Ahmadiyya-kalifatet
Ahmadiyya-kalifatet er et ikke-politisk kalifat etablert den 27. mai 1908 etter bortgang av Mirza Ghulam Ahmad, grunnleggeren av Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn, som hevdet å være Den utlovede Messias og Mahdi, den forventede frelserskikkelsen som følgere av flere verdensreligioner venter på.[1] Ahmadimuslimer anser dette for å være gjenetablering av Rashidun-kalifatet som etterfulgte profeten Muhammads død. Kalifene i Ahmadiyya har tittelen Khalīfatul Masīh (arabisk: خليفة المسيح; norsk: Kalifen til Messias),[2] noen ganger enkelt referert som Khalifa (eller Kalif). Kalifen er den valgte åndelige og organisatoriske lederen for det verdensomspennende Ahmadiyya muslimsk trosamfunn og er etterfølgeren til Mirza Ghulam Ahmad. Trossamfunnet anser ham for å være guddommelig oppnevnt, og blir av trossamfunnets medlemmer også kalt for Amir al-Mu'minin (lederen av de troende) og Imam Jama'at (trossamfunnets imam). Den femte og nåværende kalifen er Mirza Masroor Ahmad.
Etter bortgangen av Ghulam Ahmad ledet hans kalifer Ahmadiyya trossamfunnet fra Qadian i India, som ble trossamfunnets hovedkvarter frem til 1947 da Pakistan ble etablert. Fra denne tiden ble hovedkvarteret flyttet til Rabwah, en liten by som ble bygget på land kjøpt i Pakistan av trossamfunnet i 1948. I 1984 ble implementerte den pakistanske regjeringen blasfemilovene som forbød ahmadimuslimer fra alle former for offentlig uttrykk av islamske tro, og gjorde det umulig for kalifen å utrette sine oppgaver som leder for trossamfunnet.[3] Som følge av disse forholdene, forlot den 4. kalifen, Mirza Tahir Ahmad, Pakistan og utvandret til London, England. Med kalifen flyttet også hovedkvarteret til trossamfunnet midlertidig til London.[4] Den 15. april 2019 flyttet hovedkvarteret Islamabad, et større landområdet kjøpt og etablert av trossamfunnet i Tilford, Surrey i England.[trenger referanse]
Siden Ahmadiyya blir sett på som heterodoks av sunni- og sjiamuslimer, anerkjenner ikke de fleste muslimer Ahmadiyya-kalifatet som gyldig.
Overblikk[rediger | rediger kilde]
Ahmadimuslimer anser kalifat-systemet (arabisk: khilāfah) som er et underordnet system til profetdømmet, hvis formål er å fortsette å streve etter målene som en profet oppreises for, og for å fullføre oppgavene av reformasjon og moralsk opplæring som blir igangsatt av profeten. Kalifer, etterfølgerer av profeter, leder samlingen av de troende etter profetens bortgang.[5] Medlemmer av trossamfunnet anser kalifatet i Ahmadiyya for å være gjenopptakelsen av det rettledede kalifatet (arabisk: rāshidūn). Dette antas å ha blitt gjenopprettet ved ankomst av Ghulam Ahmad som ahmadiyyamuslimer anser som Den utlovede Messias og Mahdi.
Ahmadimuslimer hevder at i samsvar med vers fra Koranen (f. eks. 24:55) og mange hadither om dette emnet, kan kalifatet bare opprettes av Gud selv, og er en guddommelig velsignelse til dem som tror og handler rettferdig, samt opprettholder Guds enhet. Derfor er ethvert forsøk på å etablere kalifatet som er sentrert rundt menneskelige bestrebelser alene nødt til å mislykkes, spesielt når menneskers tilstand avviker fra «profetdømmets forskrifter» (arabisk: minhājin nabūwwah) og de som følge av det er uforente. Selv om kalifen (arabisk: khalifa) i Ahmadiyya blir valgt, antas det at Gud selv leder de troendes hjerter og sinn gjennom visjoner, drømmer og åndelig veiledning mot et bestemt individ. Ingen form for kampanje, tale eller spekulasjon av noe slag er tillatt. Dermed oppnevnes kalifen verken på basis av rett (dvs. den rettmessige eller kompetente i menneskers øyne på den tiden) eller bare ved valg, men først og fremst av Gud.[6][7] Kalifene antas å bli valgt av Gud gjennom de fromme troendes handlefrihet, og anses for å rettledet av Gud etter at de er valgt til dette embetet.
