Ali ibn Abi Talib
| Ali ibn Abi Talib | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. september 601 Mekka | ||
| Død | 29. januar 661 (59 år) Kufa | ||
| Gravlagt | Imam Ali-moskéen |
||
| Ektefelle | Fatima az-Zahra, Khawlah bint Ja'far, Umm ul-Banin, Umamah bint Zainab, Asma bint Umays |
||
| Far | Abu Talib ibn ‘Abd al-Muttalib |
||
| Mor | Fatimah bint Asad |
||
| Søsken | Jumanah bint Abi Talib, Fakhitah bint Abi Talib, Aqeel ibn Abi Talib, Ja'far ibn Abī Tālib, Talib ibn Abi Talib |
||
| Barn | 13 oppføringer
Muhsin ibn Ali, Hasan ibn Ali, Husayn ibn Ali, Al-Abbas ibn Ali, Abdullah ibn Ali, Jafar ibn Ali, Muhammad ibn al-Hanafiyyah, Zaynab bint Ali, Umm Kulthum bint Ali, Hilal ibn Ali, Ruqayya bint Ali, Uthman ibn Ali, Khadija bint Ali
|
||
| Beskjeftigelse | 6 oppføringer
Statsmann, kadi, faqih, muhaddith, mufassir, dommer
|
||
| Nasjonalitet | Rashidun-kalifatet |
||
| Signatur | |||
 | |||
Ali ibn Abi Talib (arabisk: علي بن أبي طالب persisk: علی پسر ابو طالب) (født ca 600 i Mekka, død 28. januar 661 i Kufa), også kalt Imam Ali, er en tidlig islamsk leder. Han betraktes av sunnimuslimene som Rashidun-kalifatets fjerde statssjef (eller kalif), og av sjiamuslimene som den første khalifa og den første imam.[1]
.jpg)
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Ifølge de fleste overleveringer ble Ali født inne i Kaba i Mekka, senere islams helligste sted.[2] Hans far var Abu Talib ibn Abd al-Muttalib og hans mor var Fatima bint Asad.[3] Ali ble tatt hånd om av Muhammed,[4] som selv vokste opp i Abu Talib ibn Abd al-Muttalibs hjem - profetens farbror.
Ali var Muhammeds fetter, tilhørte Sahaba– gruppen av Muhammeds følgesvenner, og etter å ha giftet seg med hans datter Fatima Zahra, ble han også profetens svigersønn. Ali ble myrdet i byen Kufa i 661, og det blir antatt at han er begravet i Najaf hvor en moské, Imam Ali-moskéen ble oppført i hans minne.[5]
Delingen av islam i sunni og sjia er en konsekvens av maktkampen etter Alis død. Hans tilhengere, Shī'at Ali' («Alis parti») ville at Ali skulle etterfølges av sin sønn, men Muawiya, som var guvernør i Syria, nektet å anerkjenne Alis legitimitet og gjorde opprør mot Alis familie.
Ifølge islamsk tradisjon står profeten Mohammed og imam Ali sammen ved elven Al-Kawthar i paradiset. Profeten skal fylle vannbeholderen og gi den videre til imam Ali, siden det er Ali som gir vannet til Paradisets folk. Ingen slipper inn i paradiset uten å passere og få vann fra Al-Kawthar-elven.
Boka Den åndfulle vei (Nahj al-balagha) er en samling av Alis taler, brev og visdomsord, samlet av al-Sharif al-Radi, og først utgitt i år 1010.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Hourani, Albert (1994). De arabiske folks historie. Oslo: Gyldendal. s. 82. ISBN 8252525423.
- ^ Encyclopaedia of Holy Prophet and Companions - Birth and Childhood
- ^ «Ali». Encyclopædia Britannica.
- ^ Rogerson 2004, s. 72-73
- ^ Opsal, Jan (1994). Lydighetens vei: islams veier til vår tid. Oslo: Universitetsforlaget. s. 155 og 349. ISBN 82-00-03960-9.
- ^ Ali ibn Abi Talib. Den åndfulle vei : fra 'Nahj al-balagha': taler, brev og visdomsord. Av Ali ibn Abi Talib; samlet av al-Sharif al-Radi; oversatt og med innledende essay av Nora S. Eggen. Bokklubben, 2014. ISBN 978-82-525-8131-7
| Forgjenger: Uthman ibn Affan |
Kalif |
Etterfølger: Muawiyah ibn Abi Sufyan |
| ||||||||||||||||||||
|