Nytorv (København)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nytorv med Domhuset til høyre.
Rådhuset slik det så ut før bybrannen i 1728 sett mot Nytorv. Tegning av Peder Hansen Resen (1625–1688)

Nytorv er et torv i det indre København som grenser opp til Strøget og Gammeltorv.

Inntil Christian IV besluttet seg for å renovere København rådhus og rydde det omkringliggende området, var Nytorv tett bebodd. Her lå byens avlsgård med tilhørende staller og her hadde medlemmene av bystyret sine boliger og dessuten bodde bøddelen her, rett ved fangehullet i rådhusets kjeller.

Da Christian IV i årene 1606-10 beordret at København rådhus skulle utvides og moderniseres i Rosenborg-stil, gjorde han det klart at han ønsket et rådhus som var byen verdig. Et ledd i denne prosessen var etableringen av et nytt torv i området bak ved rådhuset som dengang vendte ut mot Gammeltorv. Dette ble senere i dagligtale til Nytorv.

I tillegg til å være et offentlig møtested var Nytorv i perioden fra ca. 1610-1850 også det sentrale kjøttmarkedet.

Rettersted[rediger | rediger kilde]

Nytorv med skafottet og rådhuset på et maleri av Johannes Rach og Hans Heinrich Eegberg fra 1747

Byens kak (pæl til bruk ved kakstryking) ble stilt opp på det nye torvet. Den sto på et høyt åttekantet fundament som under siste renovering av torvet ble markert med en liten forhøyning i brolegningen.[1] Fra 1627 foregikk heller ikke halshoggingen lenger på Gammeltorv, men på et midlertidig skafott som ble plassert på Nytorv bak ved rådhuset. Det var først etter at rådhuset var brent ned under Københavns brann i 1728, at det ble oppført et permanent skafott på Nytorv. Den siste henrettelsen på Nytorv fant sted i 1758. Det var Frederik Hammond og hans medhjelper, Anders Sundblad som begge var velansette borgere. Hammond og Sundblad ble henrettet for å ha fabrikkert falske verdipapirer for 34 000 riksdaler.

Brennemerkingene og piskingene fortsatte en årrekke etter inntil kaken i 1780 ble flyttet ut til fengselet Blåtårn ved Langebro.

Byretten[rediger | rediger kilde]

Domhuset

Under Københavns brann i 1728 og Københavns brann i 1795 brant rådhuset ned. Den danske arkitekten C.F. Hansen fikk i oppdrag å bygge et nytt råd- og domhus på Nytorv der hvor vajsenhuset hadde stått. Kronprins Frederik VI la ned grunnstenen 28. september 1805 og i 1808 sto bygningen klar.

Resultatet ble den nyklassisistiske bygningen som i dag fungerer som Københavns byret. Opprinnelig huset bygningen ikke bare råd- og Domhuset, men også politistasjon og fengsel. Men da Martin Nyrop hadde bygget Københavns nye rådhus som ble innviet i 1905, flyttet bystyret dit. Københavns Politi ble imidlertid værende inntil 1924, hvor politigården ble innviet. Siden da har det gamle rådhuset utelukkende vært benyttet som Københavns Byret.

Beboere på Nytorv[rediger | rediger kilde]

Søren Kierkegaard bodde på hjørnet av Strøget og Nytorv der Danske Bank ligger i dag.

Ludvig Holberg bodde på hjørnet av Nygade og beskrev boligen sin som lå mellom Gammeltorv og Nytorv i et latinsk epigram:[2]

SitatDet ene Gammeltorv, med gammel kunst fortrolig - slagsmål og tyveri og svig og drik og spil. - Nytorv det andet, der har skafottet man placeret - midt imellem begge har Justitia sit bo. - Så mellem galgenpak og galgen ugenert jeg bor, Gud hjælpe mig mod begge to!Sitat

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Peder Bundgaard: København – du har alt (s.97 og 101), forlaget Borgen, København 1996, ISBN 87-21-00499-4
  2. ^ R. Broby-Johansen: Det gamle København (s. 14), forlaget Thanning og Appel, København 1978, ISBN 87-413-6347-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 55°40′38,32″N 12°34′20,88″Ø