Ereshkigal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dronning av natten, representerte en oldtidsgudinne i Babylonia, antagelig enten Inanna eller hennes søster Ereškigal. Gudinnen var opprinnelig malt helt rød. Gammelbabylonsk, ca 1792 - 1750 f.Kr.

Ereshkigal eller Ereškigal (fra Ereš = dronning, frue; Ki = jord; Gal = stor; det vil si «Store frue under jorden»), mesopotamisk dødsgudinne og underverdens dronning, et skrekkinnjagende kvinnelig vesen i mesopotamisk mytologi. Hun var søster av Inanna (akkadisk Ishtar). Stundom er hennes navn oppgitt som Irkalla, navnet på underverden, tilsvarende slik navnet Hades ble benyttet i gresk mytologi for både underverden og dens hersker.

Ereškigal var den eneste som kunne dømme og gi lover i sitt rike. Hennes hovedtempel var lokalisert i Cuthah (Kutha). Gudinnen Inanna referer til Ereškigal som hennes eldre søster i den sumeriske hymnen «Inannas nedstigning», også nevnt som ble videreført i en babylonisk myte. Inannas reise ned til underverden og tilbake igjen var den mest kjente myten som er blitt bevart i ettertiden som omhandlet Ereškigal.

Kildemyter[rediger | rediger kilde]

Ereškigal er kjent hovedsakelig via to myter som er antatt å symbolisere sesongenes endringer, men hadde kanskje også til hensikt å illustrere visse doktriner som ble utviklet i Babylonias tempelskoler. Ereškigal er derfor Inannas søster og fra denne synsvinkelen hennes motpart, symbolet på naturen i løpet av de ikkeproduktive sesongenes i året. Som doktrinen om de to kongedømmer, den ene av denne verden og den andre på de dødes verden, ble krystallisert ved at de to søstrenes riker i slik grad sto i motsetning til hverandre.

En av disse mytene er den kjente fortellingen om Inannas nedstigning til underverden, Irkalla eller Aralu, som den nedre verden til de døde ble kalt, og hennes mottagelse av hennes søster som hersket over denne verden. Den andre historien er fortellingen om Nergal, pestens gud som forbrøt seg mot Ereškigal og ble forvist til hennes dødsrike, og siden forsoningen mellom Nergal og Ereškigal ved at dødsgudinnen tilbød Nergal å dele æren med å herske over underverden. I en senere tradisjon er det sagt at Nergal var seierherren og som tok Ereškigal som sin hustru og styrte dødsriket i egen rett.

Det er blitt teoretisert om fortellingen Inannas nedstigning er blitt fortalt for å illustrere muligheten av å unnslippe Irkalla, mens den andre mytens hensikt var å forsone eksistensen av to herskere av Irkalla med en gudinne og en gud. Tillegget med Nergal representerer en harmoniserende tendens til forene Ereškigal som underverdens dronning med guden som, i hans egenskap som gud for krig og pest, som ledsager de døde til Irkalla, og således blir den ene som hersker over de døde.

Andre detaljer[rediger | rediger kilde]

I en del versjoner av mytene hersket Ereškigal i underverden i egen kraft, andre ganger sammen med en ektemann underordnet henne ved navn Gugalana. Det ble sagt at hun hadde blitt stålet unna av Kur og tatt med til underverden hvor hun uvillig ble gjort til dronning. Hun er mor til gudinnen Nungal. Hennes sønn med Enlil er guden Namtar. Med Gugalana fikk hun sønnen Ninazu.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Black, Jeremy & Green, Anthony: Gods, Demons and Symbols of Ancient Mesopotamia, University of Texas Press, 1992. ISBN 0-292-70794-0
  • Heidel, Alexander: The Gilgamesh Epic and Old Testament Parallels, University Of Chicago Press; 2. utgave, 1963. ISBN 0-226-32398-6
  • Wolkenstein, Diane & Kramer, Sumuel Noah: Inanna, Queen of Heaven and Earth: Her Stories and Hymns from Sumer, Harper Perennial; 1. utgave 1983. ISBN 0-06-090854-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]