Charlie og sjokoladefabrikken (1971)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Charlie og sjokoladefabrikken
orig. Willy Wonka & the Chocolate Factory
Generell informasjon
SjangerEventyr / Musikal / Komedie
Utgivelsesår1971
Prod.landUSA
Lengde100 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiMel Stuart
ProdusentDavid L. Wolper,
Stan Margulies
ManusforfatterRoald Dahl
David Seltzer (ukrediert)
MusikkLeslie Bricusse
Anthony Newley
SjeffotografArthur Ibbetson
Foran kamera
Hovedrolle(r)Gene Wilder
Jack Albertson,
Peter Ostrum
Prod.selskapParamount Pictures
Premiere30. juni 1971 (USA)
Eksterne lenker

Charlie og sjokoladefabrikken (originaltittel: Willy Wonka & the Chocolate Factory) er en amerikansk musikal- og eventyrfilm fra 1971 basert på barneboken med samme navn fra 1964 av forfatteren Roald Dahl (se Charlie og sjokoladefabrikken. Den var regissert av Mel Stuart og Gene Wilder spilte «Willy Wonka» mens Peter Ostrum spilte «Charlie Bucket».

Mens filmen ikke var noen kommersiell suksess da den ble lansert, har den siden vokst til å bli en kultklassiker for barn. Den andre filmatiseringen av boken som bærer samme navn, ble lansert i 2005 (se Charlie og sjokoladefabrikken (2005). Den var regissert av Tim Burton med Johnny Depp som «Willy Wonka» og Freddie Highmore som «Charlie Bucket».

Historien[rediger | rediger kilde]

«Charlie Bucket» (Peter Ostrum) er en fattig gutt som bor sammen med sin mor og fire besteforeldre, som ingen har vært ute av dobbeltsengen de deler på over tyve år. Charlie har heroisk strevet med å underholde familien sin når han hører at den berømte «Willy Wonka» (Gene Wilder) har plassert gull-lodd i fem av sine sjokolader. De som finner disse vil få et besøk på den berømte godterifabrikken hans, for å bli kjent med alle de hemmelige tingene som skjer der inne samt sjokolade for resten av livet.

Charlie ønsker å vinne mer enn noen annen, og på oppfordring av «bestefar Joe» (Jack Albertson), er han så dum at han bruker pengene sine på en eneste sjokolade, som dessverre ikke har noe gull-lodd. Han blir helt knust når nyhetsreportere annonserer at alle fem loddene er funnet. Neste dag, mens han går gjennom byen, finner han noen penger i rennesteinen. Han går inn i en forretning og kjøper en Wonka-sjokolade, som en øyeblikkelig hiver innpå. Idet han er i ferd med å forlade, bestemmer han seg for å kjøpe en til bestefar Joe. Da han går ut av forretningen får han høre at den femte lodd-finneren hadde forfalsket loddet, og at det femte loddet fortsatt fantes der ute. Og Charlie, i filmens mest minnerike scene, åpner sjokoladen og finner den siste av de fem loddene.

Før den store dagen, blir han kontaktet av «Arthur Slugworth» (Günter Meisner), som er en konkurrerende godterifabrikant. Han tilbyr Charlie mange penger i bytte for et eksemplar av Wonkas siste oppfinnelse, en «Everlasting Gobstopper» . En fremmed (Peter Capell) som også dukker opp, advarer «Charlie» i et merkelig dikt om «små menn». Disse tingene glemmes dog fort, idet «Charlie» havner oppi mediesirkuset rundt de fem vinnerne som skysses til godterifabrikantens verden.

Idet de kommer til sjokoladefabrikken, er folkene bedt om å vente til «Wonka» kommer til porten. Han kommer mot dem med ansiktet gjemt under bremmen på hatten, og han går som en gammel mann. I siste øyeblikk, gjør han en saltomortale og lander på føttene, for å demonstrere sin ungdom og sin styrke. Wilder har senere forklart at han la dette til selv for å forsikre publikum om aldri å helt stole på hans rollefigur resten av filmen.

Virkeligheten kommer imot dem idet de går inn i Sjokoladefabrikken. «Wonka»s psykedeliske eventyrland er full av sjokoladeelver, gigantiske spiselige sopper, tapet man kan slikke på og orange dverger («umpa-lumpa»ene). Og ja, hvert barn får sin egen Gobstopper, et godteri som kan slikkes på foralltid uten å bli mindre.

Ettersom turen går, viser de fire andre barna seg som grådige, bortskjemte og uoppdragne barn. Skrekkelige ulykker skjer når de ikke følger ordrene de blir gitt og en etter en blir den lille gruppen redusert, til bare «Charlie Bucket» og «bestefar Joe» er igjen.

De antar feilaktig at de har vunnet en lovte livstidsleveringen av sjokolade, men blir fortalt at fordi de drakk brus som var under uttesting og ikke lov å drikke, ble de diskvalifisert. «Bestefar Joe» blir opprørt, og lover å ta igjen ovenfor «Wonka» uansett hva det måtte koste. Han oppfordrer «Charlie» til å gi hemmeligheten om Gobstopperen til konkurrenten «Slugworth». Men «Charlie» har et hjerte av gull og leverer tilbake Gobstopperen til Wonka til tross for hva pengene kunne ha ment for ham. «Slik skinner en god gjerning i en urettferdig verden», sier Wonka, som forklarer at dette var en test for å finne et godt barn.

