Ali ibn Abi Talib

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Artikkelen inngår i serien om
Istanbul, Hagia Sophia, Allah.jpg
Islam

Teologi

Allah  · Koranen  · Tawhid  · Sunna  ·
Hadith  · Fiqh  · Kalam  · Sharia

Islamske retninger

Sunni · Sjia  · Sufisme  ·
Salafisme  · Ahmadiyya

Islams fem søyler

Trosbekjennelse · Bønn
Faste · Almisse  · Pilegrimsreise

Biografier

Muhammed
Sirat Rasul Allah  · Abu Bakr  · Ali
Sahaba · Profeter

Religiøse ledere

Imam  · Mulla  · Ayatollah  · Mufti
Muezzin

Islamsk arktitektur

Moské  · Minaret  · Mihrab  · Kaba

Islams hellige byer

Mekka  · Medina  · Jerusalem

Samfunn

Historie  · Kunst  · Kalender
Høytider  · Kvinner

Se også

Id al-fitr
Bahá'í  · Drusere  · Fatwa  · Kalif  · Islamisme
Islam i Norge  · Islamsk republikk
Islamsk ordliste

Ali ibn Abi Talib (arabisk: علي بن أبي طالب persisk: علی پسر ابو طالب) ‎ (født 598 i Mekka, død 28. januar 661 i Kufa), også kalt Imam Ali, er en tidlig islamsk leder. Han betraktes av sunnimuslimene som Rashidun-kalifatets fjerde statssjef (eller kalif), og av sjiamuslimene som den første khalifa og den første imam.[1]

Helfigur maleri av mann omgitt av to engler
Ali ibn Ali Talib
Eksteriør av moské
Imam Ali-moskeen i Najaf, hvor mange mener Ali ligger begravd

Ali var Muhammeds fetter, tilhørte Sahaba– gruppen av Muhammeds følgesvenner, og etter å ha giftet seg med hans datter Fatima Zahra, ble han også profetens svigersønn. Ali ble myrdet i byen Kufa i 661, og det blir antatt at han er begravet i Najaf hvor en moské, Imam Ali-moskéen ble oppført i hans minne.[2]

Delingen av islam i sunni og shia er en konsekvens av maktkampen etter Alis død. Hans tilhengere, Shī'at Ali' («Alis parti») ville at Ali skulle etterfølges av sin sønn, men Muawiya, som var guvernør i Syria, nektet å anerkjenne Alis legitimitet og gjorde opprør mot Alis familie.

Ifølge islamsk tradisjon står profeten Mohammed og imam Ali sammen ved elven Al-Kawthar i paradiset. Profeten skal fylle vannbeholderen og gi den videre til imam Ali, siden det er Ali som gir vannet til Paradisets folk. Ingen slipper inn i paradiset uten å passere og få vann fra Al-Kawthar-elven.

Boka Den åndfulle vei (Nahj al-balagha) er en samling av Alis taler, brev og visdomsord, samlet av al-Sharif al-Radi, og først utgitt i år 1010.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hourani, Albert (1994). De arabiske folks historie. Oslo: Gyldendal. s. 82. ISBN 8252525423. 
  2. ^ Opsal, Jan (1994). Lydighetens vei: islams veier til vår tid. Oslo: Universitetsforlaget. s. 155 og 349. ISBN 82-00-03960-9. 
  3. ^ Ali ibn Abi Talib. Den åndfulle vei : fra 'Nahj al-balagha': taler, brev og visdomsord. Av Ali ibn Abi Talib; samlet av al-Sharif al-Radi; oversatt og med innledende essay av Nora S. Eggen. Bokklubben, 2014. ISBN 978-82-525-8131-7


Forgjenger:
 Uthman ibn Affan 
Kalif
(656661)
Etterfølger:
 Muawiyya ibn Abi Sufyan