Fjøs
Et fjøs er en bygning som er oppført for å gi natte- og vinterly for husdyr; vanligvis er det storfe eller småfe som holdes i et fjøs, mens hester plasseres i en stall. På de fleste andre språk har imidlertid husrom for hester og andre husdyr samme betegnelse.
Kufjøs finnes i dag som to hovedtyper – det tradisjonelle båsfjøset og nyere lausdriftfjøs. Etter 2024 vil det ikke lenger være lov å bruke båsfjøs, og om man bygger nytt i dag må man bygge for lausdrift. Forskjellen på disse er at i et båsfjøs står kyrne stedbundet i en bås, mens i et løsdriftsfjøs går kyrne relativt fritt.
Fjøset kunne enten være en selvstendig bygning eller det kunne være et rom for husdyr i en større driftsbygning på en gård. I langhuset fra jernalderen var det slik at folk og husdyr på gården holdt til i samme hus, men i hver sin ende. Da skikken med å lafte tømmerhus kom til landet i middelalderen fikk gårdene mange hus, ett hus til hvert formål. Det kunne være et fjøs for storfe, et for sauer og et tredje for geiter. Møkka ble kastet ut gjennom en møkkaglugge utenfor fjøset. I dagens fjøs havner møkka enten i møkkakjelleren eller i en kum utenfor fjøset.
Fra opplysningstiden på slutten av 1700-tallet begynte den store landbruksreformasjonen med omlegging av norsk jordbruk fra sjølberging til salgsjordbruk. Det kom etterhvert en ny type bygninger på norske gårdstun, nemlig større sammenbygde driftsbygninger. Dette var en omlegging som foregikk gjennom hele 1800-tallet. Fjøset endret seg nå fra å være en selvstendig bygning til å bli et rom i en større driftsbygning. I slike bygninger er låve og fjøs under samme tak. Dette lettet transporten av dagsrasjoner med høy. I dag bygges det sjelden fjøs med låve.
Å ta bedre vare på husdyrgjødsla var noe av lærdommen fra opplysningstiden.[trenger referanse] I det moderne fjøset på 1800-tallet ble møkka sopt ned i ei renne som gikk til møkkakjelleren. Møkka ble tatt ut om våren og spredt på åkrene som gjødsel (hevd, hebd). I dag tynnes møkka ut og sprøytes ut (gylle).
Selve møkkarenna, gulvet bak dyrene, ble tidligere også kalt flor. I denne betydningen har ordet sammenheng med det engelske floor. Samme betegnelse ble også brukt om hele fjøsbygninger, f.eks. i sammenstillinger som sommerflor og saueflor.
Da det etterhvert også ble vanlig med utedo ble gjerne dette også et lite rom ved siden av fjøsgangen, med nedløp til møkkakjelleren.
Se også [rediger]
Litteratur [rediger]
- Hilmar Stigum; Vår gamle bondekultur
