Arkitekturmaleri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Interiør fra den gamle kirken i Delft av Emanuel de Witte.

Arkitekturmaleri er en retning innenfor malerkunsten med arkitektur som hovedmotiv. [1] Retningen utviklet seg særlig i Nederland fra 1500-tallet og utover, med blant annet Emanuel de Witte (1617–1692) og Jan van der Heyden (1637–1712) som representanter, men har røtter tilbake til romersk kunst som i Pompeii.[1]

Blant skandinaviske representanter fra 1800-tallet er blant annet Vincent Stoltenberg Lerche fra Norge[1] og de danske malerne Jørgen Roed, Constantin Hansen og Christen Købke.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Stephan Tschudi-Madsen. «arkitekturmaleri». Store norske leksikon. Besøkt 9. januar 2016. 
  2. ^ Kasper Monrad (2013). Dansk guldalder. Lyset, landskabet og hverdagslivet. København: Gyldendal. s. 409, 411 og 414. ISBN 978-87-0214-106-1.