«Wonka» innrømmer at han var på jakt etter en erstatter, og at i tillegg til sjokoladen, vil «Charlie» få overta hele fabrikken. De går så inn i glassheisen og skytes opp i luften, tilsynelatene for å leve lykkelige i alle dager.

Manuset[rediger | rediger kilde]

Produsentene av filmen ble enige om at filmen skulle lages som en barnemusikal, og at bokens forfatter, Roald Dahl, skulle skrive filmmanuset. I tillegg ble den uerfarne manusforfatteren David Seltzer bragt inn som ukreditert bidragsyter. Dahl hadde skrevet manuset på en slik måte at det ble vanskelig å lage film av, med datidens teknologi. Det ble gjort flere endringer i historien for at den skulle bli til en god film. Mest merkbart er selvfølgelig musikknumrene.

En utfordring regissør Stuart kom over, var det slaveri-liknende portrettet av umpa-lumpaene i romanen, som i originalutgaven ble beskrevet som svarte, pygmeliknende afrikanere som var bragt over for å jobbe for den hvite Herr Wonka. I filmen er disse endret til en ny rase med orange hud og grønt hår, hjemmehørende i Loompaland. Originaltittelen på filmen ble også endret for å promotere Quaker Oats' nye sjokolade (se neste avsnitt), og ved å skifte fokus fra Charlie til den eksentriske godterimakeren ble tittelen på filmen Willy Wonka and the Chocolate Factory (orig. Willy Wonka og sjokoladefabrikken)

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Ideen om å gjøre romanen Charlie og sjokoladefabrikken til film, kom da regissør Mel Stuarts 10 år gamle datter leste boken og spurte sin far om å lage film av den. Stuart viste så boken til produsent David L. Wolper, som akkurat på den tiden var i samtaler med Quaker Oats Company vedrørende introduksjonen av en ny sjokolade. Wolper overbeviste firmaet, som ikke hadde noen form for erfaring fra filmindustrien fra før, til å kjøpe rettighetene og finansiere filmen i den hensikt å promotere en ny «Quaker Oats Wonka Bar».

Rollene og studio[rediger | rediger kilde]

Regissør Mel Stuart og produsent David Wolper ignorerte Dahls ønske om å hyre den britiske komikeren Spike Milligan til hovedrollen som Willy Wonka. De vurderte først Joel Grey, en Broadway-sanger og danser, som ble valgt bort pga. at han var liten. Det ble holdt auditions i en hel uke på New Yorks Plaza Hotel helt til Hollywood-skuespiller Gene Wilder kom inn, og øyeblikkelig ble valgt til å spille Wonka. Produsentene samarbeidet med casting directors i New York, London og München for å finne skuespillere til å spille barna og deres foreldre. Dverger og småvokste fra hele verden ble funnet for å spille umpa-lumpaene.

Filmen ble innspilt i München, Tyskland, fordi det var signifikant billigere enn Hollywood og settingen passet godt for «Wonka»s fabrikk.

Innspillingen startet 31. august 1970 og var ferdig 19. november 1970.

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Rolle Skuespiller
Willy Wonka Gene Wilder
Charlie Bucket Peter Ostrum
Bestefar Joe Jack Albertson
Fru Bucket Diana Sowle
Herr Sam Beauregarde Leonard Stone
Violet Beauregarde Denise Nickerson
Herr Salt Roy Kinnear
Fru Teevee Nora Denney
Mike Teevee Paris Themmen
Fru Gloop Ursula Reit
Veruca Salt Julie Dawn Cole
Augustus Gloop Michael Bollner
Bill, godteributikkeier Aubrey Woods

Musikk[rediger | rediger kilde]

Originalmusikken og sangene ble komponert av de britiske låtskriverne Leslie Bricusse og Anthony Newley. Soundtracket ble lansert i 1971.

Sangene i den rekkefølgen de kommer i filmen:

  1. »The Candy Man» – Fremført av Aubrey Woods (en popversjon med Sammy Davis, Jr. oppnådde førsteplass på Billboard Hot 100 i 1972)
  2. »Cheer Up, Charlie» – Fremført av Diana Sowle (regissør Mel Stuart angrer at denne rolige sangen ble inkludert i filmen, og har fått den kuttet bort fra flere fjernsynsvisninger)
  3. »(I've Got A) Golden Ticket» – Fremført av Jack Albertson og Peter Ostrum
  4. »Pure Imagination» – Fremført av Gene Wilder (cover-versjoner er laget av flere artister, i den senere tid gruppene Smoking Popes og Maroon 5. Sangen er tungt samplet i Mariah Careys »I Still Believe» Pure Imagination Remix.)
  5. »Oompa Loompa Doompa-De-Do» – Fremført av «umpa-lumpa»ene
  6. »The Wondrous Boat Ride» – Fremført av Gene Wilder
  7. »I Want It Now!» – Fremført av Julie Dawn Cole

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]