Mirza Ghulam Ahmad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mirza Ghulam Ahmad
Født13. feb. 1835[1]Rediger på Wikidata
Qadian
Død26. mai 1908[2][1]Rediger på Wikidata (73 år)
Lahore
BeskjeftigelseTeolog, skribent, profet Rediger på Wikidata
FarMirza Ghulam Murtaza
SøskenMirza Ghulam Qadir
BarnMirza Basheer-ud-Din Mahmood Ahmad
NasjonalitetBritisk India
GravlagtBahishti Maqbara
Signatur
Mirza Ghulam Ahmads signatur
Mirza Ghulam Ahmad på Commons

Mirzā Ghulām Ahmad (13. februar 1835 – 26. mai 1908) var en indisk religiøs leder og grunnleggeren av Ahmadiyya-retningen i islam. Han hevdet å være guddommelig utnevnt som Den utlovede Messias og Mahdi - en metaforisk gjenkomst av Jesus (mathīl-iʿIsā),[3][4] som oppfyllelsen av profetier i islam så vel som Mujaddid (hundreårig gjenoppliver) av det 14. islamske århundre.[5][6][7]

Født i 1835 i Qadian, vokste Ghulam Ahmad opp til å bli en forfatter og debattant for islam. Kort tid etter at han fylte førti år, døde faren hans og omtrent på dette tidspunktet mente han at Gud begynte å kommunisere med ham.[8][9][10] I 1889 tok han imot første troskapsed fra førti av sine følgere i Ludhiana og dannet et trossamfunn basert på det han hevdet var en guddommelig befaling. idet han fastsatte ti betingelser for innvielsen, og derved etablerte Ahmadiyya muslimsk trossamfunn.[11][12][13] Trossamfunnets oppdrag, ifølge ham, var å gjenetablere Guds absolutte enhet, gjenoppstandelse av islam gjennom den moralske reformasjonen av samfunnet langs islamske idealer, samt global utbredelse av islam i sin opprinnelige form.[14][15] I motsetning til det vanlige kristne og muslimske synet at Jesus (eller Isa) fortsatt lever i himmelen og skal komme tilbake ved tidens ende, hevdet Ghulam Ahmad at Jesus hadde faktisk overlevd korsfestelsen og døde en naturlig død.[16] Han reiste i store deler av Punjab for å forkynne sine religiøse ideer og fikk samlet masse støtte gjennom en kombinasjon av et reform program og sine åpenbaringer, som han hevdet å ha mottatt fra Gud. Derved tiltrakk han en stor følgermasse allerede i hans levetid, så vel som en betydelig andel motstand, især fra de muslimske lærde. Han er kjent for å ha engasjert seg i utallige offentlige debatter og dialoger med kristne misjonærer, muslimske lærde og hindu vekkelsespersoner.

Ghulam Ahmad var en produktiv forfatter og skrev mer enn nitti bøker om forskjellige religiøse, teologiske og moralske emner mellom publisering av det første bindet til Barahin-e-Ahmadiyya (Beviser for Ahmadiyya eller Beviser på Ahmads lære, hans første store verk) i 1880 og sin død i mai 1908.[17][18] Mange av hans skrifter bærer en polemisk og apologetisk tone til fordel for islam, og søker å etablere islams overlegenhet som religion gjennom logisk argumentasjon, ofte ved å formulere sine tolkninger av islams lære.[19][20] Han gikk inn for og forsvarte en fredelig forkynnelse av islam. Samtidig argumenterte han ettertrykkelig mot å tillate militær jihad under de rådende omstendighetene i denne tidsalder.[21] Da han døde, hadde han fått mer enn 400 000 tilhengere, spesielt i de forente provinsene, Punjab og Sind.[22][23] Han hadde klart å bygge opp en dynamisk religiøs organisasjon med et utøvende organ og en egen trykkeri. Etter sin død ble han etterfulgt av sin nære venn og følger Hakīm Noor-ud-Dīn som antok tittelen Khalīfatul Masīh (kalifen til Messias).

Selv om Ghulam Ahmad blir hedret av ahmadimuslimer som den utlovede Messias og Imam Mahdi, forblir likevel Muhammad den sentrale skikkelsen i Ahmadiyya muslimsk trossamfunn.[24] Ghulam Ahmad sitt krav om å være en underordnet (ummati) profet i islam har forblitt et sentralt og kontroversielt punkt mellom hans tilhengere og andre muslimer, som mener at Muhammad er den siste profeten.[25][26]

Slektskap og familie[rediger | rediger kilde]

Slektskapet til Mirza Ghulam Ahmad gjennom hans forfedre skan spores tilbake til Mirza Hadi Beg, en etterkommer av Mogul Barlas-stammen.[27] I 1530 utvandret Mirza Hadi Beg fra Samarkand[28] (idag Usbekistan) sammen med et følge på to hundre personer bestående av sin familie, tjenere og følgere.[29][30][27] De reiste gjennom Samarkand og bosatte seg til slutt i Punjab i India der Mirza Hadi grunnla en bosetning som i dag er kjent under navnet Qadian i regjeringstiden til den første mogulkeiseren Babar.[31]. Alle i hans familie var registrert som moguler i de britiske regjeringsregistrene i India, mest sannsynlig på grunn av de høye posisjonene de besatte i Mogulriket og domstolene. Mirza Hadi Beg ble tildelt et stort landområde bestående av sytti (70) landsbyer og utnevnt som Qadi (dommer) for Qadian og omegn.[32]

Senere ble dette området mistet til sikhene i stridigheter som pågikk i området. I 1834 under regjeringstiden til Maharaja Ranjit Singh ble Mirza Ghulam Murtaza invitert til å flytte tilbake til Qadian, og store deler av landområde som tilhørte hans forfedre ble levert tilbake til ham. Mirza Ghulam Murtaza, faren til Mirza Ghulam Ahmad, var lojal mot den britiske regjeringen i India og tjenestegjorde for regjeringen i forskjellige kapasiteter. Selv om store deler av hans eiendommer ble annektert, hadde han likevel stor lokal innflytelse, og eiendomsrett i Qadian og syv (7) tilstøtende landsbyer.[32]

Livet[rediger | rediger kilde]

Oppvekst og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Mirza Ghulam Ahmad ble født fredag, den 13. februar 1838 i Qadian, Punjab, India[33] barnet som overlevde i en tvillingfødsel hos en velstående mogul familie. Han ble født i Sikhriket i tiden til Maharaja Ranjit Singh. Han lærte seg å lese den arabiske teksten av Koranen, grunnleggende arabisk gramatikk og persisk fra en lærer ved navnet Fazil-e-Illahi. I en alder av 10 hadde han en lærer som het Fazl Ahmad. Når han var 17 eller 18 år gammel, lærte han fra en lærer som het Gul Ali Shah.[34] I tillegg studerte han noen bøker om medisin fra sin far, Mirza Ghulam Murtaza, som var kjent for å være en dyktig lege.[32]

For å etterkomme sin fars ønske, arbeidet Ghulam Ahmad fra 1864 til 1868 som kontorist i Sialkot. Her kom han i kontakt med kristne misjonærer som han ofte debatterte med. Etter at han vendte tilbake til Qadian, fikk han i oppgave av sin far å ha tilsyn med en del eiendomssaker. Gjennom hele denne tiden var Ahmad kjent som en sosial eneboer fordi han ønsket å tilbringe mesteparten av sin tid i ensomhet med å studere religiøse bøker og be i den lokale moskeen. Etter hvert som tiden gikk begynte han å engasjere seg mer og mer med kristne misjonærer, især når det gjaldt å forsvare islam mot kritikken fra disse. Han konfronterte dem ofte i offentlige debatter, spesielt de som var bosatt i byen Batala.[35]

