Quentin Tarantino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Quentin Tarantino
Quentin Tarantino
Ved premieren for Grindhouse i Austin i mars 2007.
Født Quentin Jerome Tarantino
27. mars 1963 (51 år)
Knoxville, Tennessee, USA
Aktive år 1987
IMDb IMDb
Best Original Screenplay
1994 Pulp Fiction (with Roger Avary)
2013 Django Unchained
Best Screenplay
1995 Pulp Fiction
2013 Django Unchained
BAFTA-priser
Best Original Screenplay
1994 Pulp Fiction (med Roger Avary)
2013 Django Unchained

Quentin Jerome Tarantino (født 27. mars 1963 i Knoxville i Tennessee) er en amerikansk regissør, skuespiller, produsent og manusforfatter. Han vant Oscar for manuset til Pulp Fiction, som også ble nominert til beste film. På filmfestivalen i Cannes samme år vant han Palme d'Or for filmen.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Tarantino ble født i Knoxville i Tennessee. Faren Tony Tarantino er en italiensk-amerikansk skuespiller og musiker. Mora hans, Connie McHugh, arbeidet som lege. Like etter Quentins fødsel, giftet mora seg med musikeren Curt Zastoupil, som Quentin utviklet et sterkt forhold til. Han startet i barnehage i 1968. Tre år senere flyttet familien til El Segundo i Los Angeles, hvor Tarantino gikk på Hawthorne Christian School. Bare 14 år gammel skrev han sitt første filmmanus, The Amazing Adventures of Mr. Lee. Som 16-åring mislykte han å fullføre utdannelsen ved Narbonne High School i Harbor City, California, og begynte på skuespillerskolen James Best Theatre Company i stedet. Dette skulle influere Tarantinos senere karriere.

I 1984 begynte Tarantino å arbeide på en videobutikk. Han ble en god venn av filmskaperen Roger Avary, som han senere arbeidet sammen med. Samtidig som han studerte skuespillerkunst ved Allen Garfield's Actors' Shelter i Beverly Hills, begynte han å konsentrere seg om manusskriving.

De hensynsløse[rediger | rediger kilde]

Etter at Tarantino møtte filmprodusenten Lawrence Bender på en Hollywood-fest, ble han oppfordret til å skrive et manus. Resultatet ble gangsterthrilleren De hensynsløse (1992) som hadde urpremiereSundance filmfestival, hvor den ble nominert til juryprisen. Det er en dialogpreget ransfilm som satte standarden for det vi har sett av Tarantino i senere år. Skriveprossessen tok bare tre og en halv uke, og Bender videresendte manuset til regissøren Monte Hellmann, som hjalp Tarantino med å sikre finansieringen. Skuespilleren Harvey Keitel fikk lese manuset og bidro økonomisk, co-produserte filmen og spilte en av hovedrollene.

Natural Born Killers[rediger | rediger kilde]

Det andre manuskriptet til Tarantino var Natural Born Killers. Regien gikk til den mer anerkjente og erfarne Oliver Stone, som gjorde flere forandringer i manuset som Tarantino ikke likte. Dette resulterte i at Tarantino kritiserte manuset.

Pulp Fiction[rediger | rediger kilde]

Som følge av suksessen med De hensynsløse, ble Tarantino tilbudt en rekke prosjekter, inkludert Speed og Men in Black, men han dro i stedet til Amsterdam for å arbeide med manuset til Pulp Fiction, som gav han både Gullpalmen og Oscar for beste originalmanus i 1994. Pulp Fiction regnes av mange som hans beste verk. Ikke nok med at den hjalp Tarantino med å klatre enda høyere på rangstigen i Hollywood, men den fikk nytt liv i karrieren til hovedrolleinnehaveren John Travolta.

Four Rooms og From Dusk Till Dawn[rediger | rediger kilde]

Etter Pulp Fiction bestemte Taranino seg for å regissere et segment i episodefilmen Four Rooms (1996). Segmentet han sto bak var "The Man from Hollywood", som er en hyllest til TV-serien Alfred Hitchcock presenterer. Denne episodefilmen fikk lunken mottakelse av både publikum og kritikerkorpset.

