Enid Blyton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En blå plakett på huset hvor hun bodde 1920-24[1].

Enid Mary Blyton (født 11. august 1897 i East Dulwich, død 28. november 1968 i Hampstead) var en engelsk barnebokforfatter, blant annet kjent for fortellingene om Noddy og for de 21 bøkene i Fem-serien. I alt skal hun ha skrevet mer enn 700 barnebøker og 10 000 noveller[2].

Liv[rediger | rediger kilde]

Hun vokste opp i Londons forsteder, med en far som forlot familien da hun var i tenårene. Uoverensstemmelser med moren gjorde at Enid selv flyttet ut kort tid etter[2]. Hun var en dyktig pianist som ung, med avbrøt musikkutdannelse for å ta lærerutdannelse.

Hun giftet seg i 1924 med Hugh Alexander Pollock (1888–1971), som arbeidet i hennes forlag. I 1943 giftet hun seg på nytt, med legen Kenneth Fraser Darrell Waters, som hun hadde hatt et forhold til i to år. Hun ble enke i 1967, fikk like etter alzheimers sykdom, og døde i pleiehjem året etter. Hun hadde to døtre med sin første ektemann, og de har svært ulike oppfatning om moren. Den eldste, Gillian har et positivt bilde av moren, mens den yngste, Imogen, er kritisk: «The truth is Enid Blyton was arrogant, insecure, pretentious, very skilled at putting difficult or unpleasant things out of her mind, and without a trace of maternal instinct. As a child, I viewed her as a rather strict authority. As an adult I pitied her.»[3] Imogen har skrevet en biografi om moren.

Bøker[rediger | rediger kilde]

Hun debuterte i 1922 med barnediktsamlingen Child Whispers[4], og etablerte seg raskt som en effektiv bidragsyter til ulike magasin og tidsskrifter. I den tidligste delen av forfatterskapet handlet det ofte om alver, feer og lignende eventyrfigurer.

Forfatterskapet inneholder mange sjangre: gjenfortellinger, fagbøker og fortellinger. Fortellingene kan grupperes i tre grupper etter sine miljø: light fantasy med alver og feer, kostskole-fortellinger og barnedetektiv- og adventurefortellinger. De mest kjente bøkene i fantasysjangeren er The Faraway Tree-serien på fire bøker (1939–1951)[5][6]. Blant kostskolebøkene er mange lagt til Malory Towers eller til St Clare's.

Hennes bøker om barnedetektiver og barn på spennende eventyr er samlet i serier[7] som Fem-serien[8], Mysterie-serien, De hemmelige sju[9] og Eventyrbøkene[10].

Den første av de 24 bøkene om Noddy utkom i 1949. Noddy er en trefigur som bor i Lekeland, sammen med eventyrfigurer og antropomorfe dyr. Det har vært produsert flere serier med barnetv-program om Noddy, de første allerede i 1955.

Bøkene har svært stor utbredelse, men allerede mens hun levde ble bøkene vurdert kritisk. Kritikken var både stilistisk og rettet mot verdisyn og holdninger i bøkene. Blytons bøker har blitt kritisert for å ha et begrenset ordforråd og svært enkle setninger, formelpreget handling og stereotype karakter.[11] Samtidig er det også pekt på at denne enkelheten kan ha bidratt til populariteten og utbredelsen.[12] Kritikere har også pekt å at bøkene er rasistiske, kjønnsdiskriminerende, preget av fremmedfrykt, nedlatenhet overfor arbeiderklassen[2][13] og ukritisk gjenspeiler fordommene i hennes egen oppvekst.[11] Særlig er det pekt på at det å være fremmed, eller særlig sigøyner[14], var tilstrekkelig til å være en mistenkelig person, og sannsynligvis en forbryter. Mange av bøkene gis nå ut i reviderte versjoner hvor spor av fremmedfrykt, kjønnsdiskriminering og referanser til fysisk avstraffelse er omskrevet eller fjernet.[12]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Fjernsynsfilmen Enid (2009) var en skildring av hennes liv, med Helena Bonham Carter i hovedrollen.[15][16] Carter mottok Emmy-prisen for rollen.

Det gis ulike opplysninger om hvor mange språk hun er oversatt til, men det er svært mange. I Frankrike ble Fem-serien svært populær, og det ble skrevet egne oppfølgere på fransk.

Det er laget mange kino- og fjernsynsproduksjoner av bøkene hennes; mest om Noddy og fem-serien.[17]

Enid Blyton Society ble etablert i 1995.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ english-heritage.org.uk
  2. ^ a b c Julia Eccleshare. Beatrix Potter to Harry Potter, portraits of children’s writers. National Portrait gallery, 2002. ISBN 1-85514-342-9
  3. ^ Gyles Brandreth (31. mars 2002). «Unhappy Families». Melbourne: The Age. Besøkt 9. mai 2013. 
  4. ^ en:Child Whispers
  5. ^ en:The Faraway Tree
  6. ^ enidblytonsociety.co.uk The Faraway Tree
  7. ^ enidblyton.net
  8. ^ en:The Famous Five (series)
  9. ^ en:The Secret Seven
  10. ^ en:The Adventure Series
  11. ^ a b Peter Hollindale og Zena Sutherland. «Internationalism, Fantasy, and Realism (1945–1970)». I: Children’s Literature, an illustrated history. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3
  12. ^ a b Peter Hunt. An Introduction to Children’s Literature. Oxford University Press, 1994. ISBN 0-19-289243-6
  13. ^ "When Blyton fell out of the good books". The Sydney Morning Herald. 21 November 2005.
  14. ^ Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
  15. ^ (en) Enid i Internet Movie Database
  16. ^ BBC Press Release
  17. ^ (en) Enid Blyton i Internet Movie Database
  18. ^ enidblytonsociety.co.uk

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Enid Blyton – bilder, video eller lyd