I 1886 holdt noen ledere fra Arya Samaj diskusjoner og debatter med Ghulam Ahmad om sannheten til islam og forespurte ham et tegn som kunne bevise at islam var en levende religion. For å be spesielt for dette formålet og for å søke guddommelig veiledning, reiste Ghulam Ahmad til Hoshiarpur, som han hevdet var i tråd med guddommelig befaling. Her tilbrakte han førti dager i ensomhet, en praksis kjent som chilla-nashini. Han reiste sammen med tre av sine feller til et lite to-etasje hus som tilhørte en av hans følgere. Her ble han alene i et rom hvor hans ledsagere brakte ham maten og forlot rommet uten å prate med ham siden han stadig var i bønn og sine egne tanker. Han forlot hus kun på fredag og benyttet seg da av en forholdsvis forlatt moske for å gjennomføre Jumu'ah (fredagsbønn). Det er i løpet av denne perioden at Gud skal ha gitt ham det glade budskapet om en fremragende sønn.[36][37]

Tar imot trosskapspakten[rediger | rediger kilde]

Mirza Ghulam Ahmad sitter i midten med noen av sine følgesvenner i Qadian, c.1899

Ghulam Ahmad hevdet å være guddommelig utnevnt som reformator så tidlig som i 1882, men tok ikke imot noen troskapspakt med sine følgesvenner. I desember 1888 kunngjorde han at Gud hadde befalt at hans etterfølgere skulle inngå Baiʿah eller Bai'at (arabisk: بَيْعَة‎, troskapspakt) med ham. I januar 1889 publiserte han en pamflett som kunngjorde de ti betingelsene som enhver som inngikk troskapspakt med ham skulle leve ved for resten av livet.[38] 23. mars 18890 grunnla han Ahmadiyya trossamfunnet ved å ta imot troskapspakten fra førti disipler.[39] Den formelle måten på å bli med i Ahmadiyya muslimsk trossamfunn inkluderte å holde hender og gi et løfte, selv om fysisk kontakt ikke alltid er nødvendig. Denne måten å gjennomføre troskapspakten på fortsatte i hele hans liv, og har fortsatt også etter hans død av hans kalifer.[40]

Kunngjøring[rediger | rediger kilde]

Mirza Ghulam Ahmad hevdet at han var den utlovede Messias og Mahdi. Han hevdet å være oppfyllelsen av forskjellige profetier som finnes i verdensreligionene angående gjenkomst av deres grunnleggere. Etterfølgere av Mirza Ghulam Ahmad sier at han aldri hevdet å være den samme fysiske Jesus som levde for to tusen år siden. Mirza Ghulam Ahmad hevdet at Jesus døde en naturlig død, i motsetning til den tradisjonelle muslimske tankegangen at Jesus ble legemlig reist opp til himmelen, og den tradisjonelle kristne troen om Jesu korsfestelse.[41] Han hevdet i sine bøker at det var et generelt forfall i det islamske livet og et stort behov for en messias.[42][43][44] Han argumentert at slik som Jesus viste seg i det 14. århundre etter Moses, slik må også den utlovede Messias, det vil si Imam Mahdi, vise seg i det 14. århundre etter Muhammad.

I sitt verk Tazkiratush-Shahadatain, har han skrevet om oppfyllelsen av forskjellige profetier. I dette verket har han opptelt en rekke profetier og beskrivelser fra både Koranen og hadith om Mahdis komme og beskrivelsene av hans tidsalder. Disse inkluderer påstander om at han er fysisk beskrevet i hadith og viste til mange andre tegn; noen av dem av bredere omfang, slik som fokus på verdensbegivenheter som skulle finne sted på visse tidspunkter, visse forhold som skulle være synlige i det muslimske samfunnet, og endrede sosiale, politiske, økonomiske og fysiske forhold.[45]

Tiden etter kunngjøringen[rediger | rediger kilde]

Med tiden ble Mirza Ghulam Ahmads påstand om å være Mujaddid (reformator) i hans tid mer eksplisitt.[46] I et av sine mest kjente og roste verk,[47] Barahin-e-Ahmadiyya, et omfangsrikt verk, hevdet han å være islams messias.[48] Muslimer har hevdet at Jesus vil komme tilbake i det samme legemet i den siste tid.[49] Mirza Ghulam Ahmad, på en annen side, hevdet at Jesus faktisk hadde overlevd korsfestelsen og døde av alderdom mye senere i Kashmir, stedet han hadde utvandret til. Ifølge Mirza Ghulam Ahmad var den utlovede Mahdi en symbolsk referanse til en åndelig leder, og ikke til en militær leder i form av Jesus Kristus, slik som mange muslimer tror. Med en slik erklæring forkastet han også ideen om en væpnet jihad, og argumenterte for at forholdene for en slik jihad med sverd ikke er til stede i denne tidsalder. Derimot det som kreves nå er å forsvare islam gjennom pennen og tungemål.[50][51][52] Mirza Ghulam Ahmad skrev to bøker kalt Tuhfa-e-Qaisariah[53] (Gaven til keiserinnen) og Sitara-e-Qaisariah[54] (Keiserinnens stjerne) der han inviterte Dronning Victoria til å omfavne islam og forlate kristendommen.

De religiøse lærdes reaksjon[rediger | rediger kilde]

Noen religiøse lærde vendte seg mot ham, og av andre ble han ofte stemplet som en kjetter. Men mange religiøse lærde roste ham også, deriblant Sir Syed Ahmed Khan og Maulana Abul Kalam Azad som roste ham for hans forsvar av islam. Etter hans død beskyldte motstanderne ham for å jobbe for den britiske regjeringen på grunn av hans standpunkt knyttet til væpnet jihad,[55] og fordi hans påstand om å være Mahdi ble fremsatt omtrent samtidig som Mahdi av Sudan (Muhammad Ahmad).

Etter hans påstand om å være den utlovede Messias og Mahdi forberedte en av hans motstandere fatwa mot Mirza Ghulam Ahmad, og erklærte ham en kafir, en bedrager og en løgner. Fatwaen ga tillatelse til å drepe ham og hans etterfølgere. Denne ble tatt med over hele India og ble signert av rundt to hundre religiøse lærde.[56]

Noen år senere reiste en fremtredende muslimsk leder og lærd, Ahmed Raza Khan, til Hedsjas for å samle inn synspunktene til de religiøse lærde i Mekka og Medina. Han samlet meningene til disse lærde i sitt arbeid kalt Hussam ul Harmain.[57] I denne ble Ghulam Ahmad igjen stemplet som frafallIen. Den enstemmige enigheten blant religiøse lærde var at Ghulam Ahmad sin tro var blasfemisk og tilsvarte frafall, han måtte derfor straffes med fengsel, og om nødvendig henrettes.