Ifølge Ahmadiyya tankegang er det ikke viktig for en profet å være statsoverhode, og på samme måte heller ikke viktig for en kalif å være leder av en stat, snarere understrekes kalifatets religiøse og organisatoriske betydning. Det er fremfor alt et religiøst embete, med det formål å opprettholde, styrke og spre islam og opprettholde de høye moralske standardene i det muslimske samfunnet etablert av Muhammad, som ikke bare var en politisk leder, men primært en religiøs leder. Kalifatet forstås derfor som et system som omhandler organisering av troende muslimer, og er knyttet til administrasjonen (nizām) av det muslimske samfunnet, uavhengig av statlig rolle.[8] Basert på «profetdømmets forskrifter», kan kalifatets institusjon, i likhet med profetdømmet, eksistere og blomstre uten stat.[9] Dersom en kalif tilfeldigvis også får myndighet som statsoverhode, er den tilfeldig og underordnet i forhold til hans overordnede funksjon som kalif, som gjelder troende transnasjonalt og ikke begrenset til en bestemt stat eller politisk enhet. Kalifat-systemet i islam, forstått på denne måten, overskrider nasjonal suverenitet og etnisk kløft, og danner en universell transnasjonal enhet. Rollen til en kalif som leder for det muslimske samfunnet, i en slik sammenheng, overgår derfor den til en monark.[8][9]
Siden Muhammad ble statsoverhode i Medina, ble også de rettledede kalifene etter ham statsoverhoder og – i likhet med «kalifene» til Moses som ledet israelittene etter hans død, og etterfulgt av erobringen av landet Kanaan – fungerte som politiske og militære, så vel som religiøse ledere. Siden Ghulam Ahmad, som ahmadiyyamuslimer anser som Den utlovede Mahdi, ikke var en statleder i likhet med Jesus - fungerer hans etterfølgere etter ham - som etterfølgerne av Jesus - uten å knytte seg til noen stat, uten å søke noen politisk rolle og uten territoriell ambisjon.[10] Det politiske aspektet av kalifatet, slik det oppfattes i Ahmadiyya trossamfunnet, baserer seg på at Guds suverenitet strekker seg over universet, og den ideelle regjeringen i islam er en der kalifen er det åndelige overhode som styrer, i tråd med islamske prinsipper, en føderasjon eller konføderasjon av autonome stater (uavhengig av politisk system eller regjeringsform) koblet sammen for å opprettholde fred og samarbeid om å fremme menneskelig velferd over hele verden. Et slikt rammeverk gjør det mulig for kalifen å delegere, hvis han ser det passende, det meste eller hele sin sekulære autoritet til de valgte representantene for medlemmer av en slik konføderasjon.[9]
Ahmadiyya-kalifatet har strukket seg over et århundre, sett fem kalifer og fortsetter på samme måte som de første fire kalifene til Muhammad. Ahmadiyya-kalifatet blir imidlertid sett på som en fortsettelse av det første islamske kalifatet til Muhammad, og Ahmadiyya-kalifene er etterfølgere til Ghulam Ahmad så vel som til Muhammad. Ahmadimuslimer tror at Gud har forsikret dem om at det nåværende kalifatet vil vare til dommens dag, avhengig av deres rettferdighet og troen på Gud. Ifølge ahmadimuslimer søker kalifatet å etablere Guds autoritet på jorden, og kalifen prøver å opprettholde denne autoriteten i trossamfunnets følgere. Kalifen gir veiledning, skaper enhet, gir sikkerhet, moralsk retning og fremgang for samfunnet. Det kreves at kalifen utfører sine plikter gjennom konsultasjon og tar hensyn til synspunktene til medlemmene i Majlis-e-Shura (rådgivende organ). Han er imidlertid ikke pålagt å alltid akseptere medlemmers synspunkter og anbefalinger. Kalifen har den overordnede autoriteten i tilknytning til alle religiøse og organisatoriske forhold, og er bundet til å bestemme og handle i samsvar med Koranen og sunna.
