Slaget om Hellas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tysk artilleri som fyrer løs under fremrykning gjennom Hellas.

Slaget om Hellas, også kjent som Operasjon Marita, tysk Unternehmen Marita,[1] er navnet på et slag under den andre verdenskrig som skjedde på det greske fastlandet og i sørlige Albania. Slaget ble utkjempet mellom allierte styrker (gresk og britiske) og aksemaktene (det nasjonalsosialistiske Tyskland, fascistiske Italia og Bulgaria). Med slaget om Kreta og flere sjøslag er slaget om Hellas betraktet som en del av en større del av krigen i Egeerhavet i løpet av Balkan-kampanjen under den andre verdenskrig.

Slaget om Hellas er sett på som en fortsettelse av den gresk-italienske krig som begynte da italienske tropper invaderte Hellas den 28. oktober 1940. I løpet av uker ble italienerne drevet ut av Hellas og greske styrker presset på for å erobre det meste av sørlige Albania. I mars 1941 feilet et større italiensk motangrep og Tyskland var tvunget til å komme italienerne til hjelp.

Operasjon Marita begynte den 6. april 1941 da tyske tropper invaderte Hellas via Bulgaria i et forsøk på å sikre de sørlige flankene. Kombinerte greske og britiske styrker kjempet tilbake med stor iherdighet, men hadde i stor grad færre soldater og færre kanoner, og forsvaret brøt sammen. Athen falt den 27. april. Britene greide å evakuere rundt 50 000 tropper[2] Den greske kampanjen endte i en rask og fullstendig tysk seier i og med erobringen av KalamataPeloponnes. Det hele var over i løpet av 24 dager. Uansett, både tyske og allierte myndigheter har uttrykt deres respekt og beundring for den tapre motstanden fra de greske soldatene.

En del historikere har ansett den tyske kampanjen i Hellas som avgjørende i for årsakene til krigens forløp da slaget om Hellas fatalt forsinket angrepet på Sovjetunionen. Andre historikere har opprettholdt at den tyske kampanjen ikke hadde noen innflytelse på å sette i gang Operasjon Barbarossa, og karakteriserte den britiske intervensjon i Hellas som en håpløs forpliktelse, en «politisk og sentimental beslutning» eller faktisk en «avgjort strategisk fadese».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Blau, George E. (1986) [1953]: The German Campaigns in the Balkans (Spring 1941) (nytt opptrykk). Washington DC: United States Army Center of Military History. CMH Pub 104-4. Side 82
  2. ^ Kildene er ikke enige i antallet soldater fra Storbritannia og det britiske samveldet. I henhold til britiske kilder ble 50 732 soldater evakuert, jf. Duncan, George: More Maritime Disasters of World War II, og i henhold til eksempelvis McClymont W. G. (del av New Zealands offisielle historie om Den andre verdenskrig) ble 50 172 soldater evakuert, jf. Long (1953), 182–183 (PDF); McClymont (1959), 486

Se også[rediger | rediger kilde]