Reisen til Delhi[rediger | rediger kilde]

Jama Masjid, Delhi, 1852, William Carpenter

I 1891 reiste Ghulam Ahmad til Delhi, som da ble sett på som et sentrum for religiøs læring og hjemsted for mange fremtredende religiøse ledere. Formålet med reisen var å skille mellom det han mente var sannheten fra løgnen. Han utga en annonse hvor han inviterte lærde til å godta hans kunngjøring, og delta i en offentlig debatt med ham om Jesu liv og død, især gjaldt det Syed Nazeer Husain (1805–1901) som da var en ledende religiøs. lærd. Han foreslo også tre avgjørende betingelser for en slik debatt:

  1. Politiet skulle være til stede for å opprettholde ro og orden
  2. Debatten skulle skje i skriftlig form, for å sikre dokumentasjon på det som ble sagt
  3. Temaet for debatten skulle kun handle om Jesu død

Til slutt kom debatten i stand, og Ghulam Ahmad reiste sammen med tolv av sine disipler til Jamia Masjid (hovedmoskeen) i Delhi, hvor rundt 5000 mennesker var samlet. Før debatten kunne begynne, utbrøt det en diskusjon om betingelsene, noe som førte til konklusjonen om at debatten ikke skulle handle om Jesu død, men påstandene til Mirza Ghulam Ahmad. Han forklarte at hans krav om å være denne tidens reformator, den utlovede Messias og Mahdi, bare kunne diskuteres etter at Jesu død var bevist. Dette fordi mange anså Jesus for å være levende og at han siden vil stige ned til jorden med sitt jordiske legeme. Bare når denne trossetningen var tilbakevist, kunne man diskutere hans krav om å være Messias.

Som følge av dette oppsto det bråk blant folkemengden. Mirza Ghulam Ahmad ble informert om at motparten hevdet at hans tro var i strid med islam og at han følgelig var en vantro; derfor var det ikke riktig å diskutere med ham med mindre han klargjorde sin tro. Ghulam Ahmad skrev ned sin tro på et papir og fikk lest den opp, men på grunn av jamringen blant folket kunne den ikke høres. Da politimesteren så at publikum holdt på å komme ut av kontroll og at vold var nært forestående, ga han ordre om å spre publikum, og debatten kunne følgelig ikke finne sted. Noen dager senere fant det sted imidlertid en skriftlig debatt mellom Mirza Ghulam Ahmad og Maulwi Muhammad Bashir fra Bhopal, som senere ble publisert.[58]

Ghulam Ahmad er kjent for å ha reist mye over hele Nord-India i løpet av denne perioden av sitt liv, og gjennomført ulike debatter med innflytelsesrike religiøse ledere.[59]

Utfordring til motstandere[rediger | rediger kilde]

Ghulam Ahmad utga en bok kalt Det himmelske dekretet hvor han utfordret sine motstandere til en åndelig duell angående spørsmålet om at om noen var muslim eller ikke, ville bli avgjort av Gud basert på de fire kriteriene som var lagt fram i Koranen, nemlig at en sann og oppriktig troende vil ofte motta gledelig budskap fra Gud, at han/hun vil bli gitt bevissthet om skjulte saker og fremtidige hendelser fra Gud, at de fleste av hans/hennes bønner vil bli oppfylt og at han/hun vil overgå andre når det gjaldt å oppnå forståelsen av nye, finere punkter, finesser og dypere betydninger av Koranen.[60]

Sol- og måneformørkelsen[rediger | rediger kilde]

Etter kunngjøringen av hans krav om å være Messias og Mahdi, krevde hans motstandere at han skulle fremlegge det himmelske tegnet beskrevet i tradisjonen tilskrevet Imam Muhammad al-Baqir fra det 7. århundre, også kjent om Muhammad bin Ali, hvor et bestemt tegn er angitt om fremtreden av Mahdi:

For vår Mahdi skal det være to tegn som aldri før har blitt vist for noen siden skapelsen av himlene og jorden. Ved hans komme skal det forekomme en måneformørkelse i den første av de oppnevnte netter og en solformørkelse på den midterste av de oppnevnte datoer, begge vil forekomme i samme Ramadan

Dar Qutni, bind 1, side 188

Ahmadimuslimer mener at at denne profetien ble oppfylt i 1894 og igjen i 1895, omtrent tre år etter at Ghulam Ahmad proklamerte seg som den utlovede Mahdi og Messias, med måneformørkelser og solformørkelser i løpet av Ramadan-måneden, i henhold til Ahmadiyya-tolkningen av profetien sitert ovenfor. Ghulam Ahmad erklærte at disse var tegn på hans sannhet og var oppfyllelsen av tradisjonen eller profetien av Muhammad: «The eclipses being a sign of the Mahdi are also mentioned specifically in the Letters of Rabbani by Ahmad Sirhindi».[61][62]

Vitenskapelige historiske kilder viser at disse formørkelsene fant sted på følgende datoer:

Eclipse Date
Delvis måneformørkelse 1894 March 21 2pm UT (7pm) [63]
Hybrid solformørkelse 1894 April 6 4am-7am UT (9am-11am)[64]
Total måneformørkelse 1895 March 11 03:39 UT[65]
Delvis solformørkelse 1895 March 23, 10:10 UT[66]

Rettssak[rediger | rediger kilde]

I 1897 ble Ahmad saksøkt av den kristne misjonæren Henry Martyn Clark (1857–1916). Søksmålet ble behandlet ved distriktsdomstolen som ble ledet av kaptein Montagu William Douglas i byen Ludhiana. Anklagen gikk ut på at Ahmad hadde hyret en mann med navnet Abdul Hameed til å myrde Clark. Ahmad ble imidlertid ikke pågrepet av politiet, og dommeren, kaptein Douglas, frifant ham for anklagen.[67][68]

Den åpenbarte prekenen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den åpenbarte prekenen

I året 1900, i forbindelse med Eid ul-Adha, sies det at han skal ha gitt en times lang preken uten forberedelse på arabisk hvor han forklarte meningen med og filosofien bak konseptet «offer». Denne hendelsen feires som en av de viktigste begivenhetene i Ahmadiyya-trossamfunnets historie. Preken ble skrevet ned i samtid av to av hans disipler, og ble senere kjent som Khutba Ilhamiyya, altså den åpenbarte eller inspirerte prekenen.[69][70] I litteraturen til Ahmadiyya trossamfunnet hevdes det at i løpet av denne prekenen var stemmen til Mirza Ghulam Ahmad forandret, og han så ut til å være i en transe, som om han var i grepet av en usett hånd, og som om en stemme fra det ukjente talte gjennom ham. Etter at prekenen var avsluttet, gikk Ahmad ned i en knelende stilling kalt Sajdah, og resten av menigheten fulgte etter, som et tegn på takknemlighet overfor Gud.[71]

Ghulam Ahmad skrev senere:

Det var som om en skjult kilde strømmet frem, og jeg visste ikke om det var jeg som snakket eller en engel snakket gjennom min tunge. Setningene ble bare ytret og hver setning var et tegn fra Gud for meg.

Mirza Ghulam Ahmad i boken: Haqiqatul - Wahi

Utfordringen til John Alexander Dowie[rediger | rediger kilde]

John Alexander Dowie i klærne som "Forløperen Elias"

I 1899 hevdet John Alexander Dowie, en skotskfødt amerikansk prest, å være forløper for Kristi gjenkomst. Ghulam Ahmad utvekslet en serie brev med ham mellom 1903 og 1907 hvor han utfordret ham til en bønneduell. [72] Begge skulle be til Gud om å avsløre den som var en falsk profet. Ghulam Ahmad skrev:

Den beste måten å avgjøre på om Guden til Dowie er sann eller ei, er at Herr Dowie skal slutte å komme med profetier om ødeleggelsen av alle muslimer. Og i stedet bare fokusere på meg, og be for at den av oss dikter opp en løgn, skal dø før den andre.