Grunnlag i Koranen og Hadith[rediger | rediger kilde]
Ifølge Ahmadiyya har Gud lovet i Koranen å oppnevne en etterfølger blant de rettferdige. I denne sammenheng kan vi lese i vers 56 av sura Al-Nur (55 hvis Basmallah ikke telles):[11]
Allah har lovet de av dere som tror og handler rettferdig, at Han sannelig vil gjøre dem til etterfølgere på jorden, slik som Han skjenket etterfølgere (blant dem) før dere, og Han vil sannelig for dem grunnfeste deres religion, som Han har utvalgt for dem, og Han vil sannelig skjenke dem sikkerhet (og fred) etter deres frykt; de vil tjene Meg (alene) og ikke sette noen opp ved siden av Meg. Og den som er vantro etter dette, disse er de som er ulydige.
En profeti av Muhammad om gjenetablering av det rettferdige kalifatet blir fortalt i Musnad Ahmad:[12]
Qudrat-e-Sāniyyah (Den andre manifestasjonen av Guds makt)[rediger | rediger kilde]
Ahmadimuslimer anser etterfølgelsen av kalif som den andre manifestasjonen av Guds kraft som Ghulam Ahmad skrev om i sitt siste testament Al-Wasiyyat (Testamentet).[13]
Lahore Ahmadiyya-bevegelse følger imidlertid ikke denne læresetningen og følger heller konseptet om Anjuman (råd) som er beskrevet i samme bok.[14]
Valgsystem[rediger | rediger kilde]
Ahmadiyya trossamfunnet framholder at institusjonen av kalifatet er ikke arvelig. Likevel stammer alle etterfølgere, unntatt den første, direkte fra Mirza Ghulam Ahmad.
Kalifen blir valgt til embete ved avstemning blant medlemmer av valgkollegiet, som ble opprettet for dette formålet av Mirza Mahmood Ahmad. I løpet av livet til en kalif, arbeider valgkollegiet under hans tilsyn. Imidlertid når en kalif er død, blir valgkollegiet helt uavhengig og velger neste kalif. Under valget foreslås navn og bifalles av medlemmer av valgkollegiet, og deretter stemmer medlemmer av valgkollegiet over de foreslåtte navnene ved å løfte hånd som tegn på stemmeavgivning. Blanke stemmer finnes ikke i dette valgsystemet. Den nye kalifen blir valgt ved simplet flertall.[15]
Liste over Ahmadiyya kalifer[rediger | rediger kilde]
| Navn | Bilde | Levetid | Embete holdt | Notes |
|---|---|---|---|---|
| Khalifatul Masih I. | 
|
1841–1914 | 1908–1914 | Nær følgesvenn av Mirza Ghulam Ahmad, han sendte de første ahmadimuslimske misjonærer til Storbritannia.[16] |
| Khalifatul Masih II. | 
|
1889–1965 | 1914–1965 | Sønnen til Mirza Ghulam Ahmad, ble valgt som kalif i en alder av 25 år, ansett for å være Den utlovede sønnen. Han etablerte hele organisasjonsstrukturen i trossamfunnet, og er kjent for omfattende misjonaktivitet utenfor det indiske subkontinentet. |
| Khalifatul Masih III. | .jpg)
|
1909–1982 | 1965–1982 | Sønnen til Mirza Basheer-ud-Din Mahmood Ahmad. Representerte Ahmadiyya muslimsk trossamfunn i nasjonalforsamling i Pakistan. Han hadde tilsyn med utarbeidelse av skrifter, åpenbaringer og dialogene til grunnleggeren av trossamfunnet, Ghulam Ahmad. |
