Muhammad Zafarullah Khan
| Muhammad Zafarullah Khan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. feb. 1893[1][2][3][4] Sialkot | ||
| Død | 1. sep. 1985[1][2][3][4] (92 år) Lahore | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, dommer, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Government College University King's College The Dickson Poon School of Law | ||
| Parti | All India Muslim League | ||
| Nasjonalitet | India Pakistan Britisk India Unionen India | ||
| Utmerkelser | Knight Bachelor (1936)[5][6] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Chaudhry Muhammad Zafarullah Khan (født 6. februar 1893, død 1. september 1985) var en pakistansk jurist og diplomat som ble den første utenriksminister i Pakistan.[7] Han var den første muslimen, asiaten – og dermed den første og eneste pakistaneren, til å lede Den internasjonale domstolen.[8] Han er også den eneste pakistaneren som har vært president i FNs generalforsamling,[9] og er den eneste som har vært president for både FNs generalforsamling og Den internasjonale domstolen.[9]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Khan ble født den 6. februar 1893 i Sialkot. Khans far var en følgesvenn av Mirza Ghulam Ahmad, grunnleggeren av den ahmadiyyamuslimske bevegelsen. Khan studerte først i Lahore og tok seinere juridisk eksamen fra King's College London i 1914.[10]
Politisk engasjement[rediger | rediger kilde]
I perioden 1931–1932 var han president i All India Muslim League,[11] partiet til Pakistans grunnlegger Muhammad Ali Jinnah. Khan var en nær og fortrolig venn av Jinnah,[12] og Khan er også forfatteren av Lahore-resolusjonen hvor kravet om etableringa av Pakistan først ble kunngjort.[7]
Khan var en av de mest høylytte tilhengerne av Pakistan og representerte Pakistan i Radcliffes grensekommisjon.[11] Han flyttet til Karachi i august 1947, og ble medlem av Pakistans første regjering. Han var Pakistans øverste diplomat helt fram til 1954 da han dro for å tjenestegjøre i Den internasjonale domstolen. Han var dommer ved den Den internasjonale domstolen i perioden 1954 til 1961 og også visepresident i perioden 1958–1961.[11] Han forlot Haag i 1961 for å bli Pakistans faste representant i FN, en posisjon han hadde fram til 1964,[11][8] og han var president for FNs generalforsamling i perioden 1962–1963.[11]
I løpet av sin tid i FN representerte han også staten Palestina de facto.[8][7] Han forlot FN i 1964 og gikk tilbake til Den internasjonale domstolen. I 1970 ble han den første, og hittil den eneste pakistaneren, som har vært president for Den internasjonale domstolen[9] - en stilling han beholdt til 1973.[13]
Han returnerte til Pakistan og pensjonerte seg i Lahore, hvor han døde i 1985 i en alder av 92 år. Khan regnes som en av Pakistans landsfedre[9] og var medlem av den ahmadiyyamuslimske menigheten i Pakistan.[9]
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Khans avgjørende rolle i etableringen av Pakistan har blitt visket ut fra Pakistans offisielle historiefortelling fordi han tilhørte en islamsk retning som er ansett som kjettersk av islamistiske partier.[9]
I en personlig hyllest sa kong Hussein bin Tallal av Jordan følgende:[14]
He was indeed a champion of the Arab cause and his ceaseless efforts whether among the Muslim and non-aligned countries or at the International Court of Justice will remain for ever a shining example of a great man truly dedicated to our faith and civilization.
Muhammad Fadhel al-Jamali, en tidligere statsminister i Irak, skrev følgende hyllest i avisa Al-Sabah 1o. oktober 1985 etter Khans død:[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Muhammad Zafrulla Khan, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Muhammad-Zafrulla-Khan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Muḥammad Ẓafr Allāh H̱ān, BNF-ID 128832222[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6cv5bmz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The London Gazette 34277, side(r) 2623, supports qualifier tidspunkt[Hentet fra Wikidata]
- ^ The London Gazette 34166, side(r) 3593, supports qualifier kunngjøringsdato[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Chaudhry (2014).
- ^ a b c Nusrat Jahan College
- ^ a b c d e f g Chaudhry (2015).
- ^ Wilcox & Embree (2004), s. 1.
- ^ a b c d e Jamil (2018).
- ^ Hamdani (juli 2018)
- ^ Den internasjonale domstolen.
- ^ Khan (1986), s. 9.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Chaudhry, Kashif N. (30. november 2014). «Pakistan’s Second Amendment is Root Cause of Sectarianism». The Huffington Post. Besøkt 4. mars 2019.
- Chaudhry, Kashif N. (13. november 2015). «What if Allama Iqbal had remained an Ahmadi?». The Express Tribune. Besøkt 4. mars 2019.
- Den internasjonale domstolen. «Members of the Court: All members». Den internasjonale domstolen. Besøkt 4. mars 2019.
- Hamdani, Yasser Latif (8. september 2018). «Insulting removal of Princeton prof shows Pakistan has forgotten Jinnah’s view on Ahmadis». The Print. Besøkt 5. mars 2019.
- Jamil, Busharat Elahi (26. februar 2018). «Sir Muhammad Zafarullah Khan: a man of his own». Daily Times. Besøkt 4. mars 2019.
- Khan, Aftab Ahmad (1986). Orchard, Bashir Ahmad, red. «Sir Muhammad Zafrulla Khan — An Appreciation». The review of religions. The review of religions. 80 (9): 4-9.
- Nusrat Jahan College. «Chaudhry Sir Muhammad Zafarullah Khan». Nusrat Jahan College. Besøkt 4. mars 2019.
- Wilcox, Wayne og Embree, Aislie T. (2004). The reminiscences of Sir Muhammad Zafrulla Khan - interviews conducted by professors Wayne Wilcox and Aislie T. Embree for Columbia University. Oriental Publishers. ISBN 0973332719.