Review of Religions, september 1902, bind 1, nr. 9

Dowie takket nei til utfordringen,[73] og kalte Mirza Ghulam Ahmad for "en tåpelig mann i India, en mohammedansk Messias".[74] Ghulam Ahmad forutsa

Selv om han kanskje prøver å flykte så godt han kan fra den døden som venter på ham, vil hans flukt fra en slik konkurranse allikevel ikke være noe mindre enn en død for ham, og ulykken vil helt sikkert innhente ham i Sion - for han må møte konsekvensene av enten aksept av utfordringen, eller avslag av den.

Review of Religions, august 1984

Utfordringen med "bønneduell" ble stilt av Mirza Ghulam Ahmad i september 1902. Dictionary of American Biography sier at etter å ha blitt avsatt under et opprør der hans egen familie var involvert, forsøkte Dowie å gjenvinne sin autoritet via rettsdomstolene uten å lykkes, og at han kan ha vært et offer for en eller annen form for mani, ettersom han led av hallusinasjoner under sin siste sykdom.[75] Dowie døde før Ghulam Ahmad i mars 1907.

Møte med Agapemone-samfunnet[rediger | rediger kilde]

I september 1902 hevdet pastor John Hugh Smyth-Pigott (1852-1927) at han var Messias og erklærte også å være Gud mens han talte til kirken kjent som "Paktens Ark" i Clapton i London. Denne kirken ble opprinnelig bygget av Agapemone-samfunnet, en religiøs bevegelse grunnlagt av den anglikanske presten Henry James Prince.[76]

Da nyheten om hans kunngjøring nådde India, ble en disippel av Mirza Ghulam Ahmad ved navnet Mufti Muhammad Sadiq kjent med den og skrev til Pigott. Her informerte han ham om kunngjøringen til Ghulam Ahmad og ba om mer informasjon om hans krav. Pigott svarte ikke direkte, men det ble mottatt et brev fra sekretæren hans sammen med to annonser, den ene med tittelen "Noahs Ark".[77]

Mirza Ghulam Ahmad skrev så selv til Pigott, og informerte ham om at et slikt blasfemisk forslag, nemlig at han selv var Gud, sømmet seg ikke mennesker. Videre formante Ghulam Ahmad at Pigott i fremtiden skulle avstå fra å gjøre slike krav, ellers vil Gud selv ødelegge ham. Denne meldingen ble sendt i november 1902. Aviser i Amerika og Europa publiserte Mirza Ghulam Ahmads varsel til Pigott.[77]

Joshua Schwieso, en sosiolog, sier:

Vi kan se spor etter Agapemone-aktiviteter i India i 1902 ... nettopp i dette året publiserte en annen kunngjøring om å være Messias i India, Mirza Ghulam Ahmad, for Qadian, Punjab, en kunngjøring der Pigott ble gitt en advarsel om at ... hvis han ikke avsto fra sin påstanden om å være guddom, da ville han umiddelbart bli ødelagt / omgjort til støv og bein.

Dr Joshua Schwieso

Tazkirah, en bok som inneholder en samling av verbale åpenbaringer, drømmer og visjoner som ble skjenket Mirza Ghulam Ahmad, inneholder en profeti om Pigott:

"20. november (torsdag) Ved iherdig bønn med dyp konsentrasjon i tilknytning til Pigott, så Den utlovede Messias i en drøm noen bøker hvor det var skrevet tre ganger: Tasbeeh, Tasbeeh, Tasbeeh [Hellighet er for Allah], og mottok deretter en åpenbaring:

Allah er hard i gjengjeldelsen. De handler ikke tråd med rettferd.

Mirza Ghulam Ahmad

Mirza Ghulam Ahmad forklarte så denne åpenbaringen slik:

Denne åpenbaringen indikerer at den nåværende tilstanden til Pigott ikke er god, eller at han ikke vil omvende seg i fremtiden. Det kan også bety at han ikke ville tro på Gud, eller at det han har gjort ved å dikte opp en slik løgn mot Gud og planlegge mot ham, ikke er bra. Delen "Allah er alvorlig i gjengjeldelsen" viser at slutten hans er dømt, og at han vil bli plaget av Guds straff. Det er virkelig en dristig sak å hevde å være Gud."

Mirza Ghulam Ahmad

De som hørte Pigotts påstand reagerte opprinnelig umiddelbart med sinne og vold, noe som gjorde det umulig for ham å forbli i London. Pigott flyttet deretter til Spaxton i Somerset.

Forskere har kommentert at etter flyttingen til Spaxton;

den overdådige Messias fra Clapton ble den stille, milde pastoren i Spaxton.

Donald McCormick

og at:

Smyth-Pigott hadde lært sin lekse i Clapton, at omverdenens mening fortsatt teller og at han ikke hadde noe ønske om å møte den typen demonstrasjoner han hadde opplevd i London i Somersetshire ... Da (han) kjørte gjennom landsbyen antok han den verdslige rollen som en godhjertet gentleman, snarere enn Messias.

Donald McCormick

En plakett innskrevet på latin som ble funnet blant hans personlige eiendeler lyder: Homo Sum. Humani Nihil A Me Alienum Puto. Oversettelsen av denne teksten som er nedtegnet bak på pendelen lyder: "Jeg er et menneske. Ingenting som ligner menneskeheten anser jeg for å være fremmed for meg".

Smyth-Pigott døde i 1927 og hevdet aldri igjen å være guddom i løpet av livet til Mirza Ghulam Ahmad.

Siste reise[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 1907 og begynnelsen av 1908 hevdet Mirza Ghulam Ahmad å ha mottatt flere åpenbaringer som informerte ham om hans nær forestående død.[78] I april 1908 reiste han til Lahore med sin familie og følgesvenner. Her holdt han mange foredrag. Det ble arrangert en bankett for innflytelsesrike og høyt stående personer hvor Ghulam Ahmad, på forespørsel, talte i to timer. Her forklarte han sine kunngjøringer, læresetninger og innvendinger som ble reist og fortsatt reises mot hans personlighet. Det var også her han prekte og veklta viktigheten av fred og forsoning mellom hinduer og muslimer. Han fullførte sitt siste verk med tittelen Et budskap om fred [79] dagen før han gikk bort.[80]

Bortgang[rediger | rediger kilde]

Mirza Ghulam Ahmad var i Lahore i huset til Dr. Syed Muhammad Hussain (som også var hans lege), da han som følge av sin alderdom og svakhet gikk bort den 26. mai 1908.[81][82] Hans legemet ble deretter fraktet til Qadian og ble begravet der[83] han tidligere hadde hevdet at en engel hadde vist ham han ville bli begravet.[84]

Giftemål og barn[rediger | rediger kilde]

Mirza Ghulam Ahmad with his son, Mirza Sharif Ahmad

Mirza Ghulam Ahmad giftet seg to (2) ganger. Hans første kone var hans kusine på farens side og het Hurmat Bibi. Senere skilt de seg og levde hver for seg en lang tid. Ved tiden for hans andre giftemål, ga Hurmat Bibi ham tillatelsen til å bo med sin andre kone, og bestemte seg for skilsmisse.

