Khabur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elven ved Tell Halaf, nær Ras al-Ain, umiddellbart ved den tyrkiske grense.
Elven ved Sheikh Hamad, lenger sør. Vannføringen er sesongavhengig.

Khabur (arabisk الخابور al-khābūr, hebraisk כבר Kebar, kurdisk Xabûr, gammelsyrisk ܚܒܘܪ ḥābur/khābur, tyrkisk Habur) er den største sideelven til Eufrat i Syria. Sjelv om Khabur har sitt utspring i Tyrkia, er den karstiske kilden ved Ra's al-'Ayn hovedvannkilden for elven. Flere viktige periodiske elver møter Khabur nord for Al-Hasakah, og danner sammen det som blir kalt Khaburtriangelet eller Øvre Khabur. Fra nord til sør minker den årlige nedbørsmengden i Khabur-området fra over 400 mm i året til mindre enn 200 mm, så elven har vært en viktig vannkilde for jordbruket i området gjennom historien. Khabur møter Eufrat nær byen Busayrah.

Sideelver[rediger | rediger kilde]

Khabur (Khabour på fransk)

Sideelvene til Khabur er listet opp fra øst til vest. De fleste av disse er periodiske elver, wadi, som bare fører vann i deler av året.

Historie[rediger | rediger kilde]

Elven har i noen oldtidskilder navnet Chaboras.

Khabur er åsted for flere viktige fortellinger Esekiels bok i Det gamle testamente, som i åpningsverset: «Det var i det trettiende året, på den femte dagen i den fjerde måneden, mens jeg var blant de bortførte ved Kebar-elven, at himmelen åpnet seg. Jeg så syn av Gud.»

Andre referanser til elven i Esekiel er 1,3; 3,15; 3,23; 10,15; 10,20; 10,22; og 43,3.

Den er også nevnt i Første Krønikebok 5,26: «Da oppildnet Israels Gud Tiglat-Pileser mot dem, kongen av Assur, han som de også kalte Pul. Han førte dem i eksil, både rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme. Han førte dem til Halah, Habor, Hara og Gosan-elven, der de er den dag i dag.»

Og den er nevnt i Annen Kongebok, 17,6: «I Hoseas niende regjeringsår inntok assyrerkongen Samaria og førte israelittene bort til Assur. Han lot dem bosette seg i Halah og ved Habor, en elv i Gosan, og i byene i Media.» Likeledes i 2. Kong 18,11.

Da den spanske rabbi Benjamin fra Tudela i år 1163 e.Kr. besøkte Khaburs munning, fant han i nærheten to hundre jøder som han mente kanskje kunne være nedstammet for de som var blitt bortført av assyrerne.

Sidrn 1930-årene er det gjort mange arkeologiske utgravninger og undersøkelser i Khaburdalen og de indikerer at det har bodd folk her siden eldre steinalder.[1] Viktige steder som er utgravde er blant andre Tell Halaf, Tell Brak, Tell Leilan, Tell Mashnaqa, Tell Mozan og Tell Barri. Regionen har gitt navn til et særskilt malt steintøy funner i Nord-Mesopotamia og Syria tidlig på 1000-talet f.Kr. Regionen omkring Khabur-elva er også tilknyttet starten på kongedømmet Mitanni som blomstret ca. 1500-1300 f.Kr.

Khaburdalen i dag[rediger | rediger kilde]

Khabur-prosjektet, som startet i 1960-årene, har omfattet byggingen av en rekkje demninger og kanaler. Tre demninger er bygget i Khaburvassddraget for kunstig vanning. Dette omfatter også Tabqademningen i Eufrat.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nishiaki, Y. (1992). «Preliminary results of the prehistoric survey i the Khabur Basin, Syria: 1990–91 seasons». Paléorient, 18 (1), s. 97–102. doi:10.3406/paleo.1992.4566. Besøkt 12. august 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]