| Khalifatul Masih IV. | 
|
1928–2003 | 1982–2003 | Sønnen til Mirza Basheer-ud-Din Mahmood Ahmad og halvbror til Mirza Nasir Ahmad. Ledet trossamfunnet gjennom perioder med hard forfølgelse, flyttet Ahmadiyya-hovedkvarteret midlertidig fra Rabwah til London, og lanserte den første muslimske satellitt TV-kanalen, Muslim Television Ahmadiyya International. |
| Khalifatul Masih V. | 
|
1950–present | 2003–present | Han er oldebarnet til Mirza Ghulam Ahmad, som veileder trossamfunnet gjennom en periode med utbredt skepsis mot islam gjennom regelmessige fredskonferanser. Som et resultat av hans veiledning har flere land begynt å arrangere lokale fredskonferanser, blant annet menigheten i Norge.[17] |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ J. Gordon Melton, Martin Baumann (2010). Religions of the World: A Comprehensive Encyclopedia of Beliefs and Practices. s. 57. ISBN 9781598842043.
- ^ Guidère, Mathieu. (2012). Historical dictionary of Islamic fundamentalism. Lanham, Md.: Scarecrow Press. s. 22. ISBN 978-0-8108-7821-1. OCLC 779265251.
- ^ MDG, Shoaib Sultan, rådgiver for Antirasistisk senter og politiker i (10. august 2017). «Loven er en skamplett for Pakistan». dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. januar 2021.
- ^ Arbeiderbladet. Oslo. 1987-08-31. s. 11.
- ^ «About Khilafat». Islam Ahmadiyya (engelsk). 22. februar 2000. Besøkt 12. januar 2021.
- ^ «The Khalifa is Appointed by God». Islam Ahmadiyya (engelsk). 23. februar 2000. Besøkt 12. januar 2021.
- ^ «The Holy Quran». www.alislam.org. Besøkt 12. januar 2021.
- ^ a b «Khilafat-e-Rashidah». Islam Ahmadiyya (engelsk). Besøkt 12. januar 2021.
- ^ a b c «The Islamic Khilafat - Its Rise, Fall, and Re-emergence». Islam Ahmadiyya (engelsk). 3. mars 2011. Besøkt 12. januar 2021.
- ^ «Islam - A Threat or a Source of Peace». Review of Religions (engelsk). 27. juli 2014. Besøkt 12. januar 2021.
- ^ «A Passage from the Quran on Khilafat». Islam Ahmadiyya (engelsk). 22. februar 2000. Besøkt 12. januar 2021.
- ^ «Prophecy of the Holy Prophet Muhammad (saw) - Khilafat». Islam Ahmadiyya (engelsk). 4. februar 2000. Besøkt 12. januar 2021.
- ^ Ahmad, Ghulam. Testamentet (PDF).
- ^ «The Split in the Ahmadiyya Movement by Maulana Muhammad Ali @ aaiil.org». www.aaiil.org. Arkivert fra originalen 27. januar 2021. Besøkt 12. januar 2021.
- ^ «How is Khalifatul Masih elected?». Islam Ahmadiyya (engelsk). 18. april 2003. Besøkt 12. januar 2021.
- ^ Review of religions - V75 p172 1980 "The Promised Messiah passed away in 1908 and was succeeded by his foremost votary and closest companion, Hazrat Hafiz Haji Hakim Maulvi Noor-ud- Din as Khalifa-tul Masih I. After his death in 1914, the Promised Son of the Promised Messiah..."
- ^ Norge, Ahmadiyya Muslim Jama'at. «Informasjon». Fredskonferansen - Ahmadiyya muslimsk trossamfunn. Besøkt 12. januar 2021.