Barn[rediger | rediger kilde]

Med sin første kone, Hurmat Bibi, fikk han to sønner:

  1. Mirza Sultan Ahmad (1853–1931)
  2. Mirza Fazal Ahmad (1855–1904)

Med sin andre kone, Nusrat Jahan Begum, fikk han ti barn:

Fem av barna død i en ung alder:

  1. Ismat (1886–1891)
  2. Bashir (1887–1888)
  3. Shaukat (1891–1892)
  4. Mubarik (1899–1907)
  5. Amtul Naseer (1903–1903)

Fem av barna vokste opp og levde et langt liv:

  1. Mirza Basheer-ud-Din Mahmood Ahmad (1889–1965)
  2. Mirza Bashir Ahmad (1893–1963)
  3. Mirza Sharif Ahmad (1895–1961)
  4. Nawab Mubarika Begum (1897–1977)
  5. Nawab Amtul Hafeez Begum (1904–1987)

Arven[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ahmadiyya

Se også: Ahmadiyya-kalifatet og Forfølgelse av ahmadimuslimer

Til tross for at Mirza Ghulam Ahmad fikk mye motstand, spesielt fra muslimske ledere, på grunn av sin messianske krav og kunngjøring, fikk han ikke bare negativ omtale. Mange ledende muslimske lærde, teologer og fremtredende journalister som levde i hans samtid eller hadde kommet i kontakt med ham lovpriste ham, tross sine teologiske forskjeller, for hans personlige karakter, arbeidet for islam og måten hans argumentasjon mot forkynnere av andre religioner.[85][86][87]

Læren om at Jesus overlevde korsfestelsen, vandret mot øst på jakt etter de israelske stammene som hadde bosatt seg der, og at han døde en naturlig død på jorden,[88] slik det ble foreslått av Ghulam Ahmad, har vært en kilde til pågående motstand fra den kristne kirken siden denne trossetningen utfordrer kristendommens kjernetro, og å akseptere denne ville ha opphevet læresetningene som frelseslære og oppstandelse, de to viktigste læresetningene i kristendommen. Vestlige forskere og historikere har erkjent dette som et av trekkene ved Ghulam Ahmads arv.[89][90][91]

Ghulam Ahmad var den første til å foreslå at Jesus foretok en reise til India etterfulgt av korsfestelsen og den første [92] - andre enn lokalbefolkningen - til å identifisere Roza Bal helligdommen i Kashmir som Jesu grav. Disse ideene har blitt utviklet videre siden hans død i lys av påfølgende funn, både av ahmadiyyamuslimer og enkeltpersoner uavhengige av Ahmadiyya muslimsk trossamfunn.[93][94][95] Dette synet forblir imidlertid kontroversielt, slik at det støttes av noen og forkastes av andre. Antropologisk forskning ser ut til å bekrefte en kobling mellom Israels tapte stammer og folkene i Sør / Sentral-Asia, især gjelder det pashtunere i Afghanistan og folket i Kashmir. Dette er i tråd med forslaget Ghulam Ahmad legger fram i sin bok Jesus i India,[96] og også av andre. Funn fra genetiske bevis ser derimot ut til å være tvetydige[97][98] Jesu overlevelse fra korsfestelsen og hans naturlige død har blitt et viktig element i Ahmadiyya teologien, og ahmadimuslimer har publisert mye om dette emnet.

En rekke moderne muslimske lærde og muslimske intellektuelle ser ut til å tilpasse seg til ideen om at jihad i utgangspunktet er en fredelig religiøs innsats snarere enn hovedsakelig (eller ubetinget) en militaristisk kamp[99][100][101][102] - en idé som er i tråd med standpunktet Ghulam Ahmad tok i dette henseende allerede i 1894.[103] En rekke muslimske lærde har ment og mener at Jesus er død - i tråd med kunngjøringen av Ghulam Ahmad, mens en annen del har uttrykt sin forvirring i denne saken.[104][105][106][107][108][109] De fleste muslimers ortodokse holdning til dette spørsmålet har likevel ikke endret seg.

En av de viktigste kildene til motstand mot Ghulam Ahmad, både i hans levetid og i etterkant, skyldes hans bruk av begrepene nabi (profet) og rasool (budbringer) når han refererer til seg selv. De fleste ikke-ahmadimuslimer anser Muhammad for å være den siste i profetrekken,[110] og mener at Ghulam Ahmad sin bruk av disse begrepene er et brudd på begrepet Profetdømmets endelighet.[111] Hans etterfølgere deler seg i to deler i denne sammenheng. Ahmadiyya muslimsk trossamfunn, som de aller fleste ahmadiyyamuslimer hører til, mener at Ghulam Ahmad sin status av å være en underordnet profet til Muhammad ikke på noen bryter Profetdømmets endelighet. Dette fordi Ghulam Ahmad sin profetiske status er både underordnet og uskillelig fra Muhammad sin profet status, samtidig som den er i samsvar med skriftlige profetier om Messias' komme i islam.[112][113] Denne gruppen ledes for tiden av den femte kalif etter Ghulam Ahmad som bærer tittelen Khalifatul Masih, en institusjon som skal ha blitt etablert like etter hans død. Lahore Ahmadiyya-bevegelsen utgjør en liten brøkdel av ahmadiyyamuslimer og har en allegorisk forståelse av disse begrepene i tilknytning til Ghulam Ahmad. Denne gruppen ble dannet i 1914 da en rekke fremtredende ahmadimuslimer skilte seg fra trossamfunnet kort tid etter valget av Mirza Mahmud Ahmad som andre kalif. Denne gruppen administreres av en gruppe mennesker kalt Anjuman Ishaat-e-Islam ("bevegelsen for forkynnelse av islam"), ledet av en emir.[114][115]

Trossamfunnet etablert av Ghulam Ahmad – ofte ansett som en islamsk religiøs respons på den utbredte kristne og Arya Samaj-misjonsaktiviteten i det 19. århundre i India, og av dets tilhengere som legemliggjøring av den utlovede renessansen av islam – har siden dets etableringen vokst i organisatorisk styrke og i sitt misjonsprogram under ledelse av kalifatet. Selv om Ahmadiyya muslimsk trossamfunn har spredt seg til mer enn 200 land og territorier i verden, og teller anslagsvis 20 millioner,[116][117][118] har responsen fra vanlige muslimer overfor trossamfunnet vært stort sett vært negativt. Dette skyldes at vanlige muslimer ser på Ghulam Ahmad som en falsk messias og hans lære som kjettersk, særlig læren om at han var en profet.[119]