Tarantino var både manusforfatter og skuespiller i Robert Rodriguezs From Dusk Till Dawn (1996), som møtte blandet kritikk og førte til to oppfølgere, hvor Tarantino og Rodriguez bare opptrådte som eksekutive produsenter.

Jackie Brown[rediger | rediger kilde]

Tarantino regisserte sin tredje film i 1997. Jackie Brown bygger på Elmore Leonards roman Rum Punch. Quentin var bestemt på at han måtte filmatisere en av den nevnte forfatterens bøker, uansett om den ble bra eller ikke. Han har sagt at det var noe han følte han måtte gjøre. Filmen er en hyllest til blaxploitationfilmer, og hadde Pam Gier i hovedrollen, som spilte i en rekke filmer innen den nevnte sjangeren på 70-tallet. Etter dette gikk Tarantino opp på Brodway-scenen i Wait Until Dark av Frederick Knott.

Kill Bill-trilogien[rediger | rediger kilde]

Tarantino hadde planer om å lage krigsfilmen Inglourious Basterds, men prioriterte trilogien Kill Bill (lansert i henholdsvis 2003 og 2004) i stedet. Disse to filmene er hevnfilmer med sterke assosiasjoner til Wuxia (kinesisk kampkunst), den japanske filmretningen Jidaigeki, spaghettiwestern og italienske grøssere (giallo). Den todelte filmserien er basert på figuren «The Bride» og et plott som Tarantino og Kill Bill-skuespillerinne Uma Thurman utviklet under innspillingen av Pulp Fiction. I 2004 returnerte Tarantino til Cannes filmfestival for å bidra som jurypresident. Kill Bill kunne dermed ikke delta i konkurransen, men ble vist i sideprogrammet som en 3 timer lang versjon bestående av begge de to filmene i serien. Gullpalmen gikk dette året til Michael Moores kontroversielle dokumentar Fahrenheit 9/11.

Sin City og Grindhouse[rediger | rediger kilde]

Tarantino ble kreditert som gjesteregissør i neo noir-filmen Sin City (2005), regissert av Frank Miller og Robert Rodriguez.

Sistnevnte arbeidet sammen med Tarantino i filmen Grindhouse (2007), som består av to separate filmer i én. Rodriguez regisserte filmen Planet Terror, mens Tarantino sto for Death Proof. Disse to filmene ble satt sammen til en dobbelfilm som fulgte etter hverandre på kinoene. I Norge og andre ikke-engelskspråkelige land ble Grindhouse lansert som to filmer, der Planet Terror og Death Proof fikk hver sine visninger.

Inglourious Basterds[rediger | rediger kilde]

I 2009 fullførte Tarantino filmen Inglourious Basterds etter at han hadde arbeidet med manuset i nærmere ti år. Filmen hadde premiere ved Cannes-festivalen. En noe omarbeidet utgave fikk senere vanlig kinopremiere i september 2009.

Django Unchained (2012)[rediger | rediger kilde]

På våren 2011 ble det kjent at Tarantinos neste film ville bli en spaghettiwestern, med navn Django Unchained. Det er også bekreftet at Tarantino vil fortsette samarbeidet han hadde med Christoph Waltz i Inglourious Basterds, og har gitt han en rolle i filmen. Filmen hadde premiere i slutten av 2012 i USA (Norge: 18. Januar 2013), to år før Kill Bill: Vol. 3, som lenge var antatt å bli hans neste filmproduksjon. Tarantino fullførte manuset 26. april 2011, men noen foreløpig innspillingsdato er ikke kjent.

Framtid[rediger | rediger kilde]

Det har også gått rykter om at Tarantino planlegger oppfølgere til Kill Bill-trilogien, samt en film hvor to figurer fra De hensynsløse (Vic Vega) og Pulp Fiction (Vincent Vega) møtes i samme film. Tarantino har tidligere uttalt at disse figurene egentlig er brødre – selv om de altså per dags dato har operert i to forskjellige filmer.

