Llandaff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Llandaffkatedralen

Llandaff (walisisk: Llandaf llan «kirke» + Taf (elven)) er et distrikt nord for Cardiff, hovedstaden i Wales, som har ble lagt inn under byen Cardiff i 1922. Det er setet til biskopen av Llandaff for Kirken i Wales, og dennes bispedømme dekker det meste av South Wales. Det meste av distriktet er dekket av et parkområde som er kjent som Llandaff Fields.

Historie[rediger | rediger kilde]

Llandaffs sentrer rundt stedets rolle som et religiøst sted. Området var et sentralt sted for kristendommen500-tallet, antagelig på grunn av dens lokalisering som det første solide område nord for det sted hvor elven Taff møter Bristolkanalen, og på grunn av at det var et sted for å krysse elven i den østvestlige handelsruten etablert lenge før kristendommen. Det er bevis for britisk-romersk rituelle gravanlegg på det stedet som dagens Llandaffkatedral står.

Datoen for når katedralen ble flyttet til Llandaff er omdiskutert, men elementer er datert fra 1100-tallet, slik som den imponerende romanske Urban-buen, oppkalt etter biskop Urban fra 1100-tallet. Katedralen har en historie som med dekonstruksjon og restaurering grunnet krigføring, neglisjering og naturulykker. Ødeleggende angrep fra Owain Glyndwr på slutten av 1300-tallet og Oliver Cromwell1600-tallet førte til store ulykker for området. Llandaffkatedralen var den nest mest ødelagte katedralen i Storbritannia etter Coventrykatedralen som følge av bombing fra Luftwaffe under den andre verdenskrig. Den ble restaurert av arkitekt George Pace i årene etter krigen. En av de moderne attraksjonene er en aluminiumsfigur av Jesus, Christ in Majesty, fra 1954-1955 som ble gjort av Jacob Epstein. I 2007 førte et lynnedslag til skader, blant annet på orgelet. Erstatningen for orgelet, det største som ble bygget i Storbritannia på 40 år, ble installert i 2010.

Speeds kart over Llandaff (1610).

Llandaff utviklet seg aldri til et borough med charter, og på 1800-tallet var stedet beskrevet som «redusert til en ren landsby... Den består av lite mer enn to korte gater med små hus, uten gatelys eller brolagt, som endte i en plass hvor den store porten til det gamle palasset tidligere åpnet seg, og hvor det fortsatt er flere fornemme hus.»[1]

Historisk ble Llandaff uformelt kjent som en «by på grunn av dets status som setet til biskopen av Llandaff. Denne statusen ble aldri offisielt anerkjent, hovedsakelig ettersom samfunnet ikke eide et charter for handel.[2]

Llandaff, som oldtidens kirkesogn, omfattet tidligere et langt større område. I tillegg til Llandaff var også bydistriktene Canton, Ely, Fairwater, og Gabalfa inkludert. Sognet ble gradvis opptatt inn Borough of Cardiff i løpet av 1800- og 1900-tallet. Llandaff i seg selv ble et verdslig sogn og fra 1894 og fram til 1922 var deler av Llandaff og Dinas Powis’ jordbruksdistrikt. Den 9. november 1922 ble Cardiffs fylkesborough utvidet for å inkludere området.[3]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Arkitekten John Prichard Grave ved katedralen.

Statistikk om befolkningen forteller at valgfordelingen i Llandaff hadde en befolkningen ved folketellingen i 2001 på 8 988 mennesker hvor 4 227 var av hankjønn og 4 761 var hunkjønn. Flertallet av befolkningen, 94,7 prosent, var nedtegnet som av hvit etnisitet. Rundt 76 prosent av befolkningen var oppgitt som kristne, med 1 prosent som enten hindu og muslim, og 20 prosent hadde ingen religion. Rundt 13 prosent av befolkningen i Llandaff kan lese, skrive og snakke walisisk mens 78 prosent hadde ingen kunnskap til walisisk.[4]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

De betydeligste sektorene for arbeid i området er offentlig administrasjon, utdannelse og helse som utgjør 35,26 prosent. Bank, finans og forsikring utgjør 19, 44 prosent. Deretter kom distribusjon, hoteller og restauranter på 16,46 prosent. Industri og tilvirkning var 8,8 prosent mens transport og kommunikasjon var 4,82 prosent. Folk ansatt innenfor konstruksjon utgjorde 4,43 prosent. Andre tjenester av ulik art utgjør samlet hele 9,13 prosent.[4]

BBC Wales har sitt hovedkvarter i Broadcasting House i Llantrisant Road i Llandaff. En episode av Doctor Who, «The Eleventh Hour», vist på BBC 1 den 3. april 2010, ble filmet her.

Kjent personer[rediger | rediger kilde]

  • Charlotte Church, sanger og fjernsynspresentatør television, var født Llandaff den 21. februar 1986
  • Roald Dahl, forfatter av norsk opprinnelse, ble født i Fairwater Road den 13. september 1916. Han gikk på Cathedral School.[5]
  • Francis Lewis, signerte USAs uavhengighetserklæring som representant for New York, var født i Llandaff 21. mars 1713.
  • Ivor Williams, walisisk kunstner levde og malte i Llandaff House fram til sin død i 1982.
  • Cheryl Gillan, politiker, født i Llandaff den 21. april 1952.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Llanberis - Llandaff». A Topographical Dictionary of Wales. 1849.
  2. ^ Beckett, J. V. (2005): City Status in the British Isles, 1830–2002, Aldershot
  3. ^ Vision of Britain – Llandaff CP/AP
  4. ^ a b 2001 Key Statistics Llandaff (Cardiff Council)
  5. ^ Philip Howard, Dahl, Roald (1916–1990), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004; onlineutgaven, mai 2006, sjekket den 16. mars 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]