Rago nasjonalpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rago nasjonalpark
Land Norge Norge
Område Nordland
Nærmeste by Bodø
Areal 171 km²
Opprettet 1971

Rago nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i vilt fjell- og bre-landskap i Sørfold kommune i Nordland; ved utspringet og det øvre løpet av Storskogelva øst til grensen mot Sverige. Landskapsområdet kalles også Storskog-Rago.

Parken ble opprettet i 1971, for å «representere et uberørt nordlandsk fjellandskap med egenartet dyreliv i grenseområdet mot den svenske nasjonalpark Padjelanta»[1] og den dekker et område på 171 km².

Nasjonalparken ligger i Sørfold kommunene i midtre Nordland; og den grenser opp til de svenske nasjonalparkene Padjelanta, Sarek og Stora Sjöfallet, og tilsammen utgjør de fire parkene et verneareal på 5.700 km&sup2 – det største vernede arealet i Europa.

Nordland nasjonalparksenter ved E6 i Saltdal kommune dekker informasjonsfunksjoner for alle nasjonalparker i Nordland fylke.

Geografi, landskap, geologi[rediger | rediger kilde]

Storskog-Rago preges av vilt, storslagent fjellandskap med dype kløfter – og utallige store steinblokker av granitt som ble avsatt under Istiden. Her er også dype skoger og åpent fjell, klipper, fosser, og tre isbreer. Høyeste punkt er Austre Gaulis helt i nordøst med drøyt 1.320 moh., mens fjellet Rago (Rágo- eller Ráhkotjåhkkå) når opp til 1.312 moh. De største innsjøene er Litlverivatnet og Storskogvatnet.

Rago har et typisk nordnorsk kystklima med mye nedbør, kalde somrer og milde vintrer. Dette atskiller parken fra de svenske verneområdene lengre øst, som har innlandsklima med iskalde vintre.

Storskogdalen fra Laksehola i vest går nordøstover fram til Storskogvatnet. Storskogelva renner gjennom furuskog fra vatnet og nedover Storskogdalen, med flere fine fosser og stryk underveis. Øst for vannet fortsetter dalen et stykke innover og møtes av bratte, grå fjell lengst nord i nasjonalparken – mot den isolerte Trolldalen.

I de sørlige deler av nasjonalparken dominerer Lappfjellet og Flatkjølen langs en delvis bredekket fjellrygg som strekker seg inn mot Sverige. Nord for Lappfjellet ligger Litlverivatnet, med stupbratte fjellsider og et skar mot vest hvor vannet renner ut i en mer enn 100 meter høy foss og ned i Storskogelva.

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Floraen er generelt karrig, men sjeldne fjellplanter finnes noen steder. Jordsmonnet er karrig og klimaet ugjestmildt. I og langs Storskogdalen råder furu grunnen, men oppover mot skoggrensa overtar fjellbjørka. I nordenden av Storskogvatnet er det noe innslag av selje og rogn, samt blomsterplantene turt, ballblom og kranskonvall.

Kalde somre gir grobunn for slike fjellplanter som rosenrot, fjellmarikåpe, fjellfiol, og den østlige arten kongsspir i skogstraktene. En kystart som skrubbær forekommer en god del i bjørkeskogene. Granitten gir lite næring og myrområdene er lite artsrike – sveltstarr er her typisk. Myrplantene blåtopp, bjønnskjegg og rome trives også i det fuktige kystklimaet.

Aller høyest finner vi grepplyng, fjellpryd, krekling og stivstarr, fjellmarikåpe, trefingerurt, musøre og hestespreng. I sørøst er det sjeldnre arter å finne, med skiferinnslag som gir grobunn for gullrublom, dvergrublom, polararve, sølvkattefot og snøsoleie.

Fuglelivet er smalt, særlig i høyereliggende stråk. Viktigst er snøspurv, steinskvett, heipiplerke og fjellrype. Ragoelva har også noe bestander av måltrost, rødvingetrost og gråtrost, samt løvsanger og hagesanger. Nord av Storskogvatnet er det mer insekter og mygg, med noe flere arter av troster, sangere, finker og meiser.

I Trolldalselva trives fossekallen seg, og blåstrupe holder til i vierkrattet langs denne elvan. Det er ikke mange vadefugler å se, men kvinand, smålom og fiskemåke streifer innom. Storskogselvahar årviss hekking av strandsnipe. Bjørkeskogen i Rago har enkelte år forholdsvis mye lirype, og i furuskogen i lavereliggendee strøk finnes både orrfugl og storfugl.

Den karrige vegetasjonen medfører et lite framtredende dyreliv. Jerven har fast tilhold i området mens gaupe her er et streifdyr. Elgen er ganske nylig innvandret, og er det eneste fastboende hjortedyret.

I de store svenske nasjonalparkene over riksgrensen er det mye bjørn, men det er ikke registrert bjørn på norsk side siden sent på 1940-tallet. Av mindre rovdyr er rødrev, mink og røyskatt vanlig, mens fjellrev og mår er sjeldent å treffe på. Verneområdet har også svingende bestander av byttedyr som hare, ekorn og andre smågnagere.

Området var tradisjonelt fisketomt på grunn av de mange og store fossene Storskogelva. I mellom- og etterkrigstiden ble det likevel satt ut ørret og røye, som det i dag er store bestander av i flere vann.

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

Dagens Rago nasjonalpark ble i eldre tider brukt til jakt, fangst, og reinbeite. Samenes tamrein ble tradisjonelt drevet gjennom Rago på vei fra Sverige til sommerbeite i Norge, og folk i Sørfold har ofte måttet hogget tømmer i den fjerntliggende Storskogdalen. Rundt første verdenskrig ble det utvunnet sølv og bly ved Rago-toppen, som spredte og ulønnsomme forsøksprosjekter.

Forvaltning og bruk av området[rediger | rediger kilde]

Den ubetjente Storskoghytta (DNT) ligger inne i nasjonalparken. Det er gode bestander av ørret og røye i flere vann i parken, og man kan jakte småvilt. Det er nødvendig med jaktkort og fiskekort.

Verdensarv[rediger | rediger kilde]

I 2002 ble Rago nasjonalpark foreslått til UNESCOs verdensarvliste sammen med Tysfjord og Hellmofjorden i en oppføring kalt «Det lulesamiske området» i henhold til de kulturelle og naturlige kriteriene III, V, VII, VIII og IX.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]