Plagiat?[rediger | rediger kilde]

De hensynsløse[rediger | rediger kilde]

Tarantino har flere ganger blitt kritisert for å ha plagiert scener og dialoger fra forskjellige filmer. Et eksempel på det er klimakset i De hensynsløse, som ligner mye på Ringo Lams City on fire. The Killing av Stanley Kubrick har gitt direkte innflytelse på strukturen (Lionel White, som skrev romanen som The Killing er basert på er kreditert i rulleteksten av De hensynsløse), mens påfunnet om fargebaserte kodenavn var tatt fra The Taking of Pelham One Two Three. Den berømte ørekutte-scenen i De hensynsløse minner om en scene fra Sergio Corbuccis spaghettiwestern Django fra 1966, hvor en mann får øret sitt kuttet av og deretter skutt.

Pulp Fiction[rediger | rediger kilde]

Don Siegels versjon av Ernest Hemingways The Killers har hatt stor innflytelse på Pulp Fiction, og adrenalinsprøyte-scenen ligner på en fortelling relatert Martin Scorseses dokumentarfilm American Boy: A Profile of Steven Prince. Dansescenen fra Pulp Fiction viser tydelige referanser til den mer kjente dansescenen fra Outsiderbanden av Jean-Luc Godard (Tarantinos produksjonsselskap A Band Apart gjenspeiler Outsiderbandens franske originaltittel Bande à part). Det siterte bibelverset dukker også opp i den japanske actionfilmen Karakte Kiba.

Jackie Brown[rediger | rediger kilde]

Introsekvensen i Jackie Brown er inspirert av introen i Manndomsprøven.

Kill Bill[rediger | rediger kilde]

Kill Bill Vol. 1 er til stor grad inspirert av Lady Snowblood av Toshiya Fujita. En av The Brides mange kampscener er nesten en direkte kopi av en lignende scene i Samurai Fiction av Hiroyuki Nakano. Superman-monologen i Kill Bill Vol. 2 er inspirert av et ordskifte fra Jules Feiffers bok The Great Comic Book Heroes, som Tarantino nevnte i et intervju med Entertainment Weekly i 2004.

Er det plagiat?[rediger | rediger kilde]

Det debatteres mye om man kan kalle slike referanser for plagiat. Tarantino har alltid vært åpen og lite unnskyldende om å bruke andres materiale i sine egne filmer. Da han ble konfrontert av spørsmålet om han stjeler fra andre filmer, sa han: "Jeg låner ideer fra andre gode filmer akkurat slik som alle store filmskapere gjør".

Kontroversiell[rediger | rediger kilde]

Tarantino er kjent for den omdiskuterte ultravolden i filmene sine. I en torturscene fra De hensynsløse blir en politimann bunnet fast til en stol, mens en gangster skjærer av ham øret, for så å tømme bensin over stakkaren og true med å sette fyr på ham. Pulp Fiction og Jackie Brown fulgte også i samme baner, og i Kill Bill-filmene er innholdet enda sterkere, men mindre realistisk. Her spruter blod meterhøyt fra avkappede hoder.

Annet enn regi[rediger | rediger kilde]

Selv om Tarantino først og fremst er regissør og produsent, har han også bidratt foran kamera. Spesielt blant filmer han har regissert selv, har Tarantino bidratt med små og store roller. I hans debutfilm, De hensynsløse, spiller han en av de seks bankranerne i rollen som Mr. Brown. I Pulp Fiction spiller Tarantino rollen som Jimmy, en gammel venn av Jules. En langt mindre rolle hadde Tarantino i Jackie Brown, der han har stemmen på en telefonsvarer.

Tarantino har også vært produsent, manusforfatter og medregissør i en rekke andre filmer.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Bare produsent: Killing Zoe (1994), Curdled (1996) og God Said, 'Ha!' (1998).

Bare skuespiller: Sleep With Me (1994), Destiny Turns On The Radio (1995), Desperado (1996), Girl 6 (1996), Little Nicky (2000) og TV-serien Alias (2001).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]