Pakistan er den eneste staten som spesifikt krever av alle pakistanske muslimer å forkaste Ghulam Ahmad som bedrager og hans tilhengere som ikke-muslimer når de søker om pass eller nasjonalt ID-kort.[120][121][122] Trossamfunnets medlemmer kan heller ikke avgi stemme ved valg, da valgdeltakelsen krever at de erklærer seg selv som ikke-muslimer.[123]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 149854335, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mirza-Ghulam-Ahmad, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Yohanan Friedmann. Prophecy Continuous: Aspects of Ahmadi Religious Thought and its Medieval Background Oxford University Press, 2003 p 121 "The affinity between the two can also be shown in the framework of Ghulām Aḥmad's prophetology. Muḥammad and Moses were similar to each other because they initiated the two prophetic chains; Jesus and Ghulām Aḥmad complete the divine scheme of things by terminating them. They must therefore also be similar. They resemble each other both in the circumstances of their appearance and in the nature of their prophetic mission. Both appeared when their respective communities were subject to foreign rule: the Jews under the Romans, and the Indian Muslims under the British. The religious conditions prevailing in their communities were also similar. The Jews were described in the Quran (1:7) as "those who earned [divine] wrath" (al-maghḍūb 'alayhim) by their lack of religiosity and by rejecting the message of Jesus. Most Muslims of Ghulām Aḥmad's time can be described in similar terms: their spirituality is lost, and only rituals remain of their religion. Furthermore, they rejected Ghulām Aḥmad in the same way that the Jews had rejected Jesus. In addition to these similar circumstances, Ghulām Aḥmad's message resembles that of Jesus in two important characteristics: he does not advocate jihād, and does not bring a new law, but strives rather to implement the sharī'a promulgated by his predecessor in the prophetic office. And to make the affinity between the two chains total, Ghulām Aḥmad is spiritually greater than Jesus in the same way that Muḥammad was greater than Moses"
  4. ^ The Essence of Islam, Vol. IV, p. 33
  5. ^ Adil Hussain Khan. From Sufism to Ahmadiyya: A Muslim Minority Movement in South Asia Indiana University Press, 6 April 2015 p 42
  6. ^ «CHAPTER TWO - Claims of Hadhrat Ahmad as». www.alislam.org. Besøkt 10. februar 2021. 
  7. ^ "The Fourteenth-Century's Reformer / Mujaddid", from the "Call of Islam", by Maulana Muhammad Ali
  8. ^ Yohanan Friedmann. Prophecy Continuous: Aspects of Ahmadi Religious Thought and its Medieval Background Oxford University Press, 2003, p. 140. "Like Muḥammad, he [Ghulam Ahmad] was then forty years of age; he was privileged in the beginning with a "good dream" (ru'yā ṣāliḥa), shown to him as "the break of dawn" (mithl falaq al-ṣubḥ). And when Ghulām Aḥmad's father died, Allāh revealed to him the Sūrat al-Ḍuḥā, which speaks of Allāh's help to Muḥammad when he was a destitute orphan."
  9. ^ Simon Ross Valentine.Islam and the Ahmadiyya Jama'at: history belief, practice Columbia University Press, 2008, p. 42. "Following the death of his father in 1876 Ahmad claimed to receive visions and revelations. 'In short', he declared, 'about forty years of my life were spent under the care of my revered father. Just as he was taken from the world, I started receiving Divine revelations with great intensity'. Having commenced receiving revelations at roughly the same age as the prophet Muhammad himself, Ahmad described his experiences in similar terms to the revelations received by the Prophet."
  10. ^ Louis J. Hammann."Ahmaddiyyat - An Introduction" Ahmadiyya Muslim Community [online], 1985 "It was not, however, until his 41st year (1876) that Hazrat Ahmad began to receive the revelations that would lead him eventually to the conviction that in his person the advent of the Mahdi was fulfilled"
  11. ^ «Ten Conditions of Baiat». Islam Ahmadiyya (engelsk). Arkivert fra originalen 5. desember 2020. Besøkt 18. februar 2021. 
  12. ^ Friedmann, The Ahmadiyya Movement: A Historical Survey, ISBN 965-264-014-X, p. 5.
  13. ^ Adil Hussain Khan. From Sufism to Ahmadiyya: A Muslim Minority Movement in South Asia Indiana University Press, 6 April 2015 p 38-9
  14. ^ The Essence of Islam, Vol. IV
  15. ^ «Ahmadiyya Muslim Community». Islam Ahmadiyya (engelsk). Besøkt 10. februar 2021. 
  16. ^ Schäfer, Peter; Cohen, Mark R. (1998). Toward the Millennium: Messianic Expectations from the Bible to Waco. Leiden/Princeton: Brill/Princeton UP. s. 306–7. ISBN 90-04-11037-2. 
  17. ^ «Introducing the Books of the Promised Messiah (as)». Islam Ahmadiyya (engelsk). 26. november 2017. Besøkt 11. februar 2021. 
  18. ^ Tschannen, Rafiq A. (28. mars 2017). «An Introduction to the Hidden Treasures of Islam». The Muslim Times (engelsk). Besøkt 11. februar 2021. 
  19. ^ Adil Hussain Khan. From Sufism to Ahmadiyya: A Muslim Minority Movement in South Asia Indiana University Press, 6 April 2015 p 6
  20. ^ Brannon Ingram, 'Ahmadi Muslim Americans' in E. E Curtis. Encyclopedia of Muslim-American History Infobase Publishing, 2010 p 32
  21. ^ Yohanan Friedmann. Prophecy Continuous: Aspects of Ahmadi Religious Thought and its Medieval Background Oxford University Press, 2003 p 174-5
  22. ^ Valentine, Simon (2008). Islam and the Ahmadiyya jamaʻat: history, belief, practice. Columbia University Press. s. 53. ISBN 978-0-231-70094-8. 
  23. ^ «H.H. Risley and E.A. Gait, (1903), Report of the Census of India, 1901, Calcutta, Superintendent of Government Printing, p. 373.». Chinese Heritage of the Australian Federation Project. Arkivert fra originalen 5. februar 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. februar 2012. Besøkt 18. februar 2021. 
  24. ^ With Love To Muhammad The Khatam-un-Nabiyyin. 
  25. ^ Yohanan Friedmann. Prophecy Continuous: Aspects of Ahmadi Religious Thought and its Medieval Background Oxford University Press, 2003 p 132
  26. ^ «Who are the Ahmadi?» (engelsk). 28. mai 2010. Besøkt 11. februar 2021. 
  27. ^ a b Adil Hussain Khan. "From Sufism to Ahmadiyya: A Muslim Minority Movement in South Asia" Indiana University Press, 6 April 2015 ISBN 978-0253015297 p 21-22
  28. ^ "Faith and Thought" Vol. 37. The Victoria Institute, Great Britain. (original from the University of Michigan) p 242
  29. ^ Mirza, Bashir-ud-Din Mahmood Ahmad (1998). Hadhrat Ahmad. Ohio: Islam International Publications. s. 9. 
