for å sikre muslimer rettigheter i et selvstyrt India. Hans forslag ble ikke vedtatt og en desillusjonert Jinnah flyttet til London hvor han ble boende i mange år. Flere muslimske ledere overtalte Jinnah til å vende tilbake til India i 1934 og reorganisere Muslim League. Jinnah anså i økende grad Kongresspartiet som en representant for hindumajoritetens interesser, og ble til slutt overbevist om nødvendigheten av Pakistan.[3] Muslim League vant flest muslimske mandater ved valget i 1946 og Jinnah startet en kampanje med streiker og protester for å presse fram et «Pakistan», men protestene ble snart til voldelige sammenstøt i store deler av India. Kongresspartiets feilslåtte politikk fikk begge partene sammen med britene til å bli enig om en oppdeling av landet i to deler. Som generalguvernør av Pakistan ledet Jinnah arbeidet med å bosette millioner av flyktninger, skape en nasjonal utenrikspolitikk, sikkerhet og økonomisk utvikling.

Jinnah døde 71 år gammel i september 1948, kun ett år etter Pakistan fikk sin uavhengighet fra Det britiske imperiet.

Murphy & Malik (2009) påpeker at etableringa av Pakistan ikke hadde religiøse motiver[1] men snarere ønsket om å bevare muslimers, blant annet, «politiske, demokratiske» og «økonomiske rettigheter», noe Jinnah ikke trudde Kongresspartiet var i stand til å gjøre.[3] Jinnah proklamerte følgende i den pakistanske grunnlovsforsamlingen 11. august 1947;[4]

SitatYou are free; you are free to go to your temples, you are free to go to your mosques or to any other place of worship in this State of Pakistan. You may belong to any religion or caste or creed - that has nothing to do with the business of the State.Sitat

Og videre;[3]

Sitat(...) in the course of time Hindus would cease to be Hindus and Muslims will cease to be Muslims, not in the religious sense, because that is a personal faith of each individual, but in the political sense, as citizens of the state.Sitat

Jinnahs visjon står, ifølge Murphy & Malik, i motsetning til «religiøse partier» og «religiøse elementer» som har bidratt til «religiøs ekstremisme» i Pakistan etter hans død.[3] Ifølge Mahmood har religiøse partier, og både sivile og militære regjeringer, forsøkt å fremstille Jinnah som en «islamsk leder» med det formål å gi landet en islamsk identitet; som igjen tjener politiske agendaer.[5] Den pakistanske menneskerettighetsadvokaten Hamdani påpeker at Jinnahs parti, All India Muslim League, ikke hadde en eneste resolusjon, offisiell dokument eller vedtak som lovte at Pakistan skulle være en «islamsk stat».[2] De få gangene Jinnah faktisk refererte til islam var, ifølge Hamdani, ansporet av ønsket om å vise at islam var forenelig med demokrati, og kvinne- og minoritetsrettigheter.[2] De islamistiske partiene hundset Jinnah, og erklærte han som «vantro», blant annet fordi Jinnah nektet å erklære ahmadiyyamuslimer som ikke-muslimer, og fordi han hadde nære rådgivere, og ansatte i partiavisa Dawn, som var ahmadiyyamuslimer.[2][6] Ahmadiyyamuslimenes andre kalif, Mirza Bashiruddin Mahmood, var blant Jinnahs hovedallierte.[6]

Hamdani påpeker videre at Jinnah la ned veto i 1948 mot ny lovgivning i privatretten som stred mot prinsippet om å holde stat og religion adskilt.[7]I tillegg utnevnte Jinnah hinduen Jogendra Nath Mandal som Pakistans første justisminister,[7] og med dette signaliserte Jinnah, ifølge Hamdani, at Pakistan ikke var forbeholdt muslimer.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Murphy & Malik (2009), s. 22.
  2. ^ a b c d Hamdani (juli 2018)
  3. ^ a b c d Murphy & Malik (2009), s. 23
  4. ^ Jalal (1995), s. 76
  5. ^ Mahmood (2016)
  6. ^ a b Hamdani (september 2018).
  7. ^ a b Hamdani (august 2018)
  8. ^ Hamdani (2017).

Litteraturliste[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]