Pekah av Israel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pekah
Konge av Israel
Pekah av Israel
Pekah i Promptuarii Iconum Insigniorum
Navn: פקח
Regjeringstid: Enekonge 740–732 f.Kr.
Foreldre: Remalja

Pekah (hebraisk: פקח, Pẹqakh; «åpen-øyd»; latin: Phacee) var konge av det nordlige israelittiske Israel og sønn av Remalja (latin: Romelia). Han var først hærfører, eller «våpenbærer» som Andre Kongebok kalte ham, [1] og ble konge etter å gjort en sammensvergelse mot kongen, Pekahja av Israel, og drepte ham for selv å ta tronen i hovedstaden Samaria. [1]

Pekah ble konge i 52. og siste året i kongetiden til Ussia av Juda (også kalt Asarja), konge av Judea, og han styrte selv i tyve år. [2] I det andre året av has styre ble Jotam konge av Judea og styrte i 16 år. [3] Jotam ble etterfulgt av sin sønn Akas i det 17 året av Pekahs kongetid. [4] William F. Albright har datert hans styre fra 737 til 732 f.Kr. mens Edwin R. Thiele, fulgt av H. J. Cook [5] og Carl Lederer, [6] hevder at Pekah opprettet i Gilead i nisán 752 f.Kr. et rivaliserende styre til kong Menahems Samaria-baserte kongedømme, ble enehersker da Menahems sønn Pekahja ble myrdet i 740/739 f.Kr., og han døde i 732/731 f.Kr. [7] Denne forklaringen er i overensstemmelse med de assyriske krøniker som er enig om at Menahem ble konge i 743 eller 742 f.Kr. [8] og at Hosea av Israel ble konge fra 732 f.Kr.

Da Pekah inngikk en allianse med Resin, konge av Aram-Damaskus, for å kunne angripe Judea, sendte Akas av Judea en appell til Tiglat-Pileser III, den mektige kongen av Assyria, om hjelp mot sine fiender. Den assyriske kongen fulgte oppfordringen, gruset kongedømmene Aram og Israel, men Judea ble skatteskylding og underlagt den assyriske kongen. [9]

Pekahs kongedømme[rediger | rediger kilde]

Med hjelp fra en gruppe menn fra Gilead fikk Pekah drept Pekahja og tok selv tronen.

En gang rundt 732 f.Kr. allierte han seg med Resin, konge av Aram-Damaskus, og truet Jerusalem, hovedstad i det sørlige jødiske riket Judea. [10] Akas appellerte til Tiglat-Pileser III av Assyria om hjelp. Akas' (Ahas) frykt for Resin og Pekah, «Remaljas sønn», er nedtegnet i Immanuel-tegnet i Jesajas bok 7:14 [11] hvor fødselen av en sønn (muligens Hiskia av Juda)[12] er et tegn på nederlaget til begge kongene overfor kongen av Assyria før barnet er gammel nok til å spise «rømme og honning», og skille «det gode fra den onde». Etter at Akas underkastet seg Assyria og betalte skatt, [13] angrep Tiglat-Pileser byenDamaskus og ødela den, og annekterte Aram. [14] I henhold til Andre Kongebok ble befolkningen i Aram deportert og Resin henrettet. [15] Deretter angrep den assyriske kongen landet Israel og «tok Ijjon, Abel-Bet-Maaka, Janoah, Kedesj, Hasor, Gilead og Galilea, hele Naftali-landet.» Den israelittiske befolkningen ble ført bort og til Assur i Assyria. [16] Dette er også bekreftet utenfor Bibelen ved at Tiglat-Pileser III nedtegnet omtale av denne handlingen i en av sine inskripsjoner. [17]

I det kaoset som fulgte den assyriske invasjonen ble Pekah myrdet av Hosea, sønn av Ela, som deretter tok tronen og ble den siste kongen av Israel. Det var i det 20. året til Jotam, konge av Judea. [18] Tiglat-Pileser III nevner i en inskripsjon drapet til Hosea på sine landsmenn. [19] Det er spekulert om «gjeteren» nevnt i Sakarjas bok er ham. [17][20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Nettbibelen: Andre Kongebok 15: 25
  2. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15: 27
  3. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:32-33
  4. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:38 og 16:1
  5. ^ Cook, H. J. (1964): «Pekah» i: Vetus Testamentum 14, s. 121-135.
  6. ^ Lederer, Carl (1887): Die biblische Zeitrechnung vom Auszuge aus Ägypten bis zum Beginne der babylonischen Gefangenschaft, sitert hos Cook, «Pekah» 126, n. 1.
  7. ^ Thiele, Edwin (1951): The Mysterious Numbers of the Hebrew Kings, (1. utg.; New York: Macmillan, 1951; 2. utg.; Grand Rapids: Eerdmans, 1965; 3. utg.; Grand Rapids: Zondervan/Kregel, 1983). ISBN 0-8254-3825-X, 9780825438257. s. 129-134, 217.
  8. ^ Mitchell, T. C. (1991): «Israel and Judah until the Revolt of Jehu (931–841 B.C.)» i: Cambridge Ancient History 3, Part 1, red. John Boardman et al., Cambridge: Cambridge University Press, s. 326.
  9. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:29 og 16:7-9
  10. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:37 og 16:5
  11. ^ Nettbibelen: Jesajas bok 7:14
  12. ^ Whittaker H. A. (1988): Isaiah Biblia, Cannock
  13. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 16:5
  14. ^ Grabbe, Lester L. (2007): Ancient Israel: What Do We Know and How Do We Know It? New York: T&T Clark, s. 134
  15. ^ Nettbibelen: Andre Konebok 16:9
  16. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:29
  17. ^ a b Pritchard, James B. red.(1969): Ancient Near Eastern Texts Relating to the Old Testament, 3. utg.; Princeton NJ: Princeton University Press, s. 283.
  18. ^ Nettbibelen: Andre kongebok 15:30; 16:1-9; sammenlign med Jesajas bok 7:16; 8:4; 9:12
  19. ^ Pritchard, James B. red. (1969): Ancient Near Eastern Texts Relating to the Old Testament, s. 284.
  20. ^ Nettbibelen: Sakarjas bok 11:16: «For se, jeg reiser opp en gjeter i landet.»


Forgjenger:
 Pekahja 
Konge av Israel
Etterfølger:
 Hosea