  30. ^ «Complete Book: Chiefs of Punjab by Lepel Griffin». apnaorg.com. Besøkt 11. februar 2021. 
  31. ^ Adil Hussain Khan. "From Sufism to Ahmadiyya: A Muslim Minority Movement in South Asia" Indiana University Press, 6 April 2015 ISBN 978-0253015297 p 22
  32. ^ a b c «Complete Book: Chiefs of Punjab by Lepel Griffin». apnaorg.com. s. 381–382. Besøkt 18. februar 2021. 
  33. ^ Admin (13. september 2011). «Refutation: Age of the Imam Mahdi (as)». Jihad of the Pen (engelsk). Besøkt 11. februar 2021. 
  34. ^ Hadhrat Ahmad (PDF). Athens, Ohio: Islam International Publications. 1998. s. 15. OCLC 45764230. 
  35. ^ Dard, Abdur Rahim (2008). Life of Ahmad (PDF). Surrey: ISLAM INTERNATIONAL PUBLICATIONS LIMITED. ISBN 1 85372 977 9. 
  36. ^ Adamson, Iain. «12». Ahmad - The Guided One (PDF). India: Islam International Publications Ltd. s. 91. ISBN 978-81-7912-225-9. 
  37. ^ «Hazrat Musleh Mau'ood, Khalifatul Masih II, in the Eyes of Non-Ahmadis». Islam Ahmadiyya (engelsk). 23. februar 2000. Besøkt 11. februar 2021. 
  38. ^ «Ahmadiyya muslimsk trossamfunn Norge | Betingelser for troskapspakten & opptagelse i Ahmadiyya». Besøkt 11. februar 2021. 
  39. ^ «Ten Conditions of Baiat». Islam Ahmadiyya (engelsk). Arkivert fra originalen 5. desember 2020. Besøkt 11. februar 2021. 
  40. ^ «A Brief History of Ahmadiyya Movement in Islam – Founding of Ahmadiyya Jamaat». Alislam.org. Arkivert fra originalen 25. august 2016. Besøkt 20. mai 2013. 
  41. ^ Ahmad, Ghulam (2009). TADHKIRAH (PDF). Storbritannia: Islam International Publications Ltd. ISBN 978-1-84880-309-1. 
  42. ^ Ahmad, Ghulam (1996). Victory of Islam. Surrey. 
  43. ^ Aḥmad, G̲h̲ulām (2004). Elucidation of objectives : English translation of Tauḍīḥ-e-Marām : a treatise (2 utg.). Tilford: Islam International Publications. ISBN 1-85372-742-3. OCLC 59137747. 
  44. ^ Ahmad, Ghulam (1891). Izāla-i-Auhām. 
  45. ^ Tazkiratush-Shahadatain, p. 38–39.
  46. ^ "The Founder of the Ahmadiyya Movement", by Muhammad Ali, Chapter 4: Mahdi and Messiah
  47. ^ «Glowing review of Barahin Ahmadiyya». www.muslim.org. Besøkt 12. februar 2021. 
  48. ^ Alhakam (5. juni 2020). «The Messiah of Islam». Al Hakam (engelsk). Besøkt 12. februar 2021. 
  49. ^ Islamic View of the Coming/Return of Jesus Arkivert 23. september 2015 hos Wayback Machine. Arkivert 2015-09-23 hos Wayback Machine, by Dr. Ahmad Shafaat, 2003, Islamic Perspectives
  50. ^ Hanson, John H. (2007). «Jihad and the Ahmadiyya Muslim Community: Nonviolent Efforts to Promote Islam in the Contemporary World». Nova Religio: The Journal of Alternative and Emergent Religions. 2. 11: 77–93. ISSN 1092-6690. doi:10.1525/nr.2007.11.2.77. Besøkt 12. februar 2021. 
  51. ^ «Jihad blir misforstått». www.aftenposten.no. Besøkt 12. februar 2021. 
  52. ^ Ahmad, Ghulam (1891). Paigham-e-Sulha (PDF). 
  53. ^ Ahmad, Ghulam (1897). A Gift for the Queen (PDF). Surrey: Islam International Publications Ltd. ISBN 978-1-84880-077-9. 
  54. ^ «Star of the Empress». Islam Ahmadiyya (engelsk). Besøkt 12. februar 2021. 
  55. ^ «"Plantet av britene"». IMAMEN.NO الإمام. 24. februar 2018. Besøkt 12. februar 2021. 
  56. ^ «Argument 7 - Defeat of Enemies». Islam Ahmadiyya (engelsk). Arkivert fra originalen 31. mars 2021. Besøkt 12. februar 2021. 
  57. ^ Hussam ul Harmain Arkivert 27. november 2007 hos Wayback Machine. Arkivert 2007-11-27 hos Wayback Machine
  58. ^ Dost Mohammad Shahid, M.A.K. Ghauri (juli 1989). «Brief notes on the Life of Hazrat Mirza Ghulam Ahmad» (PDF). The Muslim Herald (29-7/8): 18. 
  59. ^ «Introducing the Books of the Promised Messiah (as)». Islam Ahmadiyya (engelsk). 26. november 2017. Besøkt 13. februar 2021. 
  60. ^ Ahmad, Ghulam (2006). The Heavenly Decree (PDF). Tilford, Surrey: Islam International Publications Ltd. 
  61. ^ «The Truth About Eclipses». Islam Ahmadiyya (engelsk). 13. april 2019. Besøkt 13. februar 2021. 
  62. ^ Ihsan, Islam Iman (6. august 2014). «The Astronomical Signs of the Emergence of Imam Mahdi». The Rabbani Way (engelsk). Arkivert fra originalen 27. februar 2021. Besøkt 13. februar 2021. 
  63. ^ «NASA - eclipse 1894 March 21». 
  64. ^ «NASA - Eclipse 1895 April 6». 
  65. ^ «Total Lunar Eclipse of 11 Mar, 1895 AD». Ian Carter Smith, moonblink.info. 
  66. ^ «Partial Solar Eclipse of 26 Mar, 1895 AD». Ian Cameron Smith, moonblink.info. 
  67. ^ Ian Adamson. Ahmad the Guided One. Islam International Publications Ltd. s. 177–193. ISBN 1-85372-597-8. 
  68. ^ «Lawsuit by Dr. Clark». Islam Ahmadiyya (engelsk). Arkivert fra originalen 7. mars 2021. Besøkt 14. februar 2021. 
  69. ^ Shah, Zia H. (13. april 2014). «English Translation of “Khutba Ilhamiya – The Revealed Sermon” by A. R. DARD, Ex. Imam London Mosque». The Muslim Times (engelsk). Besøkt 14. februar 2021. 
  70. ^ «Introducing the Books of the Promised Messiah (as)». Islam Ahmadiyya (engelsk). 26. november 2017. Besøkt 18. februar 2021. 
  71. ^ «Miraculous Knowledge of Arabic». Islam Ahmadiyya (engelsk). 13. april 2019. Besøkt 14. februar 2021. 
  72. ^ «Death of Dr. Dowie». Islam Ahmadiyya (engelsk). Arkivert fra originalen 4. mars 2021. Besøkt 15. februar 2021. 
  73. ^ S.R. Valentine, Islam and Ahmadiyya Jama'at, Foundation Books, 2008, p. 50.
  74. ^ «Three Questions Answered - A Foolish Mohammedan Claim.» (PDF). Leaves of Healing: 306. 27. desember 1903. «There is one foolish man in India, a Mohammedan Messiah, who persists in writing to me saying that the body of the Christ is buried at Cashmir, in India, and can be found there.» 
  75. ^ «Dictionary of Australian Biography: John Alexander Dowie». Gutenberg.net.au. Besøkt 20. mai 2013. 
  76. ^ «Clapton Pond Neighbourhood Action Group: The Clapton Messiah». web.archive.org. 22. juli 2003. Archived from the original on 22. juli 2003. Besøkt 16. februar 2021. 
  77. ^ a b Qayoom, Rehan (2012). “God breathed and they were scattered” 1 - New Light on Hazrat Mirza Ghulam Ahmad & the Agapemonites (PDF). 
  78. ^ «His Last Testament». Islam Ahmadiyya (engelsk). Arkivert fra originalen 7. mars 2021. Besøkt 17. februar 2021. 
  79. ^ Ahmad, Ghulam (2010). Et budskap om fred (PDF). Ahmadiyya Muslim Jama’at. 
  80. ^ «His Travels». Islam Ahmadiyya (engelsk). Arkivert fra originalen 7. mars 2021. Besøkt 17. februar 2021. 
  81. ^ «Did Hazrat Mirza Ghulam Ahmad die an objectionable death?». Islam Ahmadiyya (engelsk). 6. september 2019. Besøkt 17. februar 2021. 
  82. ^ «Re-Institution of Khilafat». Islam Ahmadiyya (engelsk). 23. februar 2000. Besøkt 17. februar 2021. 
  83. ^ «A Spiritual Challenge - Mubahala with Maulvi Sanaullah Amritsari». Islam Ahmadiyya (engelsk). 20. februar 2000. Besøkt 17. februar 2021. 
  84. ^ Valentine, Simon Ross. Islam and the Ahmadiyya jamaʻat: History, Belief, Practice. s. 41. 
  85. ^ Ahmad, Mirza Tahir (2009). Majestic Writings of the Promised Messiahas in View of Some Renowned Muslim Scholars (PDF). Tilford, Surrey: Islam International Publications Ltd. 
  86. ^ «The Evidence - Section 20: Tributes to Hazrat Mirza Ghulam Ahmad». www.muslim.org. Besøkt 17. februar 2021. 
  87. ^ Jonker, Gerdien (1. januar 2016). The Founder and His Vision (engelsk). Brill. ISBN 978-90-04-30538-0. 
  88. ^ Larsen, Joar Hoel (24. desember 2011). «New Delhi: Jesu liv i India». NRK. Besøkt 18. februar 2021. 
  89. ^ Francis Robinson.‘The British Empire and the Muslim World' in Judith Brown, Wm Roger Louis (ed) The Oxford History of the British Empire: Volume IV: The Twentieth Century. Oxford University Press, 1999, p. 411. "At their most extreme religious strategies for dealing with the Christian presence might involve attacking Christian revelation at its heart, as did the Punjabi Muslim, Ghulam Ahmad (d. 1908), who founded the Ahmadiyya missionary sect. He claimed that he was the messiah of the Jewish and Muslim tradition; the figure known as Jesus of Nazareth had not died on the cross but survived to die in Kashmir."
  90. ^ Yohanan Friedmann. Prophecy Continuous: Aspects of Ahmadi Religious Thought and its Medieval Background Oxford University Press, 2003, p. 114. "He [Ghulam Ahmad] realized the centrality of the crucifixion and of the doctrine of vicarious atonement in the Christian dogma, and understood that his attack on these two was an attack on the innermost core of Christianity "
  91. ^ Kambiz GhaneaBassiri. A History of Islam in America: From the New World to the New World Order Cambridge University Press, 2010, p. 208. "Ghulam Ahmad denied the historicity of Jesus' crucifixion and claimed that Jesus had fled to India where he died a natural death in Kashmir. In this way, he sought to neutralize Christian soteriologies of Christ and to demonstrate the superior rationality of Islam."
  92. ^ Adil Hussain Khan. "From Sufism to Ahmadiyya: A Muslim Minority Movement in South Asia" Indiana University Press, 6 April 2015 ISBN 978-0253015297 p.47
  93. ^ «Jesus in India - Tomb of Jesus - Where Did Jesus Die - Jesus in Islam - Al Islam Online». 
  94. ^ «The Review of Religions » May 2015». 
  95. ^ Tahir Ijaz; Qamar Ijaz (2003). «Jesus in India: A Review of the World Literature (1899-1999)» (PDF). The Muslim Sunrise (4). 
  96. ^ Ahmad, Ghulam (1999). Jesus i India (PDF). Tilford, Surrey: Islam International Publications Ltd. 
  97. ^ «The Lost Tribes of Israel in India - A Genetic Perspective». Review of Religions (engelsk). 3. mars 2012. Besøkt 17. februar 2021. 
  98. ^ «Pashtun clue to lost tribes of Israel». the Guardian (engelsk). 17. januar 2010. Besøkt 17. februar 2021. 
  99. ^ «The War on the Word 'Jihad'». NPR.org (engelsk). Besøkt 18. februar 2021. 
  100. ^ «Feil om islam og jihad». www.aftenposten.no. Besøkt 18. februar 2021. 
  101. ^ Imam Hamid (17. mars 2019). «Hva sier islam om jihad?». Islamic Cultural Centre Norway. Besøkt 18. februar 2021. 
  102. ^ Imam Najeeb ur Rehman Naz, Azhar M. (12. mai 2007). «Jihad i Koranen». World Islamic Mission. Besøkt 18. februar 2021. 
  103. ^ Ahmad, Ghulam (1894). Nur-ul-Haq. Lahore: Mustafa Press. s. 67. 
  104. ^ Leirvik, Oddbjørn (2010). Images of Jesus Christ in Islam: 2nd Edition. Continuum. s. 146–8. ISBN 978-1-4411-7739-1. 
  105. ^ Zahniser, A. H. Mathias (2008). The Mission and Death of Jesus in Islam and Christianity. Orbis Books. s. 61–2. ISBN 978-1-57075-807-2. 
  106. ^ Ayoub, Mahmoud; Omar, Irfan A. (2010). Muslim View Of Christianity: Essays on Dialogue by Mahmoud Ayoub. Logos Press. s. 172–3. ISBN 978-81-7268-197-5. 
  107. ^ Did Jesus Die on the Cross? The History of Reflection on the End of His Earthly Life in Sunni Tafsir Literature, Joseph L. Cumming Yale University. May 2001, pp 26–30
  108. ^ «September_Content2004». web.archive.org. 30. september 2007. Archived from the original on 30. september 2007. Besøkt 18. februar 2021. 
  109. ^ Islahi, Amin. Tadabbur-i-Qur'an (1st utg.). Lahore: Faran Foundation. OCLC 60341215.  vol.2, p. 243.
  110. ^ "Five Pillars of Islam", Islam 101
  111. ^ "Further Similarities and Differences: (between esoteric, exoteric & Sunni/Shia) and (between Islam/Christianity/Judaism)", Exploring World Religions, 2001, Oxford University Press Canada
  112. ^ «Finality of Prophethood - Hadhrat Muhammad (PUBH) the Last Prophet». Ahmadiyya Muslim Community. 
  113. ^ The Question of Finality of Prophethood, The Promised Messiah and Mahdi, by Dr. Aziz Ahmad Chaudhry, Islam International Publications Limited
  114. ^ Friedmann, Yohanan (2003). Prophecy Continuous: Aspects of Ahmadi Religious Thought and Its Medieval Background. Oxford University Press. s. 147–153. ISBN 965-264-014-X. 
  115. ^ Simon Ross Valentine (2008). Islam and the Ahmadiyya Jama'at: History, Belief, Practice. Columbia University Press. s. 56–7. ISBN 9781850659167. Besøkt 18. februar 2021. 
  116. ^ Campo, Juan Eduardo (2009). Encyclopedia of Islam. New York, NY: Facts On File. s. 23. ISBN 978-1-4381-2696-8. OCLC 430540170. 
  117. ^ «Breach of Faith». Human Rights Watch. 17 (6): 8. 2005. 
  118. ^ «2012-01-20 ~ Ahmadiyya Muslims | January 20, 2012 | Religion & Ethics NewsWeekly | PBS». Religion & Ethics NewsWeekly (engelsk). 20. januar 2012. Besøkt 18. februar 2021. 
  119. ^ Friedmann, Yohanan (2003). Prophecy Continuous: Aspects of Ahmadi Religious Thought and Its Medieval Background. Oxford University Press. s. 132; passim. ISBN 965-264-014-X. 
  120. ^ Hanif, Mohammed (16. juni 2010). «Why Pakistan's Ahmadi community is officially detested». BBC News. 
  121. ^ Jocelyne Cesari (2014). The Awakening of Muslim Democracy. New York: Cambridge University Press. s. 41. ISBN 978-1-107-04418-0. «When applying for a passport, every Pakistani Muslim must sign a statement deriding Ahmad and denouncing his followers as non-Muslims.» 
  122. ^ Imam, Zainab (1. juni 2016). «The day I declared my best friend kafir just so I could get a passport». DAWN.COM (engelsk). Besøkt 18. februar 2021. 
  123. ^ «Pakistan: Ensure Ahmadi Voting Rights». Human Rights Watch (engelsk). 28. juni 2018. Besøkt 18. februar 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mirza_Ghulam_Ahmad